brev fra fortiden

Peter var i sjokk da morfar på 77 tok sitt eget liv. Mange år senere fant han en eske med gamle brev

Sammen med kjæresten Ulla har Peter endelig nøstet opp i morfars hemmeligheter: – Det var en ubehagelig opplevelse.

Pluss ikon
<b>NYSGJERRIGHET:</b> Det var Ullas iver etter å høre mer om kjæresten som førte til at de fikk nøstet opp i historien til Peters morfar.
NYSGJERRIGHET: Det var Ullas iver etter å høre mer om kjæresten som førte til at de fikk nøstet opp i historien til Peters morfar. Foto: Sara Skytte
Først publisert

– Hva gjorde egentlig morfaren din under krigen?

Ulla Bidstrup og Peter Nejsum hadde forelsket seg i moden alder og satt på hytta og utvekslet historier fra livet.

Dette var i 2013. Peter hadde fortalt Ulla om sin tyske morfar, Heinz, som han hadde vært tett knyttet til. Han og Heinz forsto hverandre, opplevde Peter.

Men det var også noe han ikke klarte å forstå. I påsken 1987 valgte Heinz å ta livet sitt, 77 år gammel. Det var da de snakket om dette at Ulla stilte spørsmålet om hans rolle under krigen. Peter ble svar skyldig.

– Jeg visste jo at morfar ble sendt i krigen, men når jeg stilte for nærgående spørsmål om det, kom det fra morfar: «Det snakker vi ikke om, for da får ikke morfar sove om natten». Og da lot man jo være, sier Peter.

Både han og Ulla er prester. Det danske paret har nå gravd seg dypt ned i Heinz' liv og skrevet boken «Min morfars hemmeligheter».

<b>MØTTES I TYSKLAND:</b> Danske Inger og tyske Heinz møttes da hun i 1929–30 gikk på husmorskole i Tyskland.
MØTTES I TYSKLAND: Danske Inger og tyske Heinz møttes da hun i 1929–30 gikk på husmorskole i Tyskland. Foto: Privat

Meldte seg inn i partiet

Det begynte i 2020 da Peters mor ryddet på loftet og fant en eske med brev faren hennes hadde skrevet i krigsårene. Samtidig hadde Ulla og Peter tre måneders studiepermisjon og ville reise til Tyskland. De skulle blant annet være halvannen måned i Leipzig, som Heinz kom fra.

De tok med seg esken med brev, sorterte dem og leste dem for hverandre. De lette også i lokale arkiver og nøstet nøysommelig opp historien om hvordan tyske Heinz og danske Inger forelsket seg da hun gikk på husmorskole. De giftet seg i 1937 og bosatte seg i Leipzig.

Men allerede før Peter og Ulla nådde så langt i dette arbeidet, fikk Peter seg den første overraskelsen. Han visste at Heinz den gang var journalist, men hadde alltid trodd at han skrev for en vanlig lokalavis.

– Nå oppdaget vi at han arbeidet i en nazistisk avis, og ikke nok med det, han meldte seg inn i partiet allerede i 1931. Det er så tidlig at han må ha gjort det av overbevisning. Det var en ubehagelig oppdagelse, sier Peter som en kort stund vurderte å stoppe research­arbeidet.

Les også: (+) Ingen ville snakke om den grufulle ulykken. Så fant Line farmors hemmelige notater

<b>KORT MØTE:</b> Heinz med datteren Bente i 1943, da hun og moren besøkte ham i Tyskland.
KORT MØTE: Heinz med datteren Bente i 1943, da hun og moren besøkte ham i Tyskland. Foto: Privat

Fengslet og utvist

Men han var så fast bestemt på å forstå bestefaren sin at han og Ulla fortsatte. I 1940 kom Peters mor Bente til verden.

Et års tid senere ble Heinz innkalt til fronten, og han så mer eller mindre ikke sin lille familie igjen før ti år senere.

Inger reiste tidlig i sikkerhet med Bente hos familien i Danmark. I Heinz' brev kunne Ulla og Peter lese hvordan de lengtet etter hverandre.

Heinz var heldig og kom seg gjennom krigen med liv og lemmer i behold.

– Like før det for alvor gikk galt for tyskerne på Østfronten, ble han syk og kom på sykehuset med en påfølgende rekreasjonsperiode på Krim. På slutten av krigen ble han tatt til fange av amerikanerne og satt der nede og leste bøker mens Tyskland gikk gjennom de siste skrekkelige månedene av krigen, forteller Peter.

– Jeg ser ham for meg som en av de tegneseriefigurene som kommer løpende mens allting bak ham går i stykker, skyter Ulla inn.

For Heinz fikk det ikke lett. Siden han var tysk statsborger, kunne han ikke reise inn i Danmark etter krigen. I 1948 var han så desperat at han en leide en fiskebåt og kom seg inn i Danmark.

Men gjenforeningen med Inger og Bente ble kort. Dagen etter ble han pågrepet, satt i fengsel og så sendt tilbake til Tyskland.

– I årene etter krigen hadde han det virkelig ille og sendte flere selvmordsbrev til familien. Vi vet ikke om han faktisk prøvde å ta livet av seg, men det er hjerteskjærende å lese, sier Peter.

Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

<b>GRAVEARBEID:</b> Postnumre med stempler fra felten under krigen er også noe av det Peter og Ulla har gravd seg ned i under detektivarbeidet.
GRAVEARBEID: Postnumre med stempler fra felten under krigen er også noe av det Peter og Ulla har gravd seg ned i under detektivarbeidet. Foto: Privat

Ingen selvransakelse

Han ergrer seg over at morfaren i brevene sine fra de årene ikke ser tilbake.

– Jeg kan forstå at man som ung kan bli revet med av en slik bevegelse. Men da han satt der i ruinene, koblet han ikke sine og Tysklands lidelser opp mot nazismen, sier Peter.

– Han reflekterte ikke over hva det var han ble revet med av, supplerer Ulla.

I fellesskap har de resonnert seg frem til at årsaken til Heinz' selvmord kan henge sammen med nazismens kjønnsrollemodell og hyllesten av mannen som familieforsørger.

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Mental Helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

For barn og unge:

Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (og chat)

Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21 (chat 14-22)

Se mer

I alle årene krigen tvang ham til å være borte fra familien, ble Inger og Bente forsørget av hennes velstående familie. De betalte også for alt hun sendte til ham.

– Selv da han i 1950 endelig fikk oppholdstillatelse i Danmark, fikk han ikke jobb som journalist. I stedet måtte han arbeide med regnskapet på sin svigerfamilies fabrikk, sier Peter.

– Han må ha sett på det som en livslang ydmykelse, sier Ulla.

Men ydmyket virket ikke den bestefaren Peter kjente.

– Jeg opplevde ham som en glad person. Han ble min inngang til hele den tyske kulturen og til Tyskland som reisemål. Jeg følte at jeg kunne speile meg i ham på en måte, sier Peter.

Les også: (+) De to norske jentene trodde de fikk haik med en hyggelig mann. Men de kom aldri hjem igjen

<b>ABLEGØYER:</b> Heinz sammen med Peter og hans bror.
ABLEGØYER: Heinz sammen med Peter og hans bror.

En dyp kjærlighet

Han forteller at det har vært vanskelig å se det bildet han hadde av bestefaren gå i stykker.

– Men jeg har kommet gjennom det, og kjærligheten til morfar er større nå som jeg har et fullstendig bilde av ham, forteller Peter.

I tillegg har alt dette vært et spennende detektivarbeid for ham og Ulla i fellesskap.

– Brevene handler om lengsler og dype følelser, men forteller samtidig om en dyp kjærlighet mellom Heinz og Inger. Det er litt gøy at arbeidet med å avdekke deres historie begynte med vår egen kjærlighetshistorie, sier Ulla.