De blå sidene
Jeg lot meg blende av rikdommen hans
Det er først nå jeg kan innrømme, både overfor meg selv og andre, at jeg lot meg blende av Yngvars rikdom. Og først nå ser jeg at jeg holdt på å miste meg selv et sted på veien.
Gjennom mange år som alenemor hadde jeg måttet snu på hver krone og tenke meg godt om hver gang jeg gikk i butikken. Det er ikke til å legge skjul på at jeg drømte om å treffe en mann med penger.
For jeg trodde at livet mitt kom til å bli så mye bedre med tilgang på penger og status.
Mine to barn hadde flyttet hjemmefra da jeg møtte Yngvar på et utested. Han var i det gavmilde hjørnet og spanderte villig vekk drikkevarer på alle som satt i nærheten av bordet hans. Anledningen var at Liverpool hadde vunnet en viktig fotballkamp, og han var overlykkelig over at favorittlaget hans hadde spilt så bra.
Vi kom i prat utover kvelden. Han var godt beruset og la ut om hvor godt bedriften hans gjorde det. Jeg tenkte at Yngvars selvskryt bare var knyttet til alkoholen.
I tillegg ga han meg det ene komplimentet etter det andre, og jeg lot meg forføre både av ord og av champagneflaskene som kom på bordet.
Da han spurte om telefonnummeret mitt, ga jeg det til ham. Han lovet å ta kontakt, men da jeg dro hjemover, hadde jeg mine tvil om hvorvidt det kom til å skje.
Men allerede dagen etter tikket det inn en melding på mobilen, hvor Yngvar spurte om jeg ville være med på kino. Jeg takket ja, og slik startet forholdet vårt.
Drømmemann
I begynnelsen var ikke Yngvar så høy på seg selv. Han hadde behov for å prate om de nære ting, og det handlet om det dårlige forholdet han hadde til foreldrene sine og om hans to ekteskap, som hadde endt med skilsmisse.
Jeg lyttet til ham, og jeg koste meg virkelig med at han stadig kom med blomster og små gaver fra gullsmeden og inviterte meg med på dyre restauranter og helgeturer.
Jeg måtte nesten klype meg selv i armen for å forstå at jeg fikk oppleve alt dette. Og jeg skrøt til alle som orket å høre på, av den flotte, sjenerøse mannen jeg hadde funnet.
En slik livsstil, det var akkurat det jeg hadde drømt om, og nå kunne jeg få nesten alt jeg pekte på.
Det tok et halvt års tid før Yngvar ytret ønske om at jeg burde ha langt år. Han elsket kvinner med ekte, langt år, sa han, og jeg ville selvsagt være en av dem. Jeg, som alltid har hatt kort hår, sparte til langt hår.
Les også (+) Sjefen gjorde livet mitt til et mareritt
Stiletthæler
Det dukket opp flere slike ønsker etter hvert. Deriblant tente han på veldig høye stiletthæler, noe jeg aldri har gått med tidligere. Men jeg kjøpte flere skopar med slike hæler og øvde på å gå med dem.
Jeg syntes det var både vondt og slitsomt å ha dem på, men hvis det var det som skulle til for å gjøre Yngvar glad, så gjorde jeg det gladelig. Jeg tenkte på alt han ga meg og syntes ikke dette var så mye å gi tilbake.
Vi flyttet sammen etter et års tid. Jeg leide ut leiligheten min og flyttet inn i huset hans, som lå på den «riktige» adressen.
Jeg kjente på en indre stolthet, og jeg følte meg så heldig. Han ga meg frie hender til å pusse opp og innrede slik jeg ville.
Det han ga meg i fødselsdagspresang det året, var imidlertid noe som det var mest han som ønsket at jeg skulle ha, nemlig silikonpupper.
Vi hadde så vidt snakket om temaet, og hans forklaring på at han ønsket at jeg skulle få større bryster, var at jeg ville kle enda bedre de eksklusive kjolene som han ønsket å kjøpe til meg.
Som Yngvars samboer lå det også i kortene at jeg skulle ta meg av alt husarbeid og være vertinne for hans store selskaper med viktige forretningspartnere.
I takknemlighet over i det hele tatt å få lov til å være en del av livet hans, gjorde jeg som han sa.
I strid med mine egne prinsipper fikk jeg satt inn silikon i brystene, og jeg følte meg faktisk både sexy og fin. Det lange håret var uvant, og jeg hadde ofte lyst til å klippe det av meg, men jeg gjorde alt for å behage Yngvar.
Jeg hadde endret meg
I de første årene var jeg så blendet av all luksusen Yngvar ga meg, at jeg ikke så hva som skjedde.
Ikke før venninnene mine påpekte at jeg hadde endret meg radikalt etter at jeg ble sammen med Yngvar, og at det ikke var til det positive.
«Før var du jordnær og opptatt av det mellommenneskelige, men nå handler alt om å ta seg ut og ha de rette merkene på klær og vesker», sa de direkte til meg.
Jeg fnøs av det først og tenkte at de var misunnelige.
Allikevel gjorde det inntrykk på meg. Det tok litt tid før det gikk opp for meg at de hadde helt rett. Jeg var blitt et produkt av Yngvars ønsker. Jeg var ettergivende og konfliktsky i mitt forhold til Yngvar, i frykt for å miste alle godene jeg hadde fått tilgang på.
Han hadde fortalt hvor kranglete eksene hans hadde vært, og jeg gjorde alt for ikke å fremstå som dem. Jeg var heller enig med Yngvar i det meste, fremfor å fremme mine egne meninger og holdninger.
Til slutt kom jeg frem til at jeg levde i et slags skuespill, hvor jeg ikke kunne være meg selv. Og det første jeg gjorde for å markere mitt egentlige jeg, for å se Yngvars reaksjon, var å klippe håret mitt kort.
Da han så meg med kort hår, ble Yngvar sint.
Han mente at jeg ikke respekterte ham og sa at jeg så helt forferdelig ut. Han sa også at jeg representerte ham, og da burde jeg holde meg til hans retningslinjer.
Les også (+) Stemoren min manipulerer alle
Tålte ikke mostand
Dette ble begynnelsen på en rekke krangler, hvor jeg fikk se hvem Yngvar egentlig var.
Han likte å bestemme, han skulle til enhver tid ha rett i alle diskusjoner, han var vant til å kjøpe alt han ønsket og trengte, og han taklet ikke å bli mentalt utfordret. Da kom han til kort, fordi han levde så overfladisk og ikke var vant til å hanskes med mennesker på andre måter enn å dra frem kredittkortet.
Det endte med at jeg brøt ut av forholdet.
Heldigvis hadde jeg leiligheten min stående. Det var jeg sjeleglad for da jeg flyttet ut og kunne gå tilbake til mitt normale og helt alminnelige liv.
Jeg har lært mye av dette forholdet, og jeg har ikke lenger noen illusjoner om hvor fint det er å ha masse penger tilgjengelig. Det ga meg ingen ekstra glede, når alt kom til alt.
Men det er en grei erfaring å ha med seg videre, med vissheten om at jeg aldri mer kommer til å utslette meg selv for å tilfredsstille en manns ønsker og ideer.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
