40 år siden VM-historiens styggeste overfall
Fotballens styggeste overfall: Han var mer forhatt enn Hitler
I noen uker sommeren 1982 var en tysk landslagskeeper i fotball Frankrikes mest forhatte mann.
Enkelte øyeblikk i VM-historien er som frosset i tiden. Alle fotballelskere som har levd en stund kan se de ikoniske bildene for seg: Pelé på gullstol i Mexico. Maradona på samme sted, på driblingsferd gjennom det engelske forsvaret.
Og Toni Schumacher, som nesten tok livet av Patrick Battiston i semifinalen av VM i 1982, men som ikke ble utvist. Han fikk ikke engang frispark mot seg. Schumacher fikk stå i mål kampen ut.
Mer enn det: Han reddet til sist det avgjørende straffesparket som sendte Vest-Tyskland, og ikke Frankrike, til finalen. Aldri har fotballen virket mer urettferdig enn da. Bare tyskerne jublet.
Resten av verden lurte på om Battiston hadde klart seg.
Jåleri mot disiplin
Det er i sommer 40 år siden overfallet i Sevilla, i en fotballkamp som mange av oss fortsatt hardnakket vil hevde er den mest dramatiske som noen gang er spilt.
I dag er Frankrike en fotballstormakt. De stiller som regjerende verdensmester når VM starter i Qatar i november. Men i 1982 hadde de ennå ikke vunnet noe som helst.
Anført av lagkapteinen Michel Platini hadde franskmennene imidlertid fått frem et lekent landslag som hadde blitt noe av en publikumsfavoritt. Treneren, Michel Hidalgo, og Platini likte å snakke om «le beau jeu», det vakre spillet.
– Platini spiller førstefiolin i strykekvartetten på midtbanen, skrev en journalist.
De traff ikke tonene i åpningskampen mot England i Bilbao. Bryan Robson scoret i kampens første minutt, og England vant 3-1, men det viste seg å være et perfekt nederlag for Frankrike. Med storseier over Kuwait og uavgjort mot Tsjekkoslovakia gikk de videre som gruppetoer.
Det videre oppsettet i mellomspillet var raust mot Frankrike. Mens England, Spania og Vest-Tyskland barket sammen til mektige oppgjør i én gruppe, og Italia, Argentina og Brasil møttes i en annen, gikk Frankrike enkelt videre til semifinalen ved å slå Østerrike og Nord-Irland.
Der ventet Vest-Tyskland, naboen og erkerivalen gjennom århundrer med krig. Vest-Tyskland hadde vunnet VM i 1974 og EM i 1980, og kom ikke til Spania først og fremst for å underholde. Lavendelduftende jålefotball og midtbanesymfonier fikk være franskmennenes greie. Tyskerne kom for å vinne.
Het kveld i Sevilla
Scenen var satt. Klokka hadde blitt ni om kvelden 8. juli. Temperaturen i Sevilla hadde i sympati med spillerne falt noen grader fra sviende 37 tidligere på dagen. Frankrike hadde formidabel støtte i ryggen, også fra spanjolene. Tyskerne hadde rukket å gjøre seg upopulære etter «skandalekampen i Gijón». (se rammesak). I tillegg hadde de vært frekke nok til å slå ut Spania.
Dommer Charles Corver fra Nederland blåste i fløyta. Klaus Fischer tok avspark. Romantikken spilte i blått, realismen i hvitt. De britiske TV-kommentatorene påpekte umiddelbart kontrastene i stilarter.
– Det blir løse og ledige franskmenn mot disiplinerte tyskere.
Du kunne nesten høre det på navnene. Tigana, Giresse og Rocheteau hørtes ut som franske, lette viner. Dremmler, Briegel og Kaltz hørtes ut som kulelagerfabrikker.
Selveste Pelé hadde sagt det tydeligst:
– Tyskland er ti roboter og Rummenigge!
Men den store stjernen, Karl-Heinz Rummenigge, var ikke på banen. Han slet med en strekk under mesterskapet og satt på benken, som en joker. I stedet hadde unge Pierre Littbarski (22) fra Köln stått frem. Den lettbente teknikeren med hockeysveisen, av VM-bokforfatter Jon Michelet beskrevet som «en litt rusten, skranglete Audi» i den strøkne, tyske bilparken, dunket først et frispark i tverrliggeren. Noen minutter senere sendte han et lavt skudd forbi tre franskmenn og en sprellende keeper. 1–0.
Hissigpropp i buret
Sint sjeik og skandalekamp
Både Frankrike og Vest-Tyskland var involvert i kontroversielle kamper før semifinalen under VM i 1982.
* I det som er kjent som «skandalekampen i Gijón», møttes Vest-Tyskland og Østerrike i den siste kampen i det innledende gruppespillet. Forutsetningene var klare: Med tysk ett- eller tomålsseier ville begge gå videre, med bedre målforskjell enn Algerie, som hadde spilt sin siste kamp dagen før. Horst Hrubesch scoret med magen for Vest-Tyskland etter ti minutter, og resten av kampen ble en parodi, der ingen av lagene gikk i angrep. Dermed var Algerie, tross sjokkseier over tyskerne i åpningskampen, utslått.
* Frankrike slo Kuwait enkelt 4-1, men det burde vært mer. Et mål ble nemlig annullert etter at Kuwaits fotballsjef, sjeik Fahad, stormet inn på banen og diskuterte med dommeren. Giresse hadde scoret, men sjeiken protesterte heftig. Spillerne hans hadde stoppet opp på grunn et fløytesignal fra tribunen, målet kunne ikke godkjennes. Etter seks minutters kaos valgte dommeren, Miroslav Stupar, å annullere.
Frankrike svarte på den eneste måten de visste om. De angrep. Det gjorde de med så stor presisjon at selv tysk organisasjon ikke var nok. Til gjengjeld kunne Vest-Tyskland stadig gå til motangrep over vidåpne flater. Det haglet med skudd og sjanser i begge ender. En av Förster-brødrene veltet spissen Didier Six over ende, og Frankrike fikk et billig straffespark. Michel Platini utlignet til 1–1.
Iblant gikk det for fort. Genghini, den mest anonyme på den franske midtbanen, meide ned den fremadstormende Kaltz. Den andre Förster-broren landet et klønete karatespark i ryggen på Rocheteau, spissen med musketér-håret. I det tyske målet virket krølltoppen Schumacher bøs. Han fanget en ball, kranglet med Six og skjøv ham bryskt i bakken.
– Hva er det han holder på med? sa Patrick Battiston (25) til de andre på den franske innbytterbenken.
– En fascinerende omgang. Dette ligger an til å bli en klassiker, fastslo BBC da Corver blåste for pause.
Overfallet
Frankrike dominerte starten av 2. omgang. Det endret seg ikke, selv om Genghini måtte av med skade. Erstatteren, forsvarsspilleren Patrick Battiston, prøvde umiddelbart et skudd. Presset økte. Platini prøvde et nytt skudd. Ballen havnet på tribunen. De franske tilskuerne bak målet beholdt ballen. Schumacher virket irritert. Han gjorde en bevegelse mot tilskuerne, som om han hadde tenkt å mæle ballen hardt tilbake. Publikum pep.
Ganske nøyaktig ett minutt senere stjal backen Bossis ballen fra Dremmler på midtstreken. Bossis gjorde det mest fornuftige og spilte den raskt til Platini, som selvsagt visste nøyaktig hva han skulle gjøre med den. Han slo en perfekt pasning rett inn i den åpne korridoren foran innbytter Battiston, som var på sprang fremover inn i det tyske forsvaret.
– Der var det like folketomt som Champs d›Elysees klokka fem om morgenen, sa Battiston senere. Han så bare en skikkelse i rødt som nærmet seg fra andre kanten. Battiston skjønte at han ville nå ballen først. Han vippet den forbi den rødkledde. Så smalt det.
Tre blodige tenner fløy gjennom den varme Sevilla-kvelden.
Battiston deiset i bakken, og ble liggende livløs på ryggen. Han rakk aldri å se at ballen trillet på utsiden av den høyre stolpen.
Utspill fra mål
Lagene
Semifinale, VM 1982, Sevilla
Vest-Tyskland – Frankrike 3–3 eeo. Vest-Tyskland vant straffesparkkonkurransen.
Vest-Tyskland: Schumacher, Stielike, Kaltz, B. Förster, K-H. Förster, Dremmler, Breitner, Briegel (Rummenigge), Magath (Hrubesch), Littbarski, Fischer.
Frankrike: Ettori, Amoros, Janvion, Tresor, Bossis, Tigana, Giresse, Genghini (Battiston, Lopez), Platini, Rocheteau, Six.
Den utrusende Toni Schumacher var fire meter unna da Battiston traff ballen. Han fortsatte spranget med full kraft.
– Jeg skjønte jo at det ville smelle, så jeg prøvde å snu meg i luften, og ikke treffe ham med knærne, sier Schumacher selv. Han kom for sent, bommet på ballen og hadde allerede for stor fart til at det var mulig å stoppe opp, forklarte han.
Det tok syv minutter før Battiston ble båret av banen. Platini, lagkameraten fra Saint-Étienne, holdt den slappe hånden hans. Ifølge legene som undersøkte Battiston, kunne skadeomfanget sammenlignes med det fra en bilulykke. Utslåtte, knekte tenner, brist i flere ribbein og en brukket ryggvirvel.
Dommeren, Corver, gjorde ingenting. Han hadde fulgt ballen med blikket, og ikke sett kollisjonen. Han snakket med den skotske linjemannen, som også var usikker. «Jeg tror ikke det var med vilje», sa skotten.
Det ble hverken straffespark eller rødt kort. Bare koma og femmeter. Schumacher sparket spillet i gang igjen til øredøvende pipekonsert.
Tysk oppstandelse
Dramaet var bare halvveis. Lagene fortsatte å hamre løs på hverandre. Selv forsvarsspillerne dundret i angrep. Backen Briegel skjøt rett på målvakten Ettori. Backen Amoros skjøt rett i tverrliggeren.
– Ny sjanse. Ingen følger spilleren. Ser aldri ut som om noen gjør det, sa BBC-stemmen.
Det ble ekstraomganger i Sevilla. Etter to minutter banket digre Marius Tresor inn 2–1. Lille Alain Giresse prikket inn 3–1 via stolpen like etterpå. Schumacher var sjanseløs på begge. Verden pustet lettet ut. Det måtte da være nådestøtet for skurken?
Da tok tyskerne ut Briegel og satte inn robotenes sjef, Rummenigge. Det franske forsvaret hadde hele kampen slitt mot tre tyske angripere. Nå ble det fire. Først kom et skremmeskudd. Fischer headet inn et vakkert mål, men linjemannen vinket for offside.
Det var minst tre meter feil, ut fra TV-bildene. Tyskerne dvelte ikke ved slikt. Maskinene gikk. Rummenigge, med strekk i låret, strakk frem foten på et innlegg og reduserte til 2–3. Og fortsatt var det 20 minutter igjen. Sacre bleu, så sakte klokkene i Sevilla gikk.
Klaus Fischer dro ikke ut pinen i langdrag. Han brassesparket kjapt inn 3–3.
Forbrytelse og straffer
Slik kvelden hadde utviklet seg, virket uavgjort nesten uunngåelig og skjebnebestemt. Klart det måtte bli straffesparkkonkurranse. Hele Frankrike mot bøddelen Schumacher.
Det var aller første gang en VM-kamp ble avgjort på den måten. De fire første skytterne scoret. Så reddet Ettori et tamt forsøk fra Uli Stielike. Tyskeren brøt sammen, og falt på kne i tårer. Han fikk trøst av Littbarski, og reiste seg som Lasarus da Schumacher svarte med å redde straffen til Six. Littbarski selv scoret sikkert. Platini, som selv i dag synes semifinalen er den vakreste fotballkampen han noen gang spilte, gjorde det samme. Og Rummenigge, selvsagt. Fortsatt likt.
På lange, tynne ben gikk forsvarsspilleren Maxime Bossis frem til retterstedet. Schumacher hadde kastet seg til sin høyre side på alle de fem første straffene. Han gjør vel ikke det igjen? tenkte Bossis, forvirret. Han skjøt til venstre, hvor Schumacher allerede lå og ventet.
Kjempen Horst Hrubesch gikk frem og trillet inn sin straffe. Vest-Tyskland var klare for finalen. I den franske garderoben gråt spillerne som barn over urettferdigheten, fortalte Michel Hidalgo.
Hitler bedre likt
Schumacher bidro ikke til å dempe gemyttene. Han viste ingen tegn på anger. Etter kollisjonen gikk han aldri bort til Battiston. Han sto med ballen, og ventet på å ta femmeter, mens han tygget nonchalant på en tyggegummi. Rett etter kampen fortalte en journalist at Battiston hadde mistet fortennene.
– Bra, jeg skal betale kronene for ham, sa Schumacher.
I ettertid har han forklart at det var et uttrykk for lettelse over at det ikke hadde gått enda verre. Han sjekket ikke hvordan det gikk med Battiston, fordi den skadde spilleren var omringet av mange franske spillere, og det kunne bli bråk.
Av praktiske hensyn, tyskerne skulle videre til finalen i Madrid, ble det heller ikke besøk på sykehuset. En avis førte de to sammen i en pressekonferanse rett etter VM. En ukomfortabel Schumacher spurte hvordan det gikk. Battiston sa dårlig, men at han ikke bar nag. Han giftet seg dagen etter, haltende og tannløs.
De gamle motsetningene mellom landene blusset opp. President Mitterrand og forbundskansler Schmidt kom med en felles uttalelse og manet til fred og ro. Franske aviser presenterte meningsmålinger som viste at Schumacher var mer upopulær enn Hitler. Da landene møttes til kamp neste gang, i Strasbourg i 1984, hang det Schumacher-dukker fra galger på tribunen.
Siste skudd
Etter den kampen møttes Schumacher og Battiston i garderoben. De byttet drakter, kom til en slags forsoning. Senere samme år vant Frankrike sin første store tittel, EM. Battiston hadde slått tilbake.
I 1986 lå alt til rette for den ultimate revansjen. Igjen var det VM, igjen var det semifinale, denne gangen i Mexico.
Vest-Tyskland tok tidlig ledelsen, og det skjedde ikke stort før helt mot slutten. I siste spilleminutt kom en blåkledt fyr stormende inn i straffefeltet. Selveste Battiston. Skyt fyren inn i målet, skrek verden. Karma!
Fra litt skrått hold fyrte Battiston løs.
Karma? Pøh.
Skuddet gikk rett på Schumacher, som holdt ballen enkelt.
Slik gikk det etterpå: Merket for livet
Hendelsen i 1982 har preget livene til både Patrick Battiston (65) og Harald "Toni" Schumacher (68).
Begge opplevde solide fotballkarrierer også etter VM i 1982. Battiston var tilbake på banen samme høst, og spilte EM-finale for Frankrike i 1984. Frankrike slo Spania 2-0, og tok sin første internasjonale tittel.
Battiston ble også ligamester i Frankrike hele fem ganger, med tre forskjellige klubber: St-Etienne, Bordeaux og Monaco. Han la opp som spiller i 1991, og har siden vært både trener og sportsdirektør i Bordeaux.
I 2012 fortalte Battiston til L'Equipe at han har skiftet fortenner seks ganger, og at han sliter med ryggen og synet.
– Han ville vinne for enhver pris, og gikk for langt, sa Battiston om Schumacher.
– Jeg har ikke hørt dette før. Jeg er lei meg, svarte Schumacher. Keeperen har alltid sagt at kollisjonen var et hendelig, tragisk uhell, og han ser fortsatt på kampen som et høydepunkt i karrieren.
– Det var en hundreårskamp, sier Schumacher.
Schumacher spilte 464 kamper i Bundesliga, nesten alle for Köln. Han ble ligamester i 1978, og sto i mål da Vest-Tyskland vant EM i 1980. Han fikk ett rødt kort i karrieren.
– Jeg er ikke sint eller bitter på ham. Han er like merket som meg. Blant alle de store kampene han spilte, er det kampen i Sevilla alle husker, sier Battiston.
