krigsfanger la vanvitTig plan
To nordmenn deltok i tidenes mest spektakulære flukt. Hitlers hevn var nådeløs
Bak ryggen på leirsjefen flyttet fangene på 200 tonn jord og sand. «Den store flukten» var nøye planlagt, men veien videre var enda farligere.
Spitfire-pilot Roger Bushell har nettopp skutt ned to tyske jagerfly i luftkamp over det Nazi-okkuperte Frankrike.
Men så blir han skutt ned selv og tatt til fange. Datoen er 23. mai 1940.
Bushell nærer et intenst og urokkelig håp om å flykte fra tysk fangenskap. I krigshistorien er han kjent som Big X, hjernen bak den mest vanvittige fluktplanen i Den andre verdenskrig.
Roger Bushell er født i Sør-Afrika i 1910. Faren hans er gruveingeniør. Når Bushell er 29 år gammel, har han lært seg ni språk og praktiserer med stor suksess som fosvarsadvokat i London.
I tillegg til å gjøre seg bemerket internasjonalt innen alpint, blir han jagerflypilot omsvermet av glamorøse kjærester.
Imidlertid var Major Roger Bushell i Royal Air Force (RAF) en ganske ukjent skikkelse for ettertiden, inntil Simon Pearson skrev biografien The Great Escaper (2011).
Laget sin egen «fluktkomité»
Rømningen fra tyskernes fangeleir Stalag Luft III 24. og 25. mars 1944 var så omfattende at den bare kalles «The Great Escape», eller «Den store flukten».
Flukten ble planlagt og administrert av Bushell, som var leder for leirens «fluktkomité». Ifølge Pegasus-arkivet ble fangene både sjokkerte og motiverte av majorens vanvittige plan.
- Alle i dette rommet lever på lånt tid. Vi skulle alle egentlig vært døde. Den eneste grunnen til at Gud ga oss denne ekstra rasjonen med liv er så vi kan gjøre livet til et helvete for hunerne, skal Bushell ha sagt.
Deretter startet arbeidet med å grave tre tunneler. De var ni meter dype og hadde kodenavn «Tom», «Dick» og «Harry».
Tunnelene i seg selv var ekstraordinære nok, men det var antall fanger som skulle rømme gjennom dem, som virkelige skilte seg ut.
200 menn skulle rømme samtidig, og alle skulle ha sivile klær og forfalskede papirer.
Nedgangen til tunnelen «Tom» var i et mørkt hjørne i en av leirenes bygninger. «Dick»s inngang var skjult i en avløpssump i en av vaskehallene, mens inngangen til «Harry» var kanskje den beste: Under en fungerende ovn i brakke 104.
Ovnen ble rigget slik at den kunne flyttes i løpet av sekunder, selv om den var glovarm.
Les også: (+) Han sto bak blodbadet på Nesodden
Flyttet 200 tonn jord
Gjennom arbeidet med tunnelene ble det flyttet 200 tonn sand og jord, og det antas at soldatene som fraktet sanden fra tunnelene og ut i leiren gikk over 25.000 turer.
Etter hvert kunne ikke soldatene spre mer sand, og det ble besluttet at «Dick» skulle fylles med sand fra de andre tunnelene.
Tunnelene ble også brukt som lager for verktøy, klær og papirer.
For å bli kvitt all jorden de gravde ut, måtte de også bruke fantasien.
- Vi brukte pingvinmetoden, hvor vi hengte to poser i hvert buksebein, og med en tråd i hver lomme kunne vi åpne et hull i bunnen av posen, slik at sand drysset ut. «Pingvinen» pleide å gå rundt, ofte ikledd en stor jakke så han så ut som en pingvin, sa pilot Bertram A. James da han ble intervjuet av BBC om hendelsen i 2000.
Problemet var at sanden de gravde fram i tunnelen hadde en annen farge enn sanden på bakken. Derfor gikk det en annen fange bak «pingvinen» som fikk sandtypene til å blande seg.
I september 1943 oppdaget tyskerne inngangen til «Tom» etter at soldater hadde spionert på fanger som fraktet sand ut av tunnelen.
Arbeidet med «Harry» ble satt på pause, og gravingen fortsatte ikke før i januar 1944. Så, i mars, var endelig den 102 meter lange tunnelen ferdig. Den store flukten kunne iverksettes.
Les også: (+) Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Flukten fra Stalag Luft-leiren
Over 600 fanger hadde jobbet med tunnelene, men «bare» 200 kunne bruke «Harry» som rømningsvei.
De 200 ble delt i to grupper på 100 (pluss en bonusgruppe på 70 personer), hvor de personene med best tyskegenskaper og størst sannsynlighet for å klare seg på utsiden, fikk gå gjennom først.
Da den første fangen gravde seg ut i frihet på den andre siden av gjerdet, oppdaget han at tunnelen var noen meter for kort.
Åpningen var ikke inne i skogen, men helt i utkanten, og i nærheten av et vakttårn.
Fangene kunne heller ikke krype langs bakken fordi sporene i snøen ville kunne avsløre dem. Nå måtte fangene være spesielt oppmerksomme på vaktene, og antall fanger som skulle rømme i timen ble justert fra 60 til kun 10.
To nordmenn klarte å flykte
Til tross for disse problemene, strømbrudd og tunnelkollaps klarte likevel 76 personer å komme seg ut i friheten denne natten.
Den 77. personen som krabbet ut, ble oppdaget av tyske vakter.
Av de 76 som kom seg ut ble hele 73 fanget av igjen. Av de tre som klarte seg, finner vi faktisk to nordmenn, pilotene Per Bergsland og Jens Müller.
Den tredje var nederlenderen Bram van der Stok.
Les også: Hitlers tabber i Norge
Roger Bushell var en av de første som rømte gjennom tunnelen, og sammen med medfangen Bernard Scheidhauer kom de seg om bord på et tog i Zagan.
De ble tatt på togstasjonen i Saarbrücken av Gestapo dagen etter, mens de ventet på toget til Alsace i Frankrike.
Les også: (+) Krigshyttene du kan gå inn i
Hitler ønsket å drepe alle
Hitler ville ikke bare henrette alle de 73 rømlingene tyskerne fanget igjen.
Han ville også ta livet av leirsjefen Friedrich Wilhelm von Lindeiner-Wildau, arkitekten som hadde tegnet leiren, leirens sikkerhetssjef og alle vaktene som hadde vært på jobb den natten.
Flere av Hitlers rådgivere, deriblant Hermann Göring, frarådet så drastiske tiltak på grunn av Genèvekonvensjonene.
Hitler ga til slutt etter, og ga Himmler ordre om å skyte 50 av rømlingene.
General Artur Nebe fikk i oppgave å plukke ut de dødsdømte, blant dem de to nordmennene Nils Fuglesang og Haldor Espelid.
De to ble tatt i Flensburg ved danskegrensen, og ført til Kiel. Her ble de skutt 29. mars 1944 av Johannes Post fra Gestapo.
Nebe ble for øvrig senere dømt til døden for å ha vært involvert i 20. juli-attentatet mot Hitler.
Klarte å stikke av
Da Roger Bushell ble skutt ned over Frankrike 23. mai 1940, ble han tatt til fange av tyskerne og plassert i Luftwaffes forhørssenter Dulag Luft ved Frankfurt, ifølge Tangmere Museum.
Noen uker senere klarte han å stikke av, men ble tatt rett før han skulle krysse grensen over til nøytrale Sveits.
Nok en gang klarte han å flykte fra en krigsfangeleir og tok seg til Praha med en tsjekkisk RAF-pilot. Her gjemte han seg for tyskerne i seks måneder, inntil han ble arrestert 19. mai 1942.
Les også: (+) Hitlers verste fangevokter og bøddel
Ble henrettet av Gestapo
Bushells tsjekkiske elskerinne og hennes familie ble senere henrettet, og Bushell ble mistenkt av Gestapo for å ha deltatt i likvideringen av Reinhard Heydrich, Hitlers viktigste mann i området.
«Bushell var heldig som unnslapp henrettelse og i stedet etter Gestapo-avhør i Berlin, ble sendt til Stalag Luft III, en fangeleir for allierte luftforsvar-offiserer i Nedre Silesia, som i dag tilhører Polen», ifølge Tangmere Museum.
Roger Bushell og Bernard Scheidhauer ble henrettet 29. mars 1944 av Gestapo. Dette skjedde under en rastepause ved en motorvei, da fangene skulle transporteres til en fangeleir.
Gestapistene som utførte henrettelsen ble etter krigen stilt for krigsforbryterdomstol og dømt til døden.
Rømningsforsøket fra Stalag Luft III har inspirert en rekke bøker, TV-serier og filmer. Krigsfilmen «The Wooden Horse» ble spilt inn så tidlige som i 1949, mens den mest kjente spillefilmen er «The Great Escape» fra 1963.
Filmen om den store flukten har en IMDb-score på 8,2 som med andre ord kan bety at den fortsatt er severdig. I hovedrollene finner vi Steve McQueen, James Garner og Richard Attenborough.
Les også: Slaget er blitt beskrevet som et meningsløst blodbad. Nå blir det hele stilt i et nytt lys
Denne saken ble første gang publisert 31/05 2011, og sist oppdatert 25/03 2024.