Mesterverket under Trolltunga
«Alle» skal til Trolltunga. De færreste vet om mesterverket like ved der turen starter
Trolltunga er en av de mest imponerende fjellformasjonene i Norge, og tiltrekker seg tusenvis av turister. Men 700 meter under Trolltunga befinner en annen spektakulær formasjon seg, formet av menneskehender.
Fra Trolltunga ser man ut over Ringedalsvatnet, men ikke praktverket i enden av vannet. Men når man starter den 10–12 timer lange turen til Trolltunga fra Skjeggedal, kan man nesten ikke unngå å legge merke til den: Den opptil 33 meter høye og 521 meter lange Ringedalsdemningen.
Nå er ikke oppdemmede vann noe ukjent fenomen i Norge, men den over 100 år gamle Ringedalsdemningen ble bygget i en tid da damanlegg og kraftstasjoner var rene kunstverk.
Demningen ble bygget i forbindelse med utbyggingen av Tyssedal kraftanlegg som ligger helt nede ved Sørfjorden.
Da de to arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan fikk i oppdrag å tegne Tyssedal kraftanlegg hentet de inspirasjon fra italienske kirker og katedraler. Vemork Kraftstasjon, som var verdens største da den åpnet i 1911, er et annet eksempel.
Fire meter høye
Da Ringedalsdemningen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjonsdammer med en magasinkapasitet på 222 millioner kubikkmeter. Et bortgjemt sted langt inne i fjordene på Vestlandet var blitt Norges fremste produsent av energi.
Ikke bare var den flott å se til, hvordan den ble til er minst like imponerende. Den består av 100 000 steiner i håndmeislet granitt, og er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg.
Dammen ble oppført under Ragnvald Blakstad (1866 – 1929) som var direktør for eierselskapet AS Tyssefaldene i perioden 1910 – 1923. Midt på demningen kan du i dag ikke unngå å se initialene «RB» etter direktøren og årstallene 1910–1918 for byggeperioden. Bokstavene og tallene er nemlig fire meter høye.
Flere byggetrinn
Vi må egentlig helt tilbake til 1903 – før eierselskapet AS Tyssefaldene i det hele tatt var stiftet – for å se konturene av en fremtidig dam i Skjeggedal. Da ble nemlig en 100 meter lang tappetunnel gravd ut for å regulere Ringedalsvatnet med 10 meter. Senere fulgte flere tappetunneler før man i 1909/10 startet arbeidet med den første dammen. Den sto ferdig i 1912, var 280 meter lang og 16 meter bred.
Men den ble målt og veid og ikke funnet stor nok. I 1913 ble neste byggetrinn besluttet. Ringedalsdammen skulle bli enda høyere, flere generatorer og turbiner, tre av hver, ble bestilt for å øke kapasiteten ytterligere.
To år senere, i 1914, startet derfor arbeidet med å demme opp dammen slik vi kjenner den dag. Den ble delvis bygget på baksiden og på toppen av de delene av den første dammen som ikke ble revet.
Dødsulykker
Den sto ferdig i 1918. Og med den ble alle norske rekorder blir slått. Men helt knirkefritt gikk det ikke. Hull på en rørledning i 1916 gjorde for eksempel store skader, det var trøbbel med enkelte maskiner. Og dødsulykker skjedde, som nå over 100 år senere er å finne omtalt i nedlåste, støvete arkivskuffer.
Som for eksempel tre små linjer om en svensk anleggsarbeider som knuste hodet i et fall. Tallenes tale forteller at i årene mellom 1906 og 1930 var arbeidsulykker den største dødsårsaken i Tyssedal. 29 mistet livet i det lille arbeidersamfunnet i Hardanger.
Lekkasjeproblemer
Det tok heller ikke lang tid før den nye Ringedalsdammen fikk lekkasjeproblemer. En mulig grunn var at elveutløpet i enden av vannet ikke ble skikkelig tørrlagt før byggingen begynte, og at arbeiderne derfor jobbet i rennende vann med de utfordringer som det medførte.
Forsøk på å stoppe lekkasjene ved å sprøyte inn betong etter hvert som lekkasjene viste seg var fånyttes.
I 1929 ble derfor en jernbetongplate, som er 20 til 47 centimeter tykk, støpt og montert langs hele innsiden av demningen. Da arbeidet sto ferdig i 1931 ble det foretatt støpeprøver som ble satt under trykk for å sjekke graden av vanngjennomtrenging før dammen kunne friskmeldes.
I rommet mellom den eksisterende dammen og platen ble det bygget gangveier slik at man lettere kunne inspisere platen. Ved demningen ble det i tillegg opprettet et knuserianlegg for produksjon av sand og pukk, et betongblanderi, pluss et laboratorium til å kontrollere kvaliteten på sand, jern og betong. Betongplaten har stått i nær 90 år og holdt dammen tett.
Tyssedal kraftanlegg var i drift frem til 1989 og ble fredet av riksantikvaren i 2000 som det første komplette kraftverket i Norge. Siden 1980 har Ringedalsdammen fungert som magasin for vannkraftverket Oksla som tok over produksjonen etter Tyssedal kraftverk. Fra Ringedalsvatnet er det sprengt ut en tunnel ned til Sørfjorden (en sidefjord av Hardangerfjorden) med en fallhøyde på 465 meter.
Fakta om Ringedalsdammen
Ligger i Skjeggedal, seks kilometer øst og 465 høydemeter over Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Da den sto ferdig i 1918 ble vannet i innsjøen Ringedalsvatnet stengt bak en solid mur og regulert. Den 521 meter lange og 33 meter høye demningen er fire meter bred i vannskorpen og 21,5 meter bred ved foten.
Dammen ble bygget over flere trinn i perioden 1909–1918. Magasinkapasiteten er i dag 407 millioner kubikkmeter. Etter at Tyssedal kraftverk ble stengt og fredet har Ringedalsdammen forsynt Oksla vannkraftverk, som har en årlig produksjon på cirka 1107 GWh.
De berømte Tyssestrengene
Guidede turer med båt på Ringedalsvatnet var tidligere en turistattraksjon. Hovedattraksjonen var Ringedalsfossen med et fritt fall på 160 meter, og de fantastiske Tyssestrengene som var de tredje største fossefallene i Europa med over 300 meter fritt fall. Fossene er i dag regulerte og i hovedsak tørrlagte. Men i perioder med store mengder nedbør og overløp i magasinene, renner det vann i fossene. Det skjer som oftest om høsten, og da kan man få en liten smakebit på attraksjonen som trakk turister fra hele Europa til Skjeggedal – lenge før Trolltunga-farsotten.
Tur til Lilletopp
Det er mulig å gå opp til Lilletopp på toppen av rørgaten overfor Tysso 1. Turen tar rundt 45 minutter fra parkeringsplassen ved Tyssohallen. Det er en bratt, men tilrettelagt sti. På Lilletopp ligger ventilhuset, vokterbolig og smie samt endestasjonene for taubane og trallebane og fordelingsbassenget.
Stien opp til Lilletopp går langs elveleiet for Toppelva der vannet rant da det ble for mye vann fordelingsbassenget eller når det ble tappet vann for å rense tunnelene. Fordelingsbassenget har stått tomt siden 1989.
Kilder: Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, Tyssefaldene, Norsk Teknisk Museum og Wikipedia.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 36 2024
Denne saken ble første gang publisert 07/08 2024, og sist oppdatert 07/08 2024.
