Å fortelle tante det vi visste om mannen hennes, er noe av det vanskeligste jeg har gjort

Min kjære tante Inger ble enke bare 38 år gammel. Mannen hennes omkom i en bilulykke. De to hadde vært svært lykkelige sammen, og jeg håpet at tante med tid og stunder ville finne en ny mann som var like god som min onkel.

Etter hvert dukket Rune opp. Mer om ham senere.

Onkel hadde vært fantastisk, og mamma sa alltid at det var få slike som ham. Det fantes likevel et skår i gleden for de to. De fikk ingen barn.

– Vi har jo dere, sa tante og siktet til oss nieser og nevøer.

De to tok seg mye av oss helt fra vi var små, og de ga oss mange fine opplevelser. Tante var selvfølgelig helt knust da onkel døde.

Vi prøvde å støtte henne så godt vi kunne, men hun klarte ikke å se noen mening med noe lenger. Etter hvert innså hun likevel at hun måtte komme seg videre, men latteren og gleden var borte.

Det hadde gått to år da Rune dukket opp. Familien var nok litt skeptisk da tante presenterte ham for oss. Han var nesten ti år yngre enn henne, men han var utadvendt og morsom og fikk frem smilet og latteren hennes igjen.

Han var svært oppmerksom mot henne, og vi så hvordan hun blomstret opp. Det var godt å se henne lykkelig igjen. Det gikk ikke lang tid før han flyttet inn hos henne.

Da tante hadde bursdag, dro jeg hjem til henne med en blomsterbukett. Hun var akkurat ute et ærend, fortalte Rune, men jeg måtte for all del komme inn og vente for hun var straks tilbake.

– Du får gå på kjøkkenet og finne en vase til blomstene, sa han. – Du vet best hvilken som passer.

Jeg fant en vase og sto og fylte vann i den da jeg hørte Rune komme inn bak meg. Plutselig la han hendene i et fast grep rundt meg, og med munnen inntil øret mitt mumlet han:

– Du ligner tanten din, du, men du er enda deiligere.

Jeg vred meg unna mens jeg prøvde å le det bort.

– Nå får du gi deg, sa jeg, – du er da altfor gammel for meg.

I det samme møtte jeg blikket hans, og uttrykket i øynene hans skremte meg. Jeg rygget unna og nærmest flyktet ut i stuen.

Skjelvende satte jeg buketten på bordet. Jeg torde hverken snu ryggen til ham eller møte blikket hans. Jeg følte ubehag i hele kroppen.

Heldigvis kom Inger like etterpå. Da var han lik seg selv igjen og ble den oppvartende gentlemannen jeg kjente fra før. Jeg prøvde å oppføre meg naturlig, men fant en unnskyldning for ikke å bli lenge. Jeg gikk med en ubehagelig følelse resten av dagen.

Jeg følte meg flau og ekkel. Hadde jeg oppført meg på en måte som hadde fått Rune til å tro at jeg var interessert i ham?

Vi hadde jo ledd og tøyset mye, men det hadde aldri vært noe mer enn uskyldig moro.

Episoden plaget meg i flere dager etterpå. Skulle jeg fortelle det til noen? Burde jeg si det til tante?

Nei, dette måtte jeg holde for meg selv. Jeg ville ikke ødelegge for noen. Dessuten la jeg sikkert for mye i det som skjedde. Det var jo tross alt ganske uskyldig.

Les også (+): – Før dat­te­ren min døde, ringte hun og avslørte en hemmelighet

Uvel

Rune oppførte seg som om ingenting var skjedd i tiden etterpå, men jeg hadde vanskelig for å opptre naturlig i hans selskap. Da han og tante giftet seg noen måneder senere, prøvde jeg å vise en glede jeg ikke følte.

Enkelte andre syntes nok også det hadde gått vel fort med de to. Men det så ut som de var lykkelige sammen, og jeg passet på ikke å være alene sammen med Rune.

Jeg merket at han fulgte meg med blikket av og til, og når jeg møtte øynene hans, kunne han smile og blunke til meg som om vi hadde en hemmelighet sammen. Det gjorde meg uvel.

Det hadde gått et års tid etter bryllupet da jeg fikk høre noen rykter. En venninne fortalte at Rune var svært nærgående mot et par ungjenter som jobbet på kafeen i nærheten. Han skulle også ha sendt dem slibrige tekstmeldinger.

Vanligvis hørte jeg ikke på rykter, men nå tenkte jeg på det jeg selv hadde opplevd, og jeg visste at dette var sant. Jeg var flau på Runes vegne og sint og såret på tantes. Dette fortjente hun virkelig ikke.

Dette måtte jeg snakke med noen i familien om. Jeg tok det opp med Torunn, kusinen min.

Hun svarte spontant at det ikke forbauset henne:

– Han har prøvd seg på meg et par ganger også, glapp det ut av henne.

Den første gangen hadde hun reagert som jeg og ledd det bort. Andre gangen hadde han kommet på henne bakfra, lagt armene rundt henne og tatt et fast grep om brystene hennes.

Torunn hadde reagert instinktivt, snudd seg rundt og fiket til ham for så å flykte ut av rommet. Siden hadde han ikke nærmet seg henne.

– Jeg orker ham ikke, sa hun.

Jeg fortalte selvfølgelig også hva jeg hadde opplevd, og vi diskuterte hva vi burde gjøre. Konklusjonen ble at vi fikk vente og se. Å snakke med ham var uaktuelt, og å gå til tante og fortelle både hva vi hadde opplevd, og om ryktene vi hadde hørt, syntes like umulig.

Vi fikk snart høre flere rykter. Rune var stadig ute på byen, flørtet vilt og forsvant ofte sammen med en kvinne utpå kvelden.

En jente kunne fortelle at når tanten min hadde nattevakt på sykehuset, tilbrakte Rune ofte natten hos en ung alenemor som bodde i nærheten av henne.

Nå måtte tante Inger få vite sannheten. Hun skulle ikke bli holdt for narr på denne måten.

Torunn og jeg oppsøkte henne da vi visste at hun var alene hjemme, men da vi kom dit, skinte tante om kapp med solen.

Hun kunne fortelle oss at hun var gravid. Endelig skulle også hun få oppleve den store lykken å bli mor. Rune var like glad, fortalte hun og viste oss en bukett røde roser han hadde gitt henne. Jeg følte meg kvalm. Hvordan gikk det an å oppføre seg slik?

Hva slags mann var han egentlig? Det ble umulig for oss å si noe. Vi kunne ikke drepe gleden hennes. Torunn gråt på vei hjem.

– Dette kan jo aldri gå bra, mente hun, – det er jo bare et tidsspørsmål før hun får vite sannheten om ham. Hun er over 40 år og kommer til å bli alenemor. Vi burde ha snakket med henne for lenge siden.

Les også (+): Jeg trodde Egil var den rette og drømte om familie. Ingenting kunne forberedt meg på det som skjedde

Livet er merkelig

Jeg, som var noen år eldre, tenkte litt annerledes. Dette var kanskje tantes eneste sjanse til å bli mor. Barnet ville bli en stor trøst for henne og gjøre det lettere å komme over Runes svik. Jeg håpet bare Rune ikke ville bli avslørt før barnet var kommet til verden.

Tante var ikke ung lenger, og jeg var redd et slikt sjokk kunne være skadelig. Ryktene rundt Rune stilnet, og han var mer kjærlig og omsorgsfull overfor tante enn noen gang før.

Jeg begynte å tro at han hadde forandret seg, at det å skulle bli pappa hadde gjort ham voksen. Torunn bare fnyste.

– Så godtroende du er, sa hun, – sånne menn forandrer seg ikke.

Gleden var likevel stor da tante fødte en nydelig, velskapt datter. Rune fremsto som verdens stolteste pappa, og familien skrøt av hvor flink han var med den vesle datteren.

Men da nyhetens interesse var over, overlot han det meste av ansvaret til tante, og fant atter trøst hos andre. Men nå hadde vi fått nok. Folk snakket, og vi følte at tante ble ydmyket på det groveste.

Å gå til henne og fortelle det vi visste, er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Til å begynne med hadde hun vanskelig for å tro oss, men etter hvert som vi snakket, skjønte hun at vi sa sannheten.

Tante hadde nok hatt sine mistanker.

Det var blitt mange forklaringer og utflukter etter hvert. Nå viste hun en besluttsomhet som overrasket oss. Rune fikk beskjed om å flytte på dagen.

Det er mange år siden dette skjedde nå. Tante har greid seg godt alene med datteren, Rune har ikke stilt mye opp. Det finnes en ny mann i livet hennes nå, men denne gangen tar hun det med ro.

Vi får aldri vite om det var rett av oss ikke å fortelle henne det vi visste på et tidligere tidspunkt, men når jeg ser hvordan stoltheten og kjærligheten lyser ut av øynene hennes når hun ser på datteren, angrer jeg ikke på at vi ventet.

Jeg kan ikke la være å fundere over hvor merkelig livet er iblant. Hvorfor skulle ikke tante Inger oppleve å få barn med sin første mann, som hun elsket over alt på jord?

Da ville hun kanskje ikke forhastet seg slik med sitt neste ekteskap. Skjebnens veier er uransakelige.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Jeg tilga aldri pappa. Så kom beskjeden om at han lå på dødsleiet

Da vi ble skilt, tok jeg et valg som nesten ingen forsto