Amerika-eventyret
Fattiggutten Peder stakk fra sin gravide kjæreste i Norge. 30 år senere var han søkkrik
Peder Sæther hadde en unik egenskap som gjorde ham til mangemillionær. Men selv ikke all verdens rikdom kunne hindre tragediene som rammet familien.
Som student passerte Kronprins Haakon gjennom Sather gate på det prestisjetunge universitetet Berkeley. Lyden fra klokkespillet i verdens tredje høyeste klokketårn Sather Tower fulgte kronprinsen under studier i statsvitenskap og i fritiden rundt San Francisco bay i årene 1996–99.
Det 94 meter høye tårnet står som et tydelig bevis på at kronprins Haakon ikke er den første og største norske prominensen på Berkeley.
Den første var nordmannen som etablerte universitetet, den en gang fattige rømlingen fra Odalen, Peder Sæther som ble superkrøsusen Peder Sather i det forjettede land.
− Slik jeg ser det, tenker californiere og nordmenn likt. Vi jobber hardt, men tar ikke oss selv for alvorlig. Vi har de samme høye ambisjonene og sosial samvittighet, sa Kronprinsen da han var tilbake og besøkte norske studenter på Berkeley i 2013.
Det kunne like gjerne vært Peder Sæther han snakket om. Californier og nordmann.
Stakk fra kjæresten
Peder Sæther ble født på Northun gård på Disenå i Odalen, mellom Gardermoen og Kongsvinger, i 1810. Det var trange kår. Foreldrene døde da han var i de tidlige tenårene. Broren Christoffer arvet gården. Peder dro ut i verden, først til Trondheim, senere til Christiania.
Her traff han Ingeborg Knutsdatter. Det gikk ikke bedre enn at hun i 1831 ble gravid. 21 år gamle Peder stakk, og dukket først opp igjen på havna i Göteborg en septemberdag i 1832. Han hadde fått haik med et lasteskip som skulle til New York, og var eneste passasjer om bord.
20. oktober gikk Peder i land i Amerika med kun en liten koffert i hånda. Her skulle det jobbes, og ikke som sjauer som så mange andre.
Ganske raskt greide han å skaffe seg jobb som tjener hos en velstående familie på Manhattan. Peder fungerte snart som sekretær for den fornemme familien. Han sto for deres korrespondanse, og fikk et innblikk i forretningskretser som lå milevis utenfor den vanlige norske innvandrerens rekkevidde.
Les også (+) USA røvet nordmannens formue
Unik egenskap
Peders fremste egenskap, i tillegg til et oppvakt hode med talent for økonomi, må ha vært hans evne til å inngi tillit. Som en mann å stole på ble nordmannen introdusert til vertskapsfamiliens vennekrets. Her møtte han Sarah Thompson, en kvinne fra en velstående familie.
Berkeley er Californias eldste universitet, og et av de mest prestisjefylte i verden. 22 nobelprisvinnere har studert her, samt gründere som Steve Wozniak (Apple) og Pierre Omidyar (eBay)
Vår egen kronprins Haakon tok en bachelor i statsvitenskap her på slutten av 90-tallet, og har uttalt at oppholdet formet ham som menneske.Sporene etter grunnleggen fra Odalen er synlige gjennom tre professorater i Sæthers navn, to i historie og ett i litteraturvitenskap.
Berkeley har et utstrakt samarbeid med norske universiteter, og årlig reiser norske studenter til Berkeley på en søkbar stipendordning.
Hun falt for den galante innvandreren fra Odalen, og de giftet seg i 1835.
Peder og Sarah bosatte seg i Brooklyn og fikk etter hvert fire barn sammen; Caroline, Josephine, Mary-Ann og den eneste sønnen, Peder jr. Barna så ikke veldig mye til far i oppveksten, for han var ivrig opptatt med karrieren sin inne på Manhattan.
Peder, som for lengst hadde endret etternavn til Sather, fikk ansvaret for en filial av finansmannen Francis Drexlers bank i Nassau Street. Dermed lærte Peder seg bankfaget på den amerikanske måten, samtidig som han fortsatte å bygge nettverk.
Men på hjemmebane var det utfordringer. Datteren Caroline var sykelig, selv fikk Peder tuberkulose. De varme somrene og iskalde vintrene i Brooklyn var ikke gunstig for sykdommen. Legene anbefalte ham å flytte til vestkysten, til California, der klimaet er bedre for slike som ham.
Et uhyrlig råd! California på slutten av 1840-tallet var i New-yorkeres øyne, en barbarisk villmark, befolket av pelsjegere, indianere og meksikanere.
Les også: Han var den største stjernen i Hollywood, men blir husket som et monster
Gullrushet
Men i 1848 snublet en håndverker tilfeldig over en gullklump i en liten elv nær den lille landsbyen San Francisco. Ryktet spredde seg raskt over hele USA, og fra hele kontinentet strømmet unge menn til med hakker og spader.
Gullfeberen herjet. Francis Drexel skjønte at det ble behov for en bank til å ta imot alt gullet i San Francisco. Han overtalte Peder til å ta den lange veien med skip ned til Panama, hesteryggen gjennom jungelen, og nytt skip opp til Californias kyst i et helsebringende klima.
I 1851 ankom 1000 nye menn til San Fransiscos havn hver eneste dag. Nordmannen Sather var en av dem. Han reiste uten familien. Igjen.
Flyttingen innebar et karrierehopp for Peder: I den nystartede banken ble Peder fullverdig medeier; «Drexel, Sather & Church» åpnet i et lite skur nederst ved havna. Men det gikk ikke lange stunden før en stor bybrann gjorde kål på den lille banken. Hvelvet med gull og kontanter gikk gjennom gulvet og havnet i havet. Peder Sather og Edward Church greide på mirakuløst vis å heve pengeskapet og dermed redde bedriften.
Les også (+) Mystiske spøkelsesskip og uoppklarte forlis – ingen vet hva som skjedde
Konkurs truet
Forfatter Karin Sveen nøstet opp den eventyrlige historien om Peder Sæther.
Da hun besøkte Berkeley-universitetet i 2005 var det spor etter en grunnlegger, Peder Sather, over alt. Men ingen kunne fortelle stort om ham, bortsett fra at han var norsk.
Jakten på Peder Sather ble nærmest en besettelse for forfatteren fra Hamar. Hun fant et tippoldebarn, som hadde noe informasjon. Hun trålte alle arkiver hun kom over i New York og San Francisco, og her og der dukket det opp fliker av informasjon.
Etter seks års samling av biter kunne Sveen presentere biografien «Mannen i Montgomery Street», som Vi Menns fortelling er bygget på.
Boken er utkommet på Oktober forlag.
Rundt odølen rådet ville vestens lovløshet. Revolverdueller ble utkjempet i de møkkete gatene, og slåsskamper i salooner og på bordellene.
I dette farvannet manøvrerte Peder Sather og Edward Church på kløktig vis. De spredde sin risiko mellom utlån, gullkjøp, eiendom og forsikring. Særlig på siste felt gjorde de suksess. Alt gull som ble vasket ut i fjellbekkene måtte fraktes med skip sørover til Panama, gjennom jungelen, og på nye skip opp til New York.
I 1857 gikk det nesten galt. «Drexel, Sather & Church» hadde forsikret en stor last med gull i skipet «Central America», som sank i en storm utenfor kysten av Sør-Carolina. Ulykken sammenfalt med en stor finanskrise i hele USA, og flere banker gikk over ende.
Utenfor bankens kontorer i Montgomery Street i San Francisco samlet det seg en stor mobb som krevde alle sine innskudd utbetalt. Peder Sather valgte å utbetale helt til kassa var tom – og da var også han konkursen nær.
Men nettverket reddet ham – igjen.
Om Sather hadde et sterkt vennskap med Francis Drexel, var vennskapet med hans sønn Anthony Drexel enda nærere. Unge Drexel var en stigende stjerne i New York, og regnes faktisk som grunnleggeren av finanssenteret Wall Street. Og Anthony dekket ryggen til Peder Sather.
Banken overlevde stormen. Det gjorde Peder Sather til San Fransiscos kanskje mest berømte bankdirektør. Avisene konkurrerte om superlativene; Dette var en hedersmann, Peder var uten tvil en av samfunnets støtter!
Nå kunne Peder hente kona Sarah og barna over fra New York.
Opptatt av læring og kultur
I starten av 1860-årene var familien blant de fornemme i San Francisco. Men Peder var opptatt av mer enn penger. Han snakket om «kultur, vitenskap og åndelig føde», engasjerte seg sosialt for byens vanskeligstilte barn og unge, han støttet Abraham Lincoln og var en uttalt slaverimotstander.
Da en gruppe menn tok initiativ til å opprette Californias første universitet, ble Peder invitert med i styret. Peder takket ja, og i et brev hjem til sin bror Christoffer i Odalen, skrev han om oppgaven han har tatt på seg, og hvordan den relaterte til hans egen oppvekst i Norge;
«Jeg har self ofte angret over at jeg ikke havde bedere Anlædning til at faa lærdom da jeg var ung, thi Ungdoms Dage er den Rætte Tiid for dette.»
Peder Sather og familien bodde på en svær eiendom i Alameda – på den andre siden av San Francisco Bay. En del av eiendommen donerte Sather til byggingen av Berkeley, University of California. I 1868 åpnet universitetet, med stor finansiell støtte fra styremedlem Sather.
Les også (+) 30 år siden folkekongen gikk bort: Slik husker vi Kong Olav
Tragedier på løpende bånd
Velstanden hjemme i herskapshuset i Alameda kunne ikke berge eldstedatter Carolines skrøpelige helse. Hun døde bare 36 år gammel. Sønnen Peder jr. var arbeidssky og ville heller bruke enn tjene penger, til farens store skuffelse. Som 21-åring fikk han tyfoidfeber, og døde under store smerter.
I tillegg rablet det fullstendig for yngstedatter Mary-Ann da Peder nektet henne sitt livs store kjærlighet. Mary-Ann ble psykotisk og voldelig, og endte sitt liv i en lukket klinikk på østkysten.
I 1881 gikk kona Sarah som ut av tiden, hun døde på et hotellrom under et besøk i New York. En venninne av paret, Jane Krom, fulgte Peder og kisten tilbake til San Francisco. Jane hadde selv blitt enke, og hun forble nå ved Peders side.
Den 16 år yngre Jane var utadvendt, intelligent og hadde ordet i sin makt. De to giftet seg i 1882, da Peder rundet 72 år. Det har gått femti år siden han sto på brygga i New York med kofferten i hånda.
Lever evig på Berkeley
Peder reiste aldri tilbake til Norge. Broren Christoffer i Odalen måtte nøye seg med brev. Ingeborg Knutsdatter, kvinnen som ble gravid med Peder før han forsvant, så heller ikke noe mer til Peder. Hun fødte en datter som fikk navnet Petrine.
Heller ikke hun fikk møte den nye Peder. Det eneste hun fikk var 50 000 dollar.
Peder fikk fire gode år med Jane, før han døde i 1886, 76 år gammel. Han etterlot seg en formue på anslagsvis 10 millioner dollar, en enorm sum på den tiden.
Jane Krom sørget for at Peder Sathers navn kunne leve videre. Hun betalte for den prangende portalen Sather Gate og Sather Tower − en bauta over en norsk mann som levendegjorde den amerikanske drømmen.
Fattiggutten Peder Sæther fra Odalen i Norge.
