Tre attentatplaner kunne alle endret historiens gang
Georg brukte ett år på planen som skulle ta livet av Hitler. Da dagen kom, gikk det fryktelig galt
Georg Elser brukte ett år på å forberede bombeattentatet som skulle stanse Hitler. Tilfeldigheter gjorde at han mislyktes.
Sikkerheten lå 25 meter foran Georg Elser. Eksplosjonen han flyktet fra, hadde ennå ikke skjedd. Alt var vel forberedt og gjennomtenkt.
Og likevel gikk alt skeis for Georg Elser (36) − mannen som i ett år hadde jobbet målrettet for å ta livet av Adolf Hitler og redde verden før «Der Führer» fikk gjort mer skade.
Tilfeldigheter gjorde at tyske grensevakter pågrep attentatmannen før attentatet fant sted. Et attentat som ved en tilfeldighet ble mislykket fordi offeret hadde forlatt åstedet like før.
Nazistisk merkedag
Tidspunktet for Elsers attentat − 8. november 1939 − var ikke tilfeldig valgt: På årsdagen for Hitlers berømte «ølkjellerkupp» i 1923 arrangerte nazistene markeringer for «bevegelsens martyrer» i München. Datoen var én av de viktigste dagene i den nazistiske kalenderen der både partiledelse og vanlige medlemmer mobiliserte.
Denne kvelden ville praktisk talt hele ledelsen i nazipartiet for en kort stund være samlet på et lite område i Bürgerbräukeller, åstedet for kuppforsøket i 1923. Dermed fikk Elser en enestående mulighet til å rydde ikke bare Hitler, men også Göring, Goebbels, Himmler og resten av nazi-eliten av veien med ett slag.
Smadret bygningen
Dagen opprant med dårlig vær. Adolf Hitler kunne konstatere at tåken lå tykk utenfor vinduene hans i München. Det passet dårlig med Hitlers planer. Han ville kjapt tilbake til Berlin for å følge utviklingen i den to måneder lange okkupasjonen av Polen og for å lede forberedelsene til et angrep på Frankrike.
Tåken utelukket retur til Berlin med fly. Tog var eneste alternativ. Avgang München Hauptbahnhof: 21.30. Der Führers årlige minnetale i Bürgerbräukeller måtte fremskyndes. Hitler holdt sin tale, og forlot 2–3000 feststemte tilstedeværende klokken 21.07.
Det var en strek i regningen for Georg Elser.
13 minutter senere, 21.20 lød et voldsomt smell fra Bürgerbräukeller.
Da røyken og støvet hadde lagt seg, lå syv mennesker døde og 63 skadde igjen. Én av de skadde døde kort tid senere. Bygningen var nesten totalt falt sammen.
Raskt forsto arrangørene at eksplosjonen skyldtes en bombe, gjemt inne i en søyle bak podiet hvor Hitler like før hadde holdt sin tale.
Dersom «Føreren» hadde holdt seg til den opprinnelige tidsplanen, ville både han og de som sto like ved talerstolen nokså sikkert vært blant de døde.
Elser hadde planlagt attentatet i nesten ett år. Bomben hadde han plassert en uke tidligere. I god tid hadde han plassert tidsutløseren. Og så slo alt feil på grunn av noe så prosaisk som været.
Hatet Hitler
Johan Georg Elser, født 1903, ble av omgivelsene sett på som en stille, men ganske omgjengelig ung mann. Egentlig var han ikke så interessert i politikk. I ungdommen gikk han med i det kommunistiske kampforbundet Rød Front samtidig som han var medlem av en konservativ historieforening. Og selv om han var personlig kristen, var han ikke medlem av noe kirkesamfunn.
Men den unge snekkeren hadde en velutviklet rettferdighetssans.
Etter Hitlers maktovertagelse ble han en innbitt motstander av nazismen. Under en naziparade gjennom hjembyen Königsbronn i 1938, nektet han å gjøre hitlerhilsen. Og da en kollega påpekte at det kanskje var mest fornuftig å gjøre som alle andre, svarte han at «det gir jeg blaffen i».
Elser mente at arbeiderklassen hadde fått det dårligere under nazismen, i motsetning til hva nazistene hevdet i sin propaganda. Arbeideren kunne ikke lenger skifte jobb slik de ønsket, Hitlerjugend hadde tatt kontrollen over barneoppdragelsen, folks trosfrihet var borte. Hitlers opprustning ville uvegerlig føre til en ny storkrig.
På denne tiden sa Elser til en venn at Tysklands eneste vei til et bedre styre, var at noen tok på seg å fjerne det nåværende regimet. Vennen spurte om han var gått fra vett og forstand, og påpekte at dette var umulig å gjennomføre for et enkeltmenneske.
Elser svarte at han uansett hadde tenkt å prøve.
8. november 1938 dro Elser til München for å rekognosere. Han kom seg inn i Bürgerbräukeller, og han så straks at lokalet var det beste stedet for et attentat mot Hitler og resten av naziledelsen under ølkupp-markeringen året etter.
Lite visste Elsner om at den 22-år gammel sveitseren Maurice Bavaud var i byen for å bruke samme anledning til et sitt eget forsøk på å ta livet av Hitler.
Hamstret sprengstoff
Elser tok jobb som sveiser på Waldenmaier-fabrikken i den vesle byen Heidenheim. Her klarte han å skaffe seg en lunte og 250 eksplosiver.
Våren 1939 begynte han å jobbe i et steinbrudd, hvor han fikk tak i ytterligere 100 eksplosiver og 125 fenghetter. Elser satte så sammen en bombe og en mekanisme som styrte tidspunktet for detonasjonen.
Nå begynte den vanskeligste delen av planen: Mellom august og november snek Elser seg mer enn 30 ganger inn i Bürgerbräukeller. Hver kveld klokken 21 dukket han opp for å spise kveldsmat. Etterpå snek han seg opp på galleriet, der han gjemte seg i et bankettrom til baren stengte. Først da kunne han begynne å arbeide med å hule ut en søyle midt i lokalet.
Pågrepet før smellet
Elser fikk aldri høre nyhetsmeldingen om attentatet − og at Hitler unnslapp. Han var allerede pågrepet: Klokken 20.45 − 35 minutter før eksplosjonen, var han blitt stoppet av to grensevakter, 25 meter før grensen til Sveits i byen Konstanz. Da grensevaktene gikk igjennom Elsers eiendeler, fant de verktøy, notater, bombeskisser, fenghetter og interiørbilder fra Bürgerbräukeller.
Gestapo i grensebyen ble varslet, og forhør igangsatt. Klokken 23, mens avhørene pågikk, kom de første meldingene om attentatet i München. For Elser bar det rett tilbake til München, og deretter til Berlin.
Natt til 14. november tilsto Elser at det var han som sto bak. Han bygde også en identisk kopi av bomben for å underbygge sin historie om at han ikke hadde hatt medhjelpere.
Ønsket om å kunne dokumentere at han var alene om attentatet, var trolig forklaringen på utstyret grensevaktene fant i lommene hans før det smalt.
Storpolitisk spill
Denne forklaringen passet nazistene dårlig: Elser var en vanlig tysker. Bortsett fra en ungdommelig kommunismeflørt, hadde han ingen av tegnene på det nazistene hadde definert som «undermåls».
Han var praktisk talt avholdsmann, ikke seksuelt utagerende, og pleide ikke kontakt med jøder. Tvert imot var han akkurat den typen flittig arbeiderklasse-mann som utgjorde ryggraden i nazipartiet.
Hitler og Goebbels nektet derfor å tro at dette var handlingen til én enkelt mann: Elser måtte i det minst ha blitt «forført» av noen utenfra.
Goebbels planla en stor propagandakampanje som skulle knytte Georg Elser til den britiske regjeringen. Samme dag som attentatforsøket hadde nemlig den tyske etterretningstjenesten bortført to britiske agenter i den nederlandske byen Venlo. Disse ble nå beskyldt for å ha hjulpet Elser på oppdrag av den britiske regjeringen.
Dagen etter attentatet hadde partiavisen Völkischer Beobachter en forside med overskriften «Føreren unnslapp ved et mirakel». Attentatet ble også brukt av nazistene som unnskyldning for å slå ned på indre opposisjon.
Privilegert til det siste
Georg Elser ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og ble sittende i fire og et halvt år, i påvente av at tyskerne vant krigen og attentatmannen kunne brukes som hovedperson i en høyprofilert prosess. Han ble plassert blant prominente fanger, fikk disponere tre celler, mottok ekstra matrasjoner og fikk daglig besøke leirens barberer. Mot slutten av krigen ble han flyttet til Dachau ved München, der han den 9. april 1945 ble drept med et nakkeskudd.
Hitler hadde husket å gi ordre om at denne fienden ikke skulle slippe unna.
Reddet av tilfeldigheter
Det siste av tre attentatforsøk mot Adolf Hitler resulterte kun i en sprengt trommehinne og en skadet høyre arm hos Der Führer.
Attentatet som fant sted i kommandosenteret Wolfsschanze helt øst i Tyskland 20. juli 1944, var iscenesatt av oberst Claus von Stauffenberg. Planen gikk ut på å ta livet av Hitler og deretter sette inn en ny regjering som allerede var klar.
Tilfeldigheter gjorde at attentatet mislyktes: Møtet der attentatet skulle finne sted, var blitt flyttet fra en underjordisk bunker til en brakke, der trykket fra eksplosjonen kunne finne veien ut gjennom vinduer og dører. Vesken som inneholdt bomben ble flyttet fordi noen oppleve at den sto i veien. Dessuten var det bare én av to bomber som gikk av.
Oberst Stauffenbergs operasjon mislyktes da nyheten om at Hitler hadde overlevd attentatet ble spredd over radio. Medsammensvorne viste seg også nølende til å aksjonere før det var for sent.
Stauffenberg og fire andre offiserer ble henrettet raskt.
Prøvde seg året før
Maurice Bavaud (22) ville skyte Hitler på åpen gate.
Sveitseren Bavaud hadde bestemt seg for å redde verden fra katastrofe, sitt hjemland fra tysk invasjon og friheten til den tyske katolske kirke. Men gjennomføringsevnen var ikke like imponerende.
Attentatet skulle gjennomføres i München under markeringen av «Ølkjellerkuppet» i 1938, ved hjelp av en mindre pistol. Bavaud antok at han måtte så tett på Hitler som seks-syv meter for at et skudd skulle være dødelig. Men da Hitler passerte i front for opptoget, hadde han beveget seg over mot den andre siden av gaten. Sivilister havnet i skuddlinjen. Bavaud lot pistolen bli i lommen.
Kort tid etter ble han pågrepet og dømt for å snike på toget. Gestapos interesse var likevel tent. Etter lange og harde avhør tilsto 22-åringen attentatplanene. 18. desember 1938 ble han dømt til døden for høyforræderi og henrettet i Berlin i mai 1941.
Siste kjente attentatforsøk mot Hitler var «Operasjon Valkyrie», iscenesatt av offiserer i Wehrmacht i juli 1944. Også det feilet.
