Leserne forteller
Da datteren min kom hjem med kjærlighetssorg, var jeg overhodet ikke forberedt på det som kom
Jeg tenkte at det kom til å gå over.
Datteren min var i 20-årene år da hun traff kjæresten under en ferie i Madrid. Han var en norsk og fremadstormende kunstner.
Han hadde et stipend og skulle være i Madrid en måned. Min datters chartertur varte en uke, men hun droppet hjemreisen med venninnene.
Hun hadde lang sommerferie, var nyutdannet lærer og skulle begynne i sin første jobb samme høst.
I måneden som fulgte, fikk jeg flere begeistrede telefoner. Kjæresten var fantastisk. Hun hadde aldri visst at det gikk an å være så lykkelig. Kjæresten malte henne. Han fikk inspirasjon av å være sammen med henne.
– Vi er som skapt for hverandre. Endelig tror jeg på den store, udødelige kjærligheten, kvitret hun fra den spanske hovedstaden.
Vel hjemme igjen flyttet de to elskende sammen. Han hadde egen rommelig leilighet. Første søndag etter hjemkomsten inviterte jeg turtelduene på søndagsmiddag.
Kjæresten var både flott og sjarmerende, så jeg forsto godt at datteren min hadde falt for ham. Likevel fikk jeg en ekkel følelse.
Datteren min er en nydelig jente, og det virket som om kjæresten først og fremst var betatt av utseendet hennes. Han snakket hele tiden om hvor inspirert han ble av den frodige skjønnheten hennes, som han uttrykte det.
Datteren min på sin side elsket alt ved ham. Hud, hår, personlighet og ikke minst sjel.
Jeg la merke til at hver gang hun la ut om at de var tvillingsjeler og at de skulle dele resten av livet, brakte kjæresten samtalen tilbake til maling, estetikk og min datters skjønnhet.
– Det eneste som er evig for meg, er det jeg fester til lerretet, sa han.
Les også (+): Vi hadde aldri hatt problemer med leieboere før. Så flyttet en ung jente inn...
Dyp kjærlighetssorg
I månedene som fulgte, var det ikke stort vi så til ham. Han hadde ikke tid, sa datteren min, som stakk innom en gang iblant for å slå av en prat.
Kjæresten forberedte en utstilling. Det var datteren min som var gjennomgangsfiguren i bildene hans.
Flere timer pr. dag sto hun modell. Det var moro, og hun ville så gjerne hjelpe ham, men hun rakk omtrent ikke å forberede seg til sin egen jobb, og gamle venner så hun nesten ikke lenger.
– Men alt dette gjør ikke noe, for etter utstillingen skal vi bli sosiale igjen, sa datteren min.
Utstillingen høstet strålende kritikker. Ikke minst solgte bildene av datteren min svært godt. Kjæresten fikk flere interessante tilbud etterpå.
Blant annet fra en gruppe kjente malere i New York. De ville ha ham med i en felles utstilling de planla neste år. Dette medførte at han måtte flytte til New York for ett år.
– Da får jeg heller slutte i lærerjobben og finne meg noe å gjøre i New York dette året. For selvsagt vil jeg støtte ham, sa datteren min entusiastisk.
Men han trengte ikke lenger min datters støtte. Han ville være fri. Til New York ville han reise alene.
Den kvelden han hadde gjort det slutt, kom datteren min hjem til oss. Hun hikstegråt, og jeg satt og vugget henne i armene mine som jeg gjorde da hun var liten.
Etter bruddet var hun sykmeldt i flere uker. Hun bodde hjemme i denne tiden. Legen ga henne diagnosen depresjon. Hun betrodde oss at hun hadde vært gravid, men hadde tatt abort.
Ekskjæresten hadde klart å overtale henne til det. Hun hadde vært så glad for kjærlighetsbarnet. Men han hadde sagt at kjærlighetsbarnet kunne de få siden.
Nå passet det så dårlig, før utstillingen. Og datteren min hadde lystret. Han hadde jo rett. De hadde hele livet foran seg, sammen.
Da datteren min fortalte oss om barnet som nå aldri ville komme til verden, gråt hun så jeg ble redd. Jeg måtte ringe legevakten, som ga henne en beroligende sprøyte.
Datteren min begynte i jobb igjen etter to måneder, men hun ble boende hjemme hos oss, og hun måtte bruke medisiner for å klare hverdagen.
Den sterke, selvstendige jenta vår, som hadde bodd alene på hybel fra hun var 19 og som før hun traff ekskjæresten, snakket om å kjøpe seg egen leilighet, torde ikke lenger være alene.
Hun hadde tidligere vært en sosial, aktiv jente med gode venner og mange interesser. Det var vondt å være vitne til at hun nå trakk seg vekk fra alt.
Hun ville ikke være med på noe lenger, oppsøkte aldri venner, inviterte aldri noen hjem.
Les også (+): Det var en fremmed, full mann som fortalte sannheten om mannen jeg elsket
Innlagt på psykiatrisk klinikk
Det gikk to år. Hun fungerte på et vis. Hun hadde sluttet med pillene, klarte jobben sin bra og leide sokkelleiligheten i huset vårt.
Jeg syntes det var fint å ha henne der, for innerst inne var jeg fremdeles svært bekymret for henne.
Riktignok hadde hun tatt opp kontakten igjen med et par gamle venninner, og det hendte hun tok en tur i marka eller på byen med dem, men hun virket aldri glad.
Ekskjæresten bodde i New York fremdeles. Han gjorde det bra, og det hendte det sto om ham i aviser eller ukeblader, men datteren min snakket aldri mer om ham.
Det viste seg at jeg hadde god grunn for min bekymring.
En kveld forsøkte hun å begå selvmord.
Heldigvis oppdaget vi hva som hadde skjedd med en gang, og fikk henne til sykehus i hui og hast.
Dette ble et vendepunkt. Datteren min ble innlagt på psykiatrisk klinikk. Der fikk hun hjelp og samtaleterapi med flinke psykologer.
Da hun ble utskrevet etter fire uker, fortsatte hun som dagpasient og gikk i terapi. Hun var sykmeldt i ett år.
Det er så godt å se at samfunnsengasjementet og livsgleden hennes er i ferd med å vende tilbake, og hun går fortsatt til pyskolog.
Hun har meldt seg inn i en amatørteatergruppe, og i går hadde hun noen av vennene fra gruppen på besøk.
Det var fint å høre hennes trillende latter stige opp fra sokkeletasjen. Da kjente jeg hvordan engstelsen for datteren min begynte å slippe taket.
Jeg forsto at hun nå var i ferd med å ta livet sitt tilbake, det gode livet hun hadde i tiden før ekskjæresten. Endelig var kjærlighetssorgen over.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
