Leserne forteller
«Det er noe jeg må fortelle deg», sa hun. Så kom historien om kjæresten min
Han var kjekk, sosial og morsom å snakke med, så jeg forelsket meg umiddelbart.
Så ble jeg kjent med hans mørke side.
Overgangen ble voldsom da jeg var ferdig med skolen og flyttet til Oslo for å studere. Jeg var stille og sjenert og hadde problemer med å komme i kontakt med andre, så jeg følte meg ensom og lengtet hjem.
En dag kikket jeg tilfeldig bort på oppslagstavlen på studenthjemmet. Det skulle være fest i fellesrommet på lørdag. Kanskje dette var en sjans til å få kontakt med noen?
Jeg var vettskremt, men møtte opp med nyvasket hår og nytt antrekk. Til og med en flaske rødvin hadde jeg med. Vinen gjorde meg mindre sjenert, så jeg kom i snakk med dem som satt rundt meg.
Kvelden ble kjempefin. Jeg snakket mye med en jente som bodde på samme gangen som jeg. Hun virket veldig grei og sa at jeg bare måtte si ifra hvis jeg fikk problemer, hun studerte psykologi på tredje året.
Vinflasken var nesten tom da den kjekke gutten kom bort til meg. Vi danset og pratet resten av kvelden. Jeg var i den syvende himmel da jeg låste meg inn på rommet senere på natten, alene.
De neste ukene svevde jeg og var som i en annen verden. Gutten fra festen overøste meg med smigrende ord og gaver. Han tok meg med på restaurant, og for første gang følte jeg meg som kvinne. Mor og far merket også forandringen og var glade for min skyld.
De hadde vært bekymret over at jeg trivdes så dårlig. Det de ikke visste, var at nå ble det adskillig mindre med lesing og studier.
Les også (+): Det var en fremmed, full mann som fortalte sannheten om mannen jeg elsket
Sjalu kjæreste
Utpå ettervinteren sa jeg til kjæresten min at jeg lå etter med studiene og måtte bruke tid på å lese de kommende ukene. Da ble han smal i øynene.
– Ja vel, så du elsker meg ikke lenger, sa han.
– Selvfølgelig gjør jeg det, svarte jeg forfjamset. – Jeg sa bare at jeg må konsentrere meg om lesingen for å få en bra eksamen.
Det var som å snakke for døve ører. Han bare gjentok at jeg ikke elsket ham og at jeg sikkert hadde funnet en annen. Jeg gråt og forsikret om og om igjen at han var den eneste mannen for meg.
Vi lå sammen for første gang den kvelden. Egentlig hadde jeg mest lyst til å vente, men han maste om hvor viktig sex ville være for forholdet.
– Elsker du meg så høyt som du påstår, får du bevise det, sa han.
Jeg gråt da det var over og han hadde gått. Dagen etter kom han med roser og unnskyldninger. Jeg holdt fast på at jeg måtte bruke mer tid på studiene.
– Ja, selvfølgelig, jenta mi, svarte han og klemte meg.
De neste dagene bare leste jeg. Han ringte hver kveld for å høre om jeg var hjemme og hva jeg hadde gjort i løpet av dagen. Etter en ukes tid kom han på døren og hadde bestilt bord på restaurant samme kveld.
– Du fortjener en pause fra lesingen, smilte han.
Jeg ble smigret av omtenksomheten hans og gledet meg til en frikveld.
Men kvelden ble langt fra hyggelig. Fra vi gikk på trikken og til vi bestilte dessert, ble jeg utsatt for det reneste forhør.
Han ville vite hvem jeg hadde snakket med, hva vi hadde snakket om, hva jeg hadde gjort den siste uken. Jeg svarte så godt jeg kunne, men svarene mine utløste bare nye spørsmål. Plutselig hadde jeg fått nok.
– Hvis du skal holde på slik, går jeg hjem. Dette orker jeg ikke, sa jeg.
Han ba om unnskyldning og sa at han spurte fordi han elsket meg så høyt. Han ville ta del i alt som vedrørte meg. Igjen ble jeg smigret. Den kvelden elsket vi, og jeg følte at alt var bra.
En kveld jeg gikk ut på felleskjøkkenet for å lage meg en kopp te, var jenta jeg hadde pratet med på festen der. Vi hadde ikke snakket så mye sammen siden festen, nå satte vi oss med tekoppene og
hadde en hyggelig pratestund.
Tiden fløy, men da jeg to timer senere gikk inn på mitt eget rom, satt kjæresten min og ventet på meg.
– Jaså, du har tid til å prate med andre, men ikke med meg, sa han spisst.
– Jeg visste ikke at du var her. Jeg skulle bare lage meg en kopp te, og så traff jeg tilfeldigvis på en jente jeg ble kjent med på festen, stotret jeg.
– Én kopp! Jeg har sittet her og ventet i nesten to timer. Men nå har jeg avslørt deg i løgn, og løyet har du vel gjort hele tiden, freste han.
– Det er helt urimelig at du beskylder meg for løgn, sa jeg.
Da smalt det. Jeg fikk en knyttneve rett under øyet og falt bakover.
– Det er vel hun du har stått i med hele tiden, skrek han før han smelte igjen døren og forsvant.
Jeg ble sittende på gulvet i flere minutter før jeg klarte å komme meg opp. Neste dag dekket jeg blåmerket med brun krem, snek meg langs husveggene og ble ekstra lenge på universitetet.
Da jeg kom hjem, sto han utenfor og ventet. Han gråt og ba om unnskyldning. Han skulle aldri mer gjøre noe sånt.
Samtidig måtte jeg forstå at det var vondt for ham at jeg hadde tatt meg tid til å snakke med andre når vi to hadde hatt så liten tid sammen de siste ukene.
Jeg sa jeg forsto, men langt bak i hodet mitt var det noe som sa meg at dette var helt sprøtt. Likevel fikk han meg til å love at nå skulle jeg bare konsentrere meg om ham.
Han trengte ingen andre enn meg, og jeg burde ikke trenge andre enn ham. Det var slik et forhold skulle være, mente han.
Les også (+): Da datteren min kom hjem med kjærlighetssorg, var jeg overhodet ikke forberedt på det som kom
Psykopatoffer
Eksamen gikk utrolig nok bra. Det hadde gått bra for kjøkkenvenninnen min også, og hun skulle ut og feire med venninner.
Siden kjæresten min var hjemme hos foreldrene den uken, ble jeg med jentene ut. Det var en hyggelig gjeng med godt humør, og jeg følte meg mer levende enn jeg hadde gjort på lenge.
Da vi kom hjem til hybelhuset, begynte jeg plutselig å gråte. Venninnen min tok meg med inn til seg, og vi snakket sammen til neste dag.
Jeg fortalte om ensomheten jeg hadde følt, og om den sjalu kjæresten min.
– Det er noe jeg må fortelle deg, sa hun alvorlig da jeg var ferdig med å snakke.
Og så kom historien om kjæresten min, som tidligere hadde bodd på studenthjemmet i tre år og vært sammen med en sprudlende og sosial jente som var godt likt av alle.
Han hadde imidlertid vært like kontrollerende overfor henne som med meg, så etter hvert forsvant hun liksom mer og mer inn i seg selv. Hun ble gravid, og han forlangte at de skulle flytte hjem til hans foreldre.
Der skulle hun være med barnet. Det ville hun ikke. Hun ville fortsette utdannelsen når barnet var rundt året. Han var blitt rasende og hadde banket henne opp.
Min venninne hadde fortsatt kontakt med denne kvinnen. Hun og barnet bodde hos foreldrene i hjembyen hennes. Hun våget ikke å bo i egen leilighet og slet med angst.
– Jeg hadde håpet at det ikke skulle bli alvor mellom dere, slik at du slapp å merke hans vanskelige sinnelag, sa venninnen min, og da skjønte jeg at jeg måtte gjøre det slutt før det var for sent.
Men han ville ikke godta at forholdet var over. Den ene dagen kom han med roser, gråt og sa han hadde innsett at alt var hans feil. Han skulle forandre seg, og vi skulle få det så bra sammen.
Jeg holdt på å gi etter, men venninnen min hadde forberedt meg på at dette kunne skje, så jeg holdt på mitt. Den neste dagen sparket han inn døren min og skrek at alt var min skyld.
Tre netter senere våknet jeg av at han sto over meg. Han hadde klatret inn vinduet for å fortelle meg hvilken hore jeg var.
Jeg hylte og slo hånden i veggen. De andre på gangen visste hva som hadde skjedd tidligere, og skjønte hvorfor jeg banket og skrek. Jeg fikk låst opp døren, og de dro ham med seg ut.
Det var siste gang jeg så ham. Men det tok lang tid før angsten forsvant og jeg igjen kunne leve et normalt liv.
Venninnen min er nå psykolog, og sammen har vi stått i spissen for å danne en hjelpegruppe for psykopatofre.
Jeg kjenner igjen mange av reaksjonene deres. Jeg holdt jo på å binde meg til en psykopat selv. Jeg orker nesten ikke å tenke på hva som kunne skjedd, hvis jeg ikke var blitt advart.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
