Damvoktere mot terrorister og klimaendringer
203 demninger følges med argusøyne av myndighetene. Listen er hemmelig
Tusenvis av menneskeliv er i akutt fare om disse demningene brister.
Blåsjø er Norges største vannmagasin. Om demningen som holder vannet på plass kollapser, vil en enorm, flodbølge skylle nedover hele Setesdalen og feie med seg alt som er i veien.
LES OGSÅ: (+) Da amerikanske og tyske ingeniører ga opp, tok norske ingeniører på seg den umulige oppgaven
Den vil ikke roe seg før den når havet i Kristiansand 100 kilometer lenger sør.
4200 vannmagasin
Det finnes 4200 oppdemte vannmagasiner i Norge. Av disse er 203 oppført på listen over anlegg der dambrudd får størst konsekvener.
Listen er hemmelig, i følge Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
Anleggen overvåkes nøye. For selv om Norge kan skryte på seg noen av verdens tryggeste demninger og et av verdens strengeste regelverk for bygging og vedlikehold av regulerte vassdrag, er ikke ulykker utelukket.
En demning kan briste, eller bli utsatt for sabotasje eller fjellskred. Som det som skjedde i Italia i 1963.
Fjellskred utløste tsunami
Innbyggerne i landsbyen Vajont i Nord-Italia fikk ikke noe forvarsel før katastrofen inntraff 9. oktober 1963.
De var tvert imot blitt beroliget av ingeniørene som konstruerte den 266 meter høye Vajont-demningen: Da demningen som var én av verdens høyeste sto ferdig tre år tidligere, var den bygget for å tåle det enorme presset fra 169 millioner tonn vann.
Dam-byggerne hadde derimot ikke lagt særlig vekt på bekymringen fra lokale kjentfolk som fortalte om rasfaren i fjellene ovenfor demningen. Den høye demningen var bygget i et trangt dalføre. Hva om det gikk et større stein- eller jordskred ned i det enorme vannmagasinet?
Lokalbefolkningens bekymring slo til. Denne oktoberdagen ble et fjellskredet utløst som varslet.
Nærmere 200 millioner kubikkmeter stein- og jordmasser dundret ned i det fulle vannmagasinet og forårsaket en tsunami. Betongkonstruksjonen tålte presset. Men vannet reiste seg i en flombølge på mellom 80 og 100 meter, fosset over demningen og ned mot dalen under.
Like nedenfor demningen lå landsbyen Longarone. Lenger nede i Vajont-dalen lå ytterligere fire små landsbyer.
Alle fem landsbyer ble vasket bort. Mer enn 2000 mennesker omkom. Mange ble revet ut av sengene sine og aldri funnet igjen. De få som overlevde ble gravet ut fra jord- og steinmasser etter mange timers leting.
De kunne fortelle om en fryktelig lyd like før de ble begravet av vann, jord og stein. Alt gikk så fort at de ikke rakk å forstå hva som skjedde.
Norges største kraftmagasin
Det største vannmagasinet i Norge er Blåsjø i Aust-Agder og Rogaland. Blåsjø er vannmagasin for Ulla-Førre-kraftverkene.
De to hovedtypene demninger i Norge er fyllingsdam og betong/murdam. Fyllingsdammer er bygd i ulike fraksjoner av komprimert stein med tetning av morene, asfalt eller betong – vanligvis sentralt i dammen. Betong/Murdam kan igjen deles opp i massiv-/gravitasjonsdam, platedam, hvelvdam og murdammer.
Kraftutbyggere må forholde seg til tre lover og forskrifter Vannressursloven, IK-vassdrag og Damsikkerhetsforskriften.
Skal tåle det meste
De enorme vannmagasinene som er bygget i Norge er en potensiell trussel for mennesker som bor eller befinner seg i nærheten.
I 2015 kartla NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim hva som vil skje dersom det går større skred ned i norske vannmagasin. Forskningen konkluderte med at de største demningene skal tåle et skred på 1 million kubikk før flodbølgen går over demningen. Skredet i Vajont var 200 ganger så stort. Hva om noe slikt treffer i Norge?
– I Norge overvåker vi nøye alle forhold rundt vannmagasinene. Regelverket er strengt. Våre demninger skal tåle det meste, sier vassdragsteknisk ansvarlig hos Statkraft, Reidar Birkeland.
Han har blant annet ansvar for Ringedalsdammen i Tyssedal, magasinet som strekker seg flere kilometer innover i dalen like under Trolltunga.
Demningen som samler opp over 400 millioner kubikkmeter vann, ble bygget for over 100 år siden. Et mesterverk, sier mange. Men hva om det går et skred som i Vaiont?
Eller om demningen brister? Slikt har også skjedd. I Frejús, like nord for Cannes i Frankrike, for eksempel.
Katastrofen
Natt til 2. desember i 1959, etter tre uker med ekstremt mye nedbør, brast Malpasset-demningen i Frejús. Demningen var bare noen få år gammel, og var mindre enn syv meter bred i bunnen, halvannen meter bred på toppen.
Dette gjorde demningen til en av de tynneste i verden. Selv om den sto ferdig noen år tidligere, hadde lite nedbør gjort at den ikke hadde vært full før denne dagen like før jul for 60 år siden.
Men så hadde det betynt å regne kraftig. Dammen fyltes hurtigere enn noen hadde forutsett. Damvokteren André Ferro ba om å få slippe ut vann for lette presset på demningen, men ble avfeid.
De enorme vannmengdene fikk grunnen under demningen til å svikte, noe som igjen gjorde at demningen kollapset.
Utbyggingen
Vannkraftutbyggingen hadde sin første storhetstid de to første tiår på 1900-tallet. Maskinkapasiteten økte fra 10 MW i 1907 til 1335 MW i 1923. Dette skyldes etableringen av den elektrokjemiske og metallurgiske industrien.
Norge tok tidlig elektrisitet i bruk også i vanlige hjem. I 1920 hadde 64 prosent av befolkningen i Norge bolig med elektrisitet. Dette var enestående i verden. Canada var nærmest med 37 prosent. I dag er Norge en stor eksportør av ren kraft, som vannkraft.
Ferro var tilfeldigvis hjemom to kilometer unna for å få seg litt mat da han hørte rumlingen og lydene av metall som ble revet opp. Han forsto hva som var i ferd med å skje og løp opp i fjellene sammen med kone og barn.
Mirakuløst kom de seg unna. 423 mennesker mistet derimot livet da en 50 meter høye flodbølge fosset nedover dalen i 70 km/t.
På 27 minutter ble 7000 ble rammet av katastrofen før bølgen forsvant ut i Middelhavet.
Trygt i Norge
– Dette kan ikke skje i Norge, sier Reidar Birkeland og får støtte fra seksjonssjef Lars Grøttå i NVEs seksjon for damsikkerhet.
De mener norske demninger er konstruert for å tåle nær sagt hva som helst. Til sammenligning er den nevnte 100 år gamle Ringedals-demningen i Tyssedal 21,5 meter bred i bunnen og fire meter bred på toppen.
Likevel er det en realitet at klimaendringer og strengere krav tvinger norske kraftprodusenter til å ruste opp demninger for flere milliarder kroner. For ulykker kan skje i Norge også. Det har vært uhell ved flere anlegg, senest på 80-tallet.
Betont mot vann
Om du søker på «dam failure» på internett, får du opp mer enn 100 alvorlige ulykker i forbindelse med regulering av vassdrag. Den aller verste skjedde i Zhumadian
i Kina i 1975. Mer enn 200 000 mennesker døde etter at Shimantan-demningen brøt sammen etter sterk nedbør og kraftig uvær.
Nær katastrofen
I 2017 gikk alarmen i Sortland. 50 husstander måtte evakueres i frykt for at en demning skulle briste.
For to år siden var det nære på. Under arbeid med å reparere en vannledning fra Dam Sortland, gravde anleggsarbeiderne seg langt inn i demningen – en såkalt jordfyllingsdam.
Da NVE ble varslet om arbeidet, hadde kommunen allerede gravd så mye at demningen var like ved å bryte sammen. Beboerne ved dammen ble evakuert og NVE fryktet en katastrofe. Ikke bare ville flere hus bli vasket bort av vannmengdene som sto i fare for å fosse ut av dammen; en trafostasjon sto også like i nærheten. Et brudd ville føre til at strømforsyningen til tre kommuner i Lofoten ville bli brutt. Sortland ville dessuten miste sin drikkevannskilde.
– Kommunen hadde glemt å varsle NVE. Arbeidet var ikke planlagt eller godkjent. Vi fikk faktisk helt tilfeldig en bekymringsmelding fra en forbipasserende som så hva som var i ferd med å skje. Vi dro umiddelbart opp til Sortland, sier seksjonssjef Lars Grøttå i NVE. Da NVE ankom Sortland og dammen, hadde kommunen allerede gravet så langt at det bare var to meter og noen fattige timer unna et brudd. Et midlertidig sikringsarbeid, ledet av NVE, ble umiddelbart igangsatt.
Den siste store ulykken, utløst av dambrudd inntraff 17. mai i 1976:
I Gausdal brøt Roppa-demningen sammen allerede ved første fylling, og slapp ut tre millioner kubikkmeter vann. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke menneskeliv gikk tapt. De aller fleste innbyggerne var samlet i bygdesenteret for å feire nasjonaldagen.
Gårdbruker Karsten Ropphaugen derimot tok seg en liten tur opp mot den flunkende nye dammen i Bødalen. Her så han steiner rase ned fra demningen og forsto at en katastrofe er i emning. Han løp til bilen. Kjørte ned til gården. Fikk kone og sauer opp i fjellsiden. Og det akkurat i tide før en fire meter høy bølge med vann la hele familiens livsverk i ruiner. På sin vei nedover Bødalen tok fossen med seg flere gårdsbruk, broer og bygninger på sin vei.
Slike uhell er heldigvis sjeldne.
– Vi har veldig gode demninger bygget med gode materialer, vi er velsignet med gode grunnforhold, og vi bygger stort sett på godt fjell, sier Reidar Birkeland som hevder han sover veldig godt om natten.
Fire år senere omkom 5000 mennesker i India etter at en demning brast som følge av flom.
De følte seg trygge i Italia også, selv etter ulykken i Vaiont. På 1980-tallet rammet en ny ulykke Italia. Denne gangen var det selve betongdemningen som brast i Fiemme-dalen, godt kjent for norske langsrennsinteresserte. Landsbyen Stava ble oversvømt. 300 mennesker omkom.
I virkelighetens verden skjer det feil, eller for å si det enda mer direkte: Alt kan gå galt.
Så sent som i 2019 skjedde en alvorlig ulykke som følge av et dambrudd. 270 mennesker omkom da Brumadinho-demningen brast i Brasil.
Faren for terror
Klimatrusselen er én ting. Men det finnes en annen trussel som man ikke snakker like høyt om. Terrortrusselen.
Den britiske offiseren Mark Nicholas Gray forhindret en av historiens største katastrofer da han 28. januar 1993 besluttet å åpne slusene i vannmagasinet Peruca i nåværende Kroatia. Serbiske styrker detonerte 30 tonn sprengstoff i et forsøk på å sprenge demningen. Ved å redusere vannet i magasinet og dermed også presset på demningen, forhindret Gray at demningen kollapset. Om serberne hadde oppnådd det de ønsket, ville minst 20 000 mennesker ha omkommet.
– Norge har kanskje det aller strengeste regelverket på damsikkerhet i verden – i alle fall når det kommer til tekniske bestemmelser. Norge har svært solid erfaring og høy ekspertise, også i internasjonal målestokk. Og vi opplever veldig sjelden dambrudd, sammenlignet med andre land, sier Reidar Birkeland.
En rapport gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt konkluderte i 2003 med at det er svært lite sannsynlig med terrorangrep mot norsk vannkraftforsyning. De fant bare 53 tilfeller av slik sabotasje på verdensbasis.
Alt kan gå galt
4200 demninger er bygget i Norge. Av disse er 203 i «konsekvensklasse 4» Ryker de, vil katastrofe ramme minst 150 boliger. I beste fall..
NVE skrev i 1992 rapporten «Prosjekt damsikkerhet»:
«Dammer kan i mange tilfeller ha en levetid på flere hundre år, men det betyr ikke at en dam i hele denne tiden vil fylle sin funksjon uten problemer. I virkelighetens verden skjer det feil, eller for å si det enda mer direkte: Alt kan gå galt.»
Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer på www.vimennpluss.no.