Randi mistet ektemannen i Partnair-ulykken
Randis ektemann ble revet bort: – Det er ikke alle forunt å oppleve en så sterk kjærlighet som vi hadde
Randi glemmer aldri 8. september 1989. Hun slo på TV i eget hjem og så at et passasjerfly på vei til Kiel var savnet. Så ble alt svart.
TV-serien «Partnair – Den glemte tragedien» ble sendt på TV 3 høsten 2023. Programskaperne går inn i Norges største flyulykke med mål om at saken skal gjenopptas.
Flere etterlatte er intervjuet og deler hvordan tapet av et kjært familiemedlem endret livet for alltid.
Men enken etter piloten, Randi Berg, har ikke hørt ett ord fra produksjonsselskapet.
– Jeg fikk en melding fra en venn som hadde lest at serien var laget. Det første som slo meg var at det var rart at de ikke hadde kontaktet meg. I det minste for å informere meg, slik at jeg kunne forberede meg følelsesmessig. Når det er sagt, er jeg glad for at de retter søkelys mot årsakene. Kanskje kan vi endelig få svar, sier 89-åringen.
En fremtid sammen
Vi er på Nesøya i Asker, der Randi har bodd siden før hun ble enke, bare 55 år gammel. Hun og pilot-ektemannen Finn Petter kjøpte en hytte her og var i gang med å skape et hjem da det frykteligste av alt skjedde.
– Han var mitt alt. Fordi jeg ikke kunne få barn, var det bare oss, forklarer hun.
Det er viktig for henne å få sagt at livet etter en tid gikk videre og ble bra. Hun har lagt det vonde bak seg for lenge siden og kan snakke om tapet av livsledsageren uten å gå i kjelleren.
– Men i lang tid slet jeg med sorg, savn og fortvilelse. Jeg leste alt jeg kom over om ulykken og klippet artiklene ut. Å få et svar var veldig viktig for meg. Fortsatt har jeg en kasse full av papirer, avisutklipp og dokumenter, forteller hun, og viser oss en kopi av lagmannsrettens dom fra 2004.
Den behandlet striden om årsaken til ulykken. Den konkluderte med at falske flydeler var sannsynlig årsak. Det
var det samme som Havari-kommisjonen kom frem til. Samtidig sier den at man ikke kan se bort fra andre årsaker.
Partnair-ulykken ble undersøkt av Havarikommisjonen for Sivil Luftfart (HSL), som altså konkluderte med at ulykken skyldtes dårlig vedlikehold og bruk av uoriginale deler i flyets haleparti. Eierne av Partnair mente imidlertid at et norsk F-16-flyet på vei fra Ålborg til Rygge utløste ulykken ved å holde for stor fart og være for nær da det fløy forbi passasjerflyet.
Viasat har laget en dokumentar om ulykken, som nylig ble sendt på TV3.
Les også: (+) En mystisk radiomelding utløste en rykteflom om hva som hadde skjedd med det norske skipet
Erfaren pilot
Den vonde dagen startet bra. 8. september 1989 dro ektemannen Finn Petter til Fornebu for å fly Partnair-maskinen til Trondheim klokken syv om morgenen. Deretter retur til Oslo.
Det var ingen tegn til at noe var galt.
Det var en kjent sak at flyselskapet Partnair var i økonomiske vanskeligheter.
Finn Petter ringte til Randi og sa at han og den andre piloten måtte legge ut kostnadene for at maskinen skulle få landingstillatelse. Derfor ville de bli en time forsinket til Kiel.
– Han var en erfaren pilot som jobbet som flyinstruktør i mange år. Utallige ganger var jeg med ham på oppdrag og satt i cockpit ved siden av ham. Alt var så trygt med Finn Petter. Han var erfaren, flink og klok, minnes enken.
Gikk i gulvet
Klokken 16.10 sto hun ute i hagen på den store tomten de hadde kjøpt, og så maskinen som hadde tatt av. Den forsvant så vakkert i horisonten. Mange ganger hadde hun stått slik, og det var et like fint øyeblikk hver gang.
Hun visste at han snart ville komme hjem igjen. Avskjeder og hjemkomster var en del av deres hverdag.
Alt var fryd og gammen den dagen. «Husk at du er min», hadde han sagt, akkurat slik han pleide. Og hun visste at han ville komme med hjem et nydelig sett silkeundertøy, slik han også pleide.
Svigerinnen til Randi hadde fødselsdag denne dagen, og Randi skulle dit for å delta i feiringen. Hun tok på seg fine klær, pyntet seg og gledet seg.
Rett før hun skulle kjøre til Bestum, slo hun på TV for å se nyhetene. «En flymaskin på vei til Kiel er savnet», sa de.
– Jeg gikk rett i gulvet. Hva som skjedde den første uken etter ulykken, klarer jeg ikke å huske. Alt ble borte. Jeg gikk i en sjokktilstand, der verden ble borte for meg. Jeg er blitt fortalt at huset vårt, som fortsatt var veldig uferdig, ble fylt med familie, venner og naboer.
Les også: (+) Konstantin (10) og Diana (6) omkom i flyulykken. Farens brutale hevn gjorde at han ble hyllet som en helt
Realistisk
Randi var selv småflypilot. Hun var første kvinne i Norge som etter andre verdenskrig tok privat flysertifikat.
Det hører med til historien at hun møtte Finn Petter da hun begynte å ta flytimer i Trondheim flyklubb. Han var østlending og flyentusiast og ble hennes instruktør.
– Det slo fort gnister mellom oss, sier hun smilende.
I årene etter at tøffe Randi tok flysertifikatet, var hun ofte i luften på egen hånd. Vi forteller dette for å vise at hun hadde faglig bakgrunn.
Da hun hørte på nyhetene at deler av flyvraket lå spredd, forsto hun at det ikke fantes håp om at ektemannen kunne ha overlevd.
– Jeg fikk vite at maskinen var totalt ødelagt og visste at han var død. Men det tok fire uker før de fant ham. Han satt fortsatt i førerkabinen med setebeltet på da de endelig fant snuten på maskinen på havets bunn.
Randi er på mange måter en eksepsjonell dame, enormt livsbejaende. 89 år gammel fyker hun fortsatt rundt og steller i hus og hage, kjører bil til butikken for å handle og lager god mat. Da Hjemmet var på besøk, dekket hun på et koselig kaffebord.
Stemmen blir intens når vi snakker om Partnair-ulykken. Det er så mye hun vet, som ikke er kommet tydelig frem. Som at Finn Petter bare uker før kjørte den aktuelle flymaskinen til Canada, der den ble røntgenfotografert og sjekket i detalj.
– Hadde det vært en brist i konstruksjonene eller delene, ville det ha blitt oppdaget, mener hun bestemt.
De lange dagene
I fire uker ventet hun på at de skulle finne ektemannen. Hver dag disse ukene hadde hun besøk av en prest og en lege. Det er hun veldig glad for i dag. Hun trengte oppfølging og faglig støtte.
– Jeg orket ikke å gå i begravelsene til de andre kabinansatte. I denne tiden ønsket jeg ikke å leve videre og var langt, langt nede, husker hun.
Randi følte seg tom, klarte nesten ikke å spise. På det verste veide hun bare 46 kilo. Hun satt i en stol og stirret ut med tomt blikk. Alt føltes meningsløst.
– Da jeg leste i en avis at pilotene fikk panikk, ble jeg rasende og ringte redaksjonen. Hvordan kunne de si noe slikt? Det var diktning, ingen kunne vite det, presiserer hun i dag.
I dag sier hun at ulykken tok fra henne familien, for hennes familie var bare ham, den ene som hun elsket så høyt, og som hadde gjort henne lykkelig i mer enn 30 år.
De hadde flydd til Afrika sammen, i tolv år bodde de i Nairobi. Sammen hadde de et eventyrlig liv.
34 år er gått siden ulykken, og hun har båret med seg sjokket og sorgen. Samtidig har livet gått videre. I dag tenker hun at det kom en ensomhet inn i livet da Finn Petter døde.
– Noen ganger når jeg går inn i huset, stopper jeg opp i døren, og det slår meg at ingen er hjemme, beskriver hun.
Men Randi er kjent for å ha et fantastisk humør og en enorm viljestyrke.
Da hun etter hvert klarte å ta tak i livet, etter begravelsen, brettet hun opp ermene og fortsatte prosjektet hun og ektemannen hadde startet på sammen. Huset de skulle bo sammen i livet ut, ble gjort ferdig med god hjelp fra andre.
– Når problemer dukker opp, har jeg fortsatt stemmen til Finn Petter i hodet. «Hva, gjør jeg, jeg har et problem?» sier jeg til ham, selv om han ikke er her. «Problemer er til for å løses», sier han da. Da tenker jeg: «Fader, hvordan løser jeg dette?»
Les også: (+) Den lille detaljen fikk flyet med 337 passasjerer til å revne i luften
Fant styrken
I årene de fikk som par, var Finn Petter veldig opptatt av at hun skulle lære seg alt praktisk, som å skifte dekk på bilen.
Det fikk hun også bruk for da hun kjørte bil i den afrikanske bushen med tre andre damer. Randi beordret dem ut for å se til at det ikke kom ville dyr og spiste henne opp mens hun skiftet dekket.
Randi, med det gode smilet, med «gutsen», latteren, sier at hun ikke unner noen å gjennomgå det hun gjorde i 1989.
– Jeg tror jeg fikk tilbake styrken gjennom å fullføre husprosjektet. Det var mennesker som rådet meg til å flytte, men jeg er glad jeg ikke gjorde det. Her føles det som om Finn Petter lever i veggene. Alle minnene våre er her, og her lever jeg godt, sier hun.
De 35 årene de fikk som kjærester, er de beste årene hun har hatt. Fortsatt kjenner hun det i kroppen når hun minnes da han for første gang la armen sin bak ryggen hennes, på flysetet hun satt i. Hun klarte ikke å konsentrere seg fordi det kriblet sånn. Han var fire år eldre og veldig morsom og kjekk.
Randi husker altfor godt hva som skjedde hver gang han kom hjem med nytt silkeundertøy til henne. «Se om det passer», da, sa han ertende, og hun gikk mannekeng.
De to slo seg til ro med at det ikke ville komme barn og levde et misunnelsesverdig liv. De hadde sitt eget, private småfly og fløy til fjells for å gå på ski og spise middag på høyfjellshotell, for så å fly hjem igjen før det ble mørkt.
– Vi fløy til venner i Kragerø og til søsteren hans i Farsund, der vi landet på vannet. Eller til Finn Petters bror, som var prest i Sulitjelma. Vi var frie fugler!
Et nytt liv
Hun smiler og konstaterer at hun hadde det mest spennende og interessante livet noen kan ha. Minnene hun kan hente frem, er fantastiske.
Som da de måtte jage en flokk elefanter fra flystripen i Nairobi.
Å miste sin beste halvdel var en kolossal omveltning. Partnair-ulykken tok fra henne tilværelsen hun elsket og tvang henne til å begynne på nytt.
På spørsmål om hun noen gang har vurdert å finne en ny mann, sier Randi ærlig at hun prøvde. Men hun sammenlignet dem med Finn Petter, og ingen kunne nå opp mot han. Tidlig landet hun på at det var bedre å være alene.
Brå slutt
Gamle sår blir rippet opp i når Partnair-ulykken nå på nytt hentes frem. Men Randi er også glad for at årsaksteoriene belyses. Hun har sittet med rettsdokumentene fra lagmannsretten fra da saken sist var oppe i 2004. Der står det om radiooperatørene på Luftforsvarets stasjon på Mågerø.
De sa at et jagerfly, som kom for nær i overlydsfart, kunne være årsaken til at flyet eksploderte. På brifingen neste dag hadde en høytstående offiser minnet dem om at de hadde taushetsplikt, så de turte ikke å fortelle hva de hadde opplevd.
– Jeg har mine teorier og tror at F16-flyet kom for nært. Vrakdelene lå spredd utover et stort område på bunnen av Skagerrak, så det må ha vært enormt sterke trykkbølger. Samtaleloggen fra da Partnair-maskinen forsvant, forteller at noe skjedde. «Airliner’n kom rett på trynet», sa en i kontrolltårnet, forteller Randi, og viser oss hvor det står.
Finn Petter ligger begravet på Ullern kirkegård, og Randi er ofte der for å skifte blomster. Men først og fremst føler hun at ektemannen er rundt henne og med henne i deres hjem.
– Min største sorg er at det ble en så brå slutt for oss to. Men ved veis ende er jeg også takknemlig, for det er ikke alle forunt å oppleve en så sterk kjærlighet som vi hadde. Når jeg sitter med kaffekoppen på kjøkkenet og ser ut, nyter jeg utsikten og henter frem de gode minnene.
