Telefonkioskens historie
Irriterte menn skrev leserinnlegg fordi damene brukte for lang tid i telefonen
Husker du de røde telefonkioskene? Myntene vi måtte putte på apparatet – og den spesielle lukten inne i den lille boksen i metall? Fortsatt har den en stor plass i hjertet til mange.
I 1933 ble den aller første telefonkiosken satt opp i Norge. Det skjedde på Akershuskaia i Oslo, nedenfor Akershus festning.
Etter hvert skulle det dukke opp røde kiosker over hele landet, i store byer, små tettsteder og i de minste avkroker. På det meste var det 6000 operative telefonkiosker samtidig.
Fikk vite om fødsel i telefonkiosken
I telefonen ga vi små og store beskjeder, gjorde avtaler med kjæresten eller skravlet med en venninne.
Da Jan Arhaug (52) kom til verden i Ålesund i 1968, var det nettopp i en telefonboks at pappa Torbjørn fikk vite at fødselen var i gang.
Telefonkiosken
Høsten 1932 utlyste Telegrafverket en arkitektkonkurranse om ny telefonkiosk i Norge. Bergenseren Georg Fredrik Fasting var nyutdannet arkitekt, og 29-åringen vant hele konkurransen av de 93 innsendte bidragene.
Juryen falt for Fastings forslag: «Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av oppgaven, så vel teknisk som estetisk sett vel gjennomarbeidet», mente juryen.
Torbjørn jobbet som montør i E-verket og var ute for å reparere kraftlinjer denne dagen. Det var ingen mobiler eller personsøkere på den tiden, men den vordende faren fant en telefonkiosk ved kraftlinjene som han ringte fra mange ganger.
– Pappa skjønte at noe var i gjære da han ikke fikk kontakt med mamma på fasttelefonen hjemme, forteller Jan til Norsk Ukeblad.
Da begynte Torbjørn å ringe jevnlig til sykehuset i stedet, og til slutt fikk han den hyggelige beskjeden om at han var blitt pappa. Torbjørn kastet seg i bilen for å møte sønnen.
Denne historien fikk Jan høre mange ganger i oppveksten.
– For pappa, mamma og meg vil det nok alltid vekke ekstra gode minner når vi ser en av de røde telefonboksene.
Les også: Slik var bilferien før i tiden
Lange køer utenfor
Telefonboksene var populære og ble brukt av alle. Erna Sved Nergård forteller at hun fant et postkort som hun sendte til sin mamma i 1965. «Kan du være i telefonkiosken ved Fossvik fredag klokken 5, for da ringer jeg.»
– Så gikk jeg til denne kiosken ved fergeleiet og ringte klokken fem. Og hun var på plass.
Mange steder ble det lange køer utenfor, og det resulterte i leserinnlegg i avisene der menn raste over at kvinner brukte altfor lang tid i telefonen.
Les også: (+) Rett før mamma døde, fortalte hun sannheten om pappa
Ringte gratis i minus 30
Gamle historier forteller også at telefonkiosker i indre Troms ikke klarte å ta betalt når gradestokken krøp ned til under 30 minusgrader. Det benyttet barna seg av og ringte en rekke ukjente nummer i Storbritannia slik at de fikk muligheten til å praktisere litt engelsk – helt gratis!
På 1960- og 1970-tallet var det fremdeles mange som ikke hadde telefon hjemme, og det var opptil to års ventetid for å få en telefon. Men utover 1980-tallet ble det stadig færre som puttet på mynter for å slå et nummer i en telefonkiosk.
På slutten av 1990-tallet begynte dessuten mobiltelefonen å bli allemannseie. Telenor begynte derfor å fjerne kiosker rundt i landet som ikke lenger ble brukt.
Det ville imidlertid ikke bygda Bjørke i Hjørundfjorden i Møre og Romsdal ha noe av. Da ryktene om at Telenor var på vei for å hente den kjære telefonkiosken deres sommeren 1997, gikk de til aksjon. De lenket fast telefonkiosken sin med kjempestore steiner.
Det var ikke snakk om at telefonkiosken deres skulle fjernes! Først hadde bygda mistet butikken sin, så postkontoret. Nå var det nok!
Og aksjonen førte frem. Telefonkiosken står der den dag i dag. Den er nå én av de 100 telefonkioskene over hele landet som nå er vernet og skal stå på samme plass for evig tid.
Det var i 2007 at listen over de 100 verneverdige ble utarbeidet. I alle Norges fylker vil du finne flere vernede kiosker. Telefonkiosken på Majorstuen i Oslo var den som hadde summetonen lengst her i landet, men i juli 2016 døde lyden ut også her.
Nå har mange av de fredede fått et nytt liv som en såkalt
lesekiosk. Du forsyner deg med en av bøkene der og setter en annen tilbake.
Les også: – Avlys ferien! Nå er jeg så LEI av å stå for alt på hytta
Plutselig stod en telefonkiosk på gårdsplassen
Heidi Borgen (52) har alltid vært fascinert av den røde telefonkiosken, og da hun rundet 50 år, fikk hun en stor overraskelse av sin kjære.
– Vi feiret dagen min med hagefest med familie og venner. Plutselig ble noen av gjestene veldig opptatt av at jeg måtte holde meg innerst i hagen. Da ble nemlig den innpakkede telefonkiosken levert med traktor uten at jeg ante det, forteller Heidi til Norsk Ukeblad.
Da ektemannen Gudmund Jørgensen tok henne med ut på gårdsplassen, gjettet hun det med én gang da hun så størrelsen på gaven.
– Da jeg pakket den opp, så jeg at den var helt nyoppusset og fin. Gudmund hadde kjøpt den og pusset den opp i all hemmelighet.
Heidi, som bor i Hokksund i Øvre Eiker kommune i Viken, ble veldig glad for gaven, og den lille røde får mye oppmerksomhet.
– Naboene synes det er morsomt, og noen bruker den som et kjennemerke når de skal forklare folk hvordan de skal finne frem, forteller Heidi.
– For oss er det ren nostalgi. Vi vokste jo opp med telefonkioskene. Det er morsomt å ta vare på noe som har forsvunnet fra bybildet, mener hun.
Les også: Dette bildet er helt unikt
Pusset opp telekiosk
Det er flere som har skaffet seg sin helt egen telefonkiosk.
– Det er blitt en greie for meg å samle på gamle ting, forteller Stian Røste (39) til Norsk Ukeblad.
Han ønsket seg en telefonkiosk og prøvde seg med en annonse på Finn.no. Der fikk han napp. En fyr som hadde jobbet i Televerket, hadde faktisk en han kunne kjøpe.
Stian kjørte fra Sandvika til Rjukan, stroppet telefonkiosken fast på hengeren og kjørte hjem.
– Den var i dårlig forfatning. Jeg visste at det var et prosjekt som måtte jobbes med. Platene var hele, men fargen var dårlig.
Han brukte en del timer på å vannslipe hele kiosken for å få bort ujevnheter. Etter litt tid klarte han å finne frem til riktige fargenyanser og begynte å male rødt, svart og sølv på telefonkiosken.
Stian har bosatt seg i Lier og skal snart flytte telefonkiosken fra låven og ut på gårdsplassen. Planen er å lage et eget museum på eiendommen med retro gjenstander.
Telefonkiosken hans er fra 1976, men han vet ikke helt hvor den har vært i drift. Kiosken kjøpte han i 2016, og tre år senere gikk han til anskaffelse av en annen type telefonkiosk.
Nå går han rundt med en telefonkiosk i blekk nederst på leggen.
– Jeg ville ha noe som ikke alle andre har!
Og på Akershusstranda står fortsatt landets aller første telefonkiosk, godt vedlikeholdt og malt mange ganger.
Lurer du på om kiosken hos deg er vernet? Her kan du se oversikt over vernede telefonkiosker.
Denne saken ble første gang publisert 07/07 2021, og sist oppdatert 07/07 2021.
