Verdens mest isolerte feriemål
Paradiset i orkanens øye
Langt utenfor kysten av det krigsherjede Jemen og Somalia ligger den myteomspunne øya Sokotra – fortsatt et av verdens mest i isolerte steder. Et sant paradis, men å reise dit er ikke uten risiko.
Snakker du russisk? Hvorfor snakker du ikke russisk? Er du fra Norge? Passet ditt?
Betjenten på flyplassen ler vennlig. Han vitser også, og jeg ler høflig. Her er det ingen strenge grensekontrollører.
Med unntak av militærhelikoptrene og stridsvognene rett utenfor, er det lite som minner om et krigsherjet land. Flyplassen i Seiyun er oasen i en kaotisk verden, og per i dag, den eneste reelle muligheten til å dra til Sokotra, også kalt «Det indiske havs Galapagos».
Den siste huleboer
– Hvalen lå død på grunnen så jeg fikk trukket den inn på land. Da jeg skar opp magen fant jeg til min overraskelse at den var full av rav. Jeg fikk nærmere seks millioner jemenske rijal (den gang omtrent 200 000 kroner) for dem. Jeg dro til Aden for å leve glade dager som rik mann. Pengene gikk til hotellopphold og damer.
Abdullah smiler mens han erindrer.
– Da pengene var brukt opp dro jeg tilbake til hulen min. Kona bor inne i landsbyen og passer på barna våre, men jeg foretrekker å være her. Jeg ble født i hulen. Mine foreldre bodde her.
Abdullah som ofte omtales som «hulemannen», ser utover havet. Tidevannet er begynt å fylle lagunen.
– Hvis jeg vil spise, går jeg bare ned og henter maten der. Skal jeg fange en piggrokke med hendene?
Å reise til Sokotra
Det går fly en gang i uken fra Cairo til Sokotra via Seiyun. En billett tur-retur koster 1300 dollar og må kjøpes på Yemenias kontor i Cairo. Det har også vært mulig «å haike» med en sementbåt fra byen Salalah i Oman, men den går svært uregelmessig og tar minst tre døgn med ekstrem lav standard.
UD fraråder enhver reise til Jemen, inkludert Sokotra. Det har imidlertid ikke vært noen krigshandlinger. Merk at vanlig reiseforsikring ikke dekker områder UD fraråder.
En pakkereise på Sokotra
(sjåfør, overnatting, mat og guide) for en uke starter på 1600 dollar. Sokatra Eco Tours www.Sokatra-eco-tours.com kan anbefales!
Det er kun tre hoteller i Sokotra i hovedstaden Hadiboh, og det meste av tiden er det camping som gjelder.
Han setter av sted ned skråningen.
– Hemmeligheten med å fange piggrokker med hendene er at du tar tak i halen når de ligger i sanden. Får du sand i hendene, glipper ikke taket når den forsøker å komme seg løs.
Abdullah bøyer seg lynraskt og trekker en sprellende piggrokke opp av vannet. Å bli stukket av piggrokke skal være ekstremt smertefullt og kan få dødelig utfall. Den legendariske krokodillejegeren Steve Irwin døde etter å ha blitt stukket av en. Jeg innser at å fange piggrokke med bare hendene bør overlates til ekspertene.
Himmelen reflekteres i det blendende blå vannet. Abdullah slipper piggrokken fri. Den «flyr» raskt utover i lagunen. Verdens siste huleboer står igjen med et stort smil. En mann som fortsetter i sine forfedres fotspor.
For en neve khat
Fiskebåten styrer inn mot stranda. En gruppe barn vinker. Solen har akkurat klatret over horisonten. Det er en ny dag i Qalansiah, den såkalte «andre-byen» på Sokotra. «Allah akbar», ropes fra den lokale moskeen. Sokotra er et konservativt, tradisjonsbundet arabisk samfunn.
– En gang da jeg besøkte Sanaá (Jemes politiske hovedstad), skulle jeg handle khat. Mannen foran i køen virket utålmodig og trakk opp 900 rijal. Hvor er de resterende 100 rijalene, spurte selgeren? Bunten kostet 1000 rijal. Den utålmodige mannen fortsatte å insistere. Plutselig trakk selgeren kniven og stakk mannen i magen. Han falt død om, forteller fiskeren Muhammed
Jemen er et stammesamfunn. Dersom en trekker kniven må en være forberedt på å bruke den. Stammelovene som man finner praktisert på fastlands-Jemen, praktiseres imidlertid ikke på Sokotra. Fiskeren Muhammed skyver båten ut fra stranden. «Hopp oppi!» Båten glir godt i vannet. Jeg finner frem posen med khat og tygger på de bitre bladene. Kjenner energien putre. Rundt båten har det samlet seg en stim lekne delfiner.
Den gamle mannen og havet
Fakta om Sokotra
Nordmenn trenger visum til Jemen. Pga krigen utstedes ikke turistvisum, men det er et smutthull. Dersom en bestiller en «all inclusive» pakke til Sokotra kan reiseoperatøren arrangere et arbeidsvisum for oppholdet (samt hjelpe med bestilling av flybillett). Visumet gjelder kun på Sokotra og kan bli utstøtt elektronisk.
Det er tilnærmet ingen kriminalitet på Sokotra.
Det er sykehus på Sokotra, men kun i hovedstaden.
Den beste tiden å besøke Sokotra på er fra oktober til ut april. Da har øygruppen et behagelig tropisk klima. Unngå juni og juli ettersom det er orkan-sesong.
Det er ingen minibanker på Sokotra. Ta med dollar.
Internett er tilnærmet ikke-eksisterende.
– Hallo? Noen hjemme?
Guiden Saleh roper forsiktig inn i steinhuset før han går inn.
– Han er nok ute og ser etter geitene sine.
Jeg legger meg på gulvet. Steinene kiler i ryggen. Vi har all verdens tid. Etter en stund dukker en eldre mann med grått skjegg opp i døråpningen. Han smiler overstrømmende og presenterer seg som Saleef.
– Min kone bor inne i landsbyen med barna våre. Jeg foretrekker å være her på stranda å passe geitene. Fjernt fra samfunnet. Det er friheten, det er lykken.
Saleefs hjem er av stein, lagt tett i tett for å unngå vind. Taket er av drivved. I sin selvvalgte eneboertilværelse ved den isolerte Shuab-stranda (en av de vakreste på øya) lever den gamle mannen i uopphørlig dialog med havet. For å komme hit må du enten bruke båt eller gå over fjellet.
Saleef vinker da vi tar båten ut for å fiske. Muhammed kaster ut linen, og drar den raskt opp igjen. Tre fisk spreller på krokene. Nytt kast. Fire fisk denne gang. Sokotra er stedet for livskunstnerne. Mennesker som ikke gjør seg til, men som søker det enkle i tilværelsen og lever i ett med omgivelsene.
Igjen får jeg den følelsen: Vi har all verdens tid.
på rekke og rad langs stranda og ruster. Kanonene peker stumt nordover mot munningen av Adenbukta. Minnesmerker fra den gang Sør-Jemen ble en marxistisk ettpartistat i 1967. Foto: foto:
Den arabiske våren
... Sokotra er en destinasjon i verdensklasse for dykking og snorkling?
«Allah» står det skrevet i fjellet.
– Guds eget avtrykk, sier Saleh. En eldre kvinne haiker i veikanten. Det finnes ingen offentlig transport på øya, og vi stopper.
– Det er mystiske krefter i fjellene her. En gang jeg var på en bryllupsfest, la jeg merke til en mann. Utenfor huset gjorde han seg om til et dyr. Han var en ånd.
Den snakkesalige beduinkvinnen Sabria gransker meg fra forsetet. Lite har endret seg her i fjellene de siste hundreårene. Menneskene følger tradisjonene og lever som sine forfedre gjorde.
Den turbulente politiske omveltningen som skjedde i Jemen ligger et hav unna. I 1990 ble landet forent, og Ali Abdallah Salah (tidligere president i Nord-Jemen) ble president. Hans autoritære styre åpnet for massiv korrupsjon, og sekulariseringen ble reversert. Men Den arabiske våren i 2011 spredde seg som ild i tørt gress også til Jemen, og tvang Salah til å trekke seg. Landet drev nå ut i en lengre krise med en svak overgangsregjeringen, korrupsjon, matmangel og arbeids-
løshet.
I det nordlige Jemen inngikk Houthi-militsen en allianse med sin gamle fiende, ekspresident Salah. De hadde stor militær fremgang i 2014-2015, og borgerkrigen fikk globale dimensjoner.
– Saudi-Arabia og Emiratene ga oss militær bistand, men de var her mest av egne interesser. På Sokotra ble vi isolert fra omverden. Alle fly sluttet å gå. Bare en sjelden gang gikk det båter til fastlandet, sier Saleh med et sukk. – Håpet er at dere utlendinger kommer tilbake.
At Houthi-militsen som har bånd til Iran, økte sin innflytelse bekymret Saudi-Arabia som svarte med en omfattende militær kampanje i landet. USA deltok i koalisjonen, men gjennomførte også egne angrep mot Den Islamske Stat og al-Qaida som hadde etablert seg i maktvakuumet. I 2017 avbrøt ekspresident Salah samarbeidet med Houthi-militsen som var i ferd med å bli isolert. 48 timer senere ble han funnet død, skutt i hodet. Det kunne vært slutten på en krig, men ble det ikke.
I stormaktenes klør
– Dokumenter? Soldaten henvender seg til sjåføren. Han er fra De forente arabiske emirater (FAE). Porten åpnes og vi vinkes forbi.
– De (Emiratene og Saudi-Arabia) ønsker ikke at utlendinger kommer til Sokotra eller Jemen. Dere skal ikke se hva som foregår her, sier Saleh.
... Utlendinger kan nyte alkohol på Sokotra, men det må medbringes?
Flagget fra De forente arabiske emirater vaier i vinden utenfor huset. Lokalbefolkningen opplever Emiratenes tilstedeværelse på Sokotra med blandede følelser. Det finnes nesten ikke nasjonale styrker på øya. Man fryktet en stund at Emiratene hadde planer om å annektere Sokotra. I 2018 kom Jemens statsminister til øya for å markere nasjonal autoritet. Det slo tilbake. Emiratene svarte med å kaste ut jemenittisk militærpersonell fra flyplassen og havnen og hente inn pansrede kjøretøyer og hundre nye tropper fra Emiratene.
Ingen skudd er blitt avfyrt på Sokotra. Her er ingen houthi-opprørere. Ingen al-Qaida. Men her er likevel en stor militær tilstedeværelse. Mer enn en tredjedel av den Saudi-anførte koalisjonens angrep i Jemen har vært på sivile mål. Koalisjonen har splittede interesser. I Hadiboh, øyas største by, er det oppstått en byggeboom. Prosjekter støttet av arabiske land utvikler byen. Den fjerntliggende øya ligger strategisk til, og regjeringen er svak.
I dragens tegn
Noen trær er revet over ende. Bare stammene står igjen. Grå av tørke under den ubarmhjertige solen.
– I 2017 ble vi truffet av to sykloner. Minst 18 mennesker ble drept og flere tusen fikk husene sine ødelagt. Nå jobbes det med å bevare de gjenværende drageblodtrærne.
Saleh peker. Foran oss er den største samlingen med drageblodtrær, ikke bare på Sokotra, men i hele verden. Det ikoniske treet er endemisk og selve symbolet på øya. Treet begynner «å blø» blodrød sevje når det skjæres i. For de gamle grekerne, romerne og egypterne var drageblodet fra Sokatra svært ettertraktet. Det hadde helbredende egenskaper og var samtidig en viktig ingrediens i utblandingen av kunstnernes farger. Ikke uventet er både området og trærne omspunnet av eventyrlige myter.
Drageblodtrærne er alle fullvoksne. Det er ingen nye trær her. Syklonene har herjet. Arten er meget sårbar, og blandingen av rovdrift og økende ekstremvær gjør at man frykter for at trærne skal dø ut.
Foran oss ligger Det indiske hav skinnende blått. Marco Polo besøkte en gang øya og beskrev innbyggerne som «de mest evnerike åndemanere. De kunne styre vindene.»
Jeg snur meg. Drageblodtrærne står oppover åsen med sin sopplignende form i et utenomjordisk landskap.
Pustet fra dypet
... Av øyas 825 plantearter er 37 prosent unike for Sokotra?
Pusten går tungt. Svetten renner, og knærne ynker seg. Utforskningen av Sokotra skjer for det meste til fots. Som nå, rett oppover fjellsiden. Hoq-hulens åpning gaper som munnen til en gigantisk hai. En bris svaler i det jeg entrer hulen. Fra taket har kalksteinene dannet stalaktitter, og vannet drypper. Det er dammer på hulegulvet. Abdul tenner lommelykten.
Ifølge legendene er alle hulene på Sokotra bevoktet av gigantiske slanger. Jeg ser ingen, men kan levende forestille meg dem i det flakkende mørket. Det er så stille at en kan høre sin egen fantasi. Øynene mine følger formasjonene nedover veggen. Dannet gjennom millioner av år. Mange av Sokotras huler er fortsatt uutforsket. De bukter seg i fjellet, og venter. Men ikke på meg. Jeg vender tilbake til lyset.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
