Under ruinene av spionstasjonen er det fortsatt hemmeligheter av det utrolige slaget
Antennekupplene på Teufelsberg var var Vestens ører over jernteppet, omgitt av gjerder, forbud og mystikk. Fortsatt råder mystikken rundt spionfjellet i Berlin. For under det forlatte anleggene skal det visstnok være flere hemmeligheter fra Den kalde krigen. Johnny Haglund har sjekket.
I de hvite kuplene på Teufelsberg er det som om man fortsatt kan høre ekkoet fra en tid hvor DDR var innenfor synsvidde og Sovjetunionens tilstedeværelse utenfor bygrensen var utvilsom. På fjellet som hever seg over landskapet og Tysklands hovedstad Berlin, hviler fortsatt en atmosfære av kald krig, adgangsforbud, spionasje og frykt for hva kommunistpamper kan finne på.
Høye gjerder og store skilt med advarsler er det første som møter de som kommer hit. Mens spionanlegget på toppen av Teufelsberg er overlatt til forfallet og grafitti-malere, blir besøkende i området fortatt overvåket. En rekke kameraer er plassert på eiendommen. Underlig. For hva er det de egentlig beskytter eller er redde for? Avlyttingsanlegget på Teufelsberg er historie. Her har ingen hemmelige operasjoner og internasjonal spionasje foregått på flere tiår.
Eller?
Begravde naziskolen
Da Hitler formelt ble utnevnt til Tysklands kansler i 1933, bestod området vest for Berlin av myr og gjørme. Men Hitlers grandiose plan for Berlin inkluderte en militær-teknisk høyskole der Teufelsberg ligger i dag. Han satte sin sjefarkitekt Albert Speer på jobben. Byggingen kom aldri lenger enn de massive vegger som ble reist. Til gjengjeld var veggene så massive at de allierte måtte gi opp å rive dem etter krigen.
Løsningen ble isteden å begrave hele bygningen. Og fyllmasser fantes det nok av i nærområdet; ruinene av rundt 400 000 i stykker-bombede hus og hjem fra krigsherjede Berlin. I lang tid ble det daglig transportert opptil 800 lastebillass med rester fra utbombede bygninger. Og de som gjorde jobben, var hovedsakelig kvinner. Trümmerfrauen (ruin-damene), holdt på her fra 1950 til det siste lasset i 1972.
Deretter ble det lagt på jord, trær ble plantet og i dag er det vanskelig å se forskjellen på Teufelsberg og en naturlig ås av samme høyde. 120 meter over havet, og 80 meter over den omkringliggende Gründewald, står det lille, kunstige fjellet, oppkalt etter en liten innsjø der kun nakenbading er tillat. Området ble raskt en populært rekreasjonsområde for berlinerne. I 1955 ble til og med en hoppbakke anlagt på Teufelsberg.
Men den spektakulære delen av historien startet i 1961.
Det store øret
Under Den kalde krigen lå et delt Berlin omgitt av Sovjet-kommunismens utstillingsvindu DDR. Vest-Berlin der USA, Storbritannia og Frankrike styrte, var ikke bare en frihetens øy midt inne i det kommunistiske Øst-Europa, men også en fremskutt vestlig base bak jernteppet. Frykten for et angrep var stor på begge sider av grensen mellom øst og vest. Tid var en avgjørende faktor. Jo før man kunne oppdage fiendtlige trekk fra motstanderen, dess bedr kunne man forberede et svar.
De første årene etter 2. verdenskrig brukte de vestallierte derfor flittig mobile lyttestasjoner i Vest-Berlin. Mot slutten av 1950-tallet oppdaget at de at det var bedre mottak og dekning fra toppen av Vest-Berlins høyeste punkt Teufelsberg. De første mobile enhetene stod her i juli 1961. Permanente fasiliteter fulgte i 1963, og gradvis vokste Field Station Berlin til å bli en av Vestens største spionstasjoner og viktigste etterretningsanlegg noensinne.
USM 620 Kilo, som anlegget også ble kjent som, var en del av det verdensomspennende Echelon, historiens største elektroniske spionnettverk. Hver kuppel inneholdt enorme satellittantenner og det mest sofistikerte spionutstyret den tiden kunne by på. Herfra kunne vestmaktene drive storstilt avlytting, herfra kunne de
blokkere og forstyrre radiosignaler i øst. I tre skift, døgnet rundt jobbet på det meste 1500 mennesker med å avlytte og analysere østtysk og russisk kommunikasjon under den kalde krigen.
Ifølge den tidligere politimannen Reinhard von Bronewski, som jobbet med Berlin-brigaden og hadde nær kontakt med Teufelsberg-militærpoliti og høytstående tjenestemenn, var sovjeterne «forbanna over at Det store øret» i Vest-Berlin til og med kunne plukke opp fisene deres».
Det kunstige fjellet lå i den britiske sektoren av Berlin, og offisielt samarbeidet britene og amerikanerne om spioneringen. Men samarbeidet var alt annet enn knirkefritt. Mange hevder GCHQ (Storbritannias etat for signaletterretning) i praksis gjorde det NSA (USAs forvaltningsorgan for signaletterretning og kryptering) ba dem om.
Men så snudde alt.
Jernteppet falt
I 1989 falt Berlinmurens fall. Partipampenes tid i Øst-Tyskland tok slutt nærmest over natten. Russiske ord som glasnost og perestrojka ble allemannseie på begge sider av det forfalne jernteppet. Spiontoppen i Berlin hadde brått mistet sin misjon.
− Folk pakket og dro, skriver von Bronewski i sin bok «The Border Patrol» fra 2002.
De siste spionene forlot anlegget i 1992. Frem til 1999 ble anlegget benyttet i Berlins flysikringstjeneste. Siden har det stått ubenyttet.
Men det finnes dem som hevder noe helt annet.
− Dette er vanskelig å diskutere siden vi fortsatt er bundet av den tidens taushetsplikt, har Lew McDaniel, fra West Virginia, USA, sagt. Han var stasjonert ved Teufelsberg som språkekspert mellom 1968 og 1971. I et intervju med nettstedet Abandoned Berlin la han til;
− Mens NSA innrømmer at de hadde en tilstedeværelse i Berlin, er detaljer fortsatt skjult.
Enkelte kilder hevder at NSA i all hemmelighet bygde tunnel i det kunstige fjellet. Og at denne blant annet gikk ned til det begravde militærakademiet hvor Hitler der la den grunnsteinen i 1937. Noen hevder også at denne tunnelen var en underjordisk rømningsvei, mens en tredje teori hevder tunnelen ledet – og fortsatt leder – til en underjordisk ubåtbase, 220 kilometer fra det som var den nærmeste havnebyen i vest.
For ordens skyld kommenterer McDaniel noen av disse påstandene i intervjuet fra 2015;
− Det er mange av dem (teorier), noen nøyaktige og noen ikke. Men nei; ingen underjordisk ubåttunnel og ingen hemmelige rømningstunneler.
Men Teufelsberg og fjellets historie byr uansett på ekstra god grobunn for spekulasjoner og mystikk.
Og mer mystikk skulle det bli i 2007, om enn men på en annen måte.
Lynch nesten lynsjet
Filmskaper David Lynch, mannen bak blant annet Twin Peaks, har siden 1990-tallet praktisert en meditasjonsteknikk med røtter i indisk filosofi. Andre som er knyttet til bevegelsen er Maharishi Mahesh Yogi The Beatles og sangeren Donovan Leich.
Sistnevnte og Lynch fant hverandre, og sammen ønsket de å bygge The Invincible Donovan University (det uovervinnelige Donovan-universitetet) flere steder i verden – også i Berlin. Universitetet skulle ha transcendental meditasjon som en viktig del av lærerplanen.
Under et foredrag på Berlins vitenskapssenter Urania i 2007, presenterte Lynch ideen om å bygge et Invincible Donovan University på toppen av Teufelsberg. Ideen falt ikke akkurat i god jord. For det første, forventet publikum et foredrag om filmindustrien. For det andre, hadde Lynch med seg en kontroversiell gjest denne dagen: Emanuel Schiffgens, en meditasjonsguru som titulerte seg selv som rajaen av Tyskland. Iført hvit kappe og en gyllen krone kunngjorde Schiffgens:
− Vi er her for å grunnlegge universitetet i det uovervinnelige Tyskland − en ny æra i Tysklands historie.
Svaret kom umiddelbart fra salen:
− Det var vel hva Hitler hadde planer om.
Schiffgen svarte bekreftende:
− Ja, men dessverre lyktes han ikke.
David Lynch ilte til mikrofonen og la til:
− La oss bare se på det på denne måten: Det er en ny verden nå.
Men så ny var verden ikke i Tyskland. Og dermed var prosjektet dødt. Det var nesten så Lynch slo følge med ideen, for i Berlin oppsto lynsjestemning. Det får være måte på hva slags hemmeligheter ruinfjellet skal skjule.
