kurereren
Ole (25) viser frem det falske ID-kortet. I forfjamselsen gjør han en skjebnesvanger tabbe
Ole Evan Torgersen var rutinert motstandsmann og høyt betrodd kurer. Men så syklet han rett i nazistenes veisperring. Det skulle gjøre ham til fiende av både tyskere og nordmenn.
Selvsikkerheten og tryggheten fordampet i møte med de tyske soldatene i veisperringen.
I befippelsen glemte 25 år gamle Ole Evan Torgersen de innøvde detaljene som skulle skjule at han var kurer for motstandsbevegelsen.
Mange måtte betale prisen
Torgersen var blitt advart om den tyske veisperringen. Men Torgersen var en rutinert motstandsmann etter to år med illegalt arbeid.
Dekkhistorien var satt sammen for å tåle enhver prøve. I lommen lå godt forfalskede identifikasjonspapirer.
Dessuten var kureren drillet i hvordan han skulle opptre overfor tyskerne og komme igjennom brutale avhør uten å røpe hverken hemmeligheter eller sine egne i motstandsbevegelsen.
Torgersen tok sjansen på å støte på tyskerne, der han syklet gjennom Ringerike, denne dagen sent i mai i 1944.
Det skulle vise seg å bli en tabbe.
Prisen skulle betales av mange. Ikke minst ham selv.
Basen i skogen
Den tyske okkupasjonen hadde forårsaket dyp splittelse i familien Torgersen på Vikersund. Den ene sønnen meldte seg inn i Nasjonal Samling. Den andre, Ole Evan gikk inn i illegalt arbeid sommeren 1942. Høsten 1943 hadde Ole Evan Torgersen og en kamerat meldt seg til tjeneste for gruppen til Peder Furubotn i den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen. Torgersen ble betrodd ansvaret som vakt.
Ved påsketider 1944 sluttet Torgersen seg til sabotørene i Osvald-gruppen. Under ledelse av Asbjørn Sunde hadde gruppen gjennomført et stort antall sabotasje- og likvideringsaksjoner. Aktiviteten hadde i perioder vært så høy at Hjemmefronten tok avstand fra Osvald-gruppen og deres aksjoner, i frykt for splittelse i motstandsbevegelsen og sviktende støtte i befolkningen. Tyskerne satt en pris på hodet til Sunde: 100 000 kroner.
Våren 1944 hadde Osvald- gruppen etablert base på Sollia Turisthotell ved Trevatn i Søndre Land. Hotellet med 30 rom var del av et gårdsbruk som lå isolert i skogene øst for Randsfjorden.
Herfra ble nye sabotasjeaksjoner planlagt. Fra hotellet ble for eksempel sabotørene som sprengte transformator-fabrikken Per Kure i Oslo, sendt ut i mai 1944.
Uglesette motstandsfolk
Osvald-gruppen utførte sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten, blant annet installasjoner, krigsindustri og troppeforflytninger.
Gruppen utførte rundt 100 aksjoner som i større og mindre grad rammet nazistene. De utførte også likvidasjoner og kartla nordmenn som gikk tyskernes ærend.
Etter krigen ble Osvald-gruppens innsats lenge tonet ned, ikke minst på grunn av deres kommunistiske bakgrunn.
Først i 2013 ble Osvald-gruppen medlemmer hedret av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for sin krigsinnsats.
Hente sykkeldekk
En annen som ble sendt ut i motstandsærend fra Sollia-basen, var Ole Evan Torgersen. Grytidlig om morgenen 27. mai 1944 satte Torgersen seg på sykkelen utenfor Sollia turisthotell.
På Modum i Buskerud var en gruppe sabotører midt i forberedelsene til en sabotasjeaksjon som skulle finne sted rundt månedsskiftet mai/juni. De ventet på instrukser fra Osvald-gruppens ledelse. Torgersen skulle overlevere instruksene personlig.
Dekkhistorie: Ole Evan Torgersen skulle til Drammen for å hente sykkeldekk.
Rotet med tall
25-åringen passerte på Hønefoss uten å møte på hindringer. Men ved Lundstadmoen ved Snyta på dagens riksveg 350 syklet han rett inn i kontrollen han var blitt advart om.
En tjenestemann fra Statspolitiet ba om å få se legitimasjon.
Torgersen dro opp sitt falske ID-kort.
Stapo-mannen ba Torgersen oppgi fødselsdato.
I forfjamselsen oppga kureren sin egen fødselsdato, og ikke den som sto i de falske identifikasjonspapirene. Da han oppdaget tabben, utbrøt han:
– Dere skyter meg vel ikke for det, vel?
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Stor fisk
Torgersen ble tatt med til Grand Hotell på Hønefoss for avhør. Der ble det avslørt at han bar på en pistol. Stapo skjønte snart at de hadde gjort storfangst. Samme kveld fikk han lærrem rundt halsen og bena og ble fraktet til Victoria terrasse i Oslo.
Her ventet garvede og hensynsløse torturister – tyske og norske.
Torgersen ble satt under et voldsomt psykisk press da nazistene skjønte hvilke verdifulle opplysninger han trolig satt inne med. Avhørene varierte fra det brutale til det bisarre:
– En tysker slo meg i ansiktet og tvang meg til å løpe frem og tilbake med noe avfallspapir, fortalte Torgersen senere.
– Torgersen ble sjelelig helt ferdig på den tid forhørene pågikk, fortalte Stapo-mannen Josef Schamper.
25-åringen knakk sammen: Blodet som rant fra kurerens sår fikk selskap av opplysninger om Osvald-gruppen, Peder Furubotns gruppe, navn, dekknavn, støttespillere, skjulesteder og forestående aksjoner.
Konsekvensene var voldsomme.
Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den
Karakterdrap
Allerede to dager senere startet statspolitiet og tyske tropper jakten på Osvald-gruppen. Under ledelse av politiminister Jonas Lie angrep en styrke Osvald-basen på Sollia turisthotell.
Viktige dokumenter med navn på sentrale motstandsfolk ble beslaglagt. Også Peder Furubotns gruppe ble mål for en tysk offensiv, gjennomført på grunnlag av opplysninger fra Torgersen.
Mist tre personer ble drept og rundt 50 personer ble arrestert som følge av Ola Evan Torgersen forklaringer i avhør. Nazistene påførte dermed de kommunistiske motstandsgruppene alvorlige tilbakeslag.
Hadde tyskerne gjort Torgersen til sin mann? Det mente påtalemyndigheten etter krigen.
Ole Evan Torgersen ble tiltalt for angiveri og forræderi.
Rettssaken i Drammen i slutten av januar 1948 ble et karakterdrap på Torgersen, som ble beskrevet som «vek» og «det motsatte av rådsnar og intelligent», «avstumpet» og «uten moralsk ryggrad».
– Etter det vi vet nå skulle han aldri ha blandet seg opp i noe illegalt, og aller minst noe så krevende som en sabotasjegruppe, uttalte den sakkyndige overlege Lingjerde.
Vitner som hadde vært involvert i avhørene av Torgersen, beskrev truslene kureren hadde vært utsatt for.
– Det ville gått ham ille om han ikke hadde snakket, bekreftet Gestapo-tolken Gjertrud Karlsen, kjent som «Victoria terrasses onde ånd».
Det gjorde ikke inntrykk på Eidsivating lagmannsrett. Torgersen ble dømt til syv måneders tvangsarbeid og 10 års begrenset rettighetstap.
Les også: (+) Odd (23) skulle slutte seg til kampen mot tyskerne i Norge. Men noe gikk fryktelig galt den natten
Fikk æren tilbake
Dommen harmonerte ikke med opplevelsen til alle dem som skulle ha blitt skadelidende av Torgersens sprekk i avhør.
– Jeg fikk ikke inntrykk av at han anga oss, sa Signe Raassum til Vi Menn før hun døde 8. juni i år.
Hun var én av sabotørene i Osvald-gruppen, og blant dem som ble angrepet av nazi-styrker på Sollia turisthotell to dager etter at Torgersen ble arrestert.
– Det var mer det at han ble truet til å røpe tilholdsstedet vårt.
Rettssaken avslørte at Torgersen trass i smerter, fornedrelse og opplevde trusler på livet, hadde forsøkt å villede tyskerne og gitt opplysninger han mente tyskerne satt med fra før.
Sollia omtalte han som ei liten hytte inne på åsen. Derfor angrep tyskerne med en liten gruppe soldater som ble kraftig overrasket da de kom til et stort hotellkompleks og mange motstandsfolk med betydelig ildkraft.
Torgersen anket dommen til Høyesterett. Norges øverste domstol la mer vekt på at Torgersen hadde vært utsatt for vold, tvang, og trusler om å bli skutt. Etter to års deltagelse i i særdeles farlig illegal virksomhet, hadde han særlig grunn til å føle frykt, mente Høyesterett:
– Det synes ikke å kunne tjene noe berettiget formål å straffe en tiltalt fordi han ikke har hatt nerver til å kunne motstå en slik behandling.
