blodbadet i koia
I ufyselig vær har Milorg-karene søkt ly i hytta. Plutselig står en tysk soldat i døra
Pågripelsen og avhørene av en kurer hadde gitt tyskerne blod på tann − bokstavelig talt. Nå skulle det avgjørende slaget mellom den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen og tyskerne stå. Ved en tilfeldighet havnet fem Milorg-karer i kryssilden.
Våt snø dekket bakken 13. juni. Også neste natt kom det snø i fjelltraktene mellom Valdres og Gausdal. Været var så ufyselig at de fem værfaste Milorg-soldatene hadde trukket sin vaktpost i Tapptjerndalen innendørs.
Derfor ble de fem kraftig overrasket da døren til koia ble sparket opp og en tysk soldat brølte:
«Kommen Sie heraus!».
De fem Milorg-karene var havnet midt i tyskernes største razzia under krigen, «Aktion Almenrausch» − en aksjon som ikke var rettet mot dem.
Uflaksen hadde gjort at de fem havnet i sentrum for tyskernes rasende oppgjør mot sine mest aktive motstandere i Norge våren 1944; Norges Kommunistiske Parti og deres motstandskjempere.
På bristepunktet
Det hadde raknet for flere i overgangen mellom mai og juni 1944.
For de tyske okkupantene steg presset etter hvert som motgangen ble sterkere på alle fronter. Ikke minst utløste den kommunistiske delen av hjemmefronten og deres mange dristige sabotasjeaksjoner hodebry, fortvilelse og sinne.
Kommunistene sprengte fabrikker, jernbaner og kontorer, de likviderte nazister og angivere. Og de ga ut aviser og loset flyktninger i hopetall til Sverige. Mens Milorg av mange nordmenn ble kritisert for å være passive, ble kommunistene kritisert for å være for aktive og utsette nordmenn for fare gjennom sine mange aksjoner.
Men også blant kommunistene rådet splittelse. Anførere Asbjørn Sunde og Peder Furubotn hadde røket uklar. Furubotn ville bygge opp en partisan-bevegelse. Asbjørn Sunde ville satse på sabotasje.
Asbjørn Sunde etablerte base for Osvald-gruppen i de dype skogene nordøst for Randsfjorden. Peder Furubotn og kommunistpartiets sentralapparat drev sin virksomhet fra hytter og støler i Valdres − svekket av at store deler av vaktstyrken forlot Furubotn for å slutte seg til Osvald-gruppen.
Sprakk under tortur
Tilfeldigheter gjorde at det raknet for én til:
Kureren Ole Evan Torgersen var blitt stoppet og arrestert av Statspolitiet ved Hønefoss 29. mai mens han var på vei for å overlevere ordre for Osvald-gruppen.
Torgersen var godt kjent med kommunistenes organisasjon og aktivitet. Han hadde vært vaktsoldat for Furubotns sentralledelse, og var blant vaktene som sluttet seg til Osvald-gruppen. Han var også betrodd jobben med å personlig formidle ordre til undergrupper.
Under brutale avhør hadde Torgersen sprukket. Han hadde fortalt om Osvald-gruppens skjulested og hvor Peder Furubotn og hans folk befant seg.
Tyskerne reagerte resolutt på opplysningene.
Sirklet inn kommunistene
Osvald-gruppens base på Sollia i Søndre Land ble angrepet to dager senere − med magert resultat. De fleste Osvald-soldatene kom seg unna uskadet, og hjemmefronten over hele distriktet ble varslet om tyskernes aksjoner.
SS-toppen Heinrich Fehlis noterte: – For lite mannskap og for dårlige planer.
Tyskerne hadde lenge jobbet med å sirkle inn kommunistene og deres styrker, og hadde en anelse om at de lå i skjul i fjelltraktene i Valdres.
I april 1944 hadde Gestapos fryktede tolk Gjertrud Karlsen blitt sendt til området, men heller ikke hun hadde klart å få ut detaljerte opplysninger. Først da Ole Evan Torgersen ble tatt og opplysninger ble banket ut av ham, visste Statspolitiet, Gestapo, SS og Wehrmacht hvor de skulle lete.
I løpet av ti dager planla Fehlis og nazi-toppene det som skulle bli tyskernes største operasjon mot den norske motstandsbevegelsen under krigen. Mål: Peder Furubotn, kommunistpartiets sentralledelse og deres base på støler og hytter i Valdres.
I dekning
13. juni ble Aktion Almenrausch igangsatt. Mer enn 800 tyske soldater tok seg inn i Etnedal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Hele fjellområdet ble omringet for å hindre at Peder Furubotn og de andre kommunistene slapp unna.
Nede i bygda måtte folk fortvilet konstatere at det ikke var mulig å få varslet dem som allerede hadde søkt skjul i fjellene etter tyskernes angrep mot Osvald-basen på Sollia.
Blant dem som lå i dekning var Odd Hodne, Norvald Thorshaug, Rolf Arebø, Kjell Skogly og Asbjørn Røed, alle i 20-årene fra Etnedal og Gjøvik.
– Vi var ikke Furubotns folk. Vi tilhørte Milorg og måtte gå i dekning fordi vi drev illegalt arbeid. Vi fikk hjelp med mat og husrom fra Furubotns gruppe, og vi støttet hverandre gjensidig med etterretning, fortalte Asbjørn Røed senere.
12. juni hadde de fem søkt skjul i Tapptjerndalen i Nord-Aurdal. Ei gammel, trekkfull plankebu tjente som ly for kuldegrader og snøfall natten til 14. juni.
– Da vi sto opp i grålysningen, var det et ufyselig vær med tykk skodde og sludd. Været var årsaken til at vi drøyde med å dra videre, fortalte Asbjørn Røed senere.
Men ute i fjellet var det mange som ikke lot seg stagge av uvær.
Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren viet resten av livet til å ta hevn
Varslet av skudd
Furubotns folk hadde en god stund hatt base på stølen Skriulægeret snaue fem kilometer unna Røed og de fire andre Milorg-karene. Uro preget stemningen.
De hadde fått melding om at kureren Ole Evan Torgersen ikke hadde kommet frem som avtalt. De hadde hørt rykter om at Gestapo var på vei, og de hadde registrert at fremmede gikk rundt i fjelltraktene og stilte plagsomt mange spørsmål.
Da aksjonen startet 13. juni, var Peder Furubotn og hans nærmeste stab på vei til et møte med to tilreisende fra Oslo et annet sted i Valdres. Derfra klarte Furubotn med nød og neppe å snike seg gjennom de tyske linjene og i sikkerhet.
De som var igjen reagerte spontant da de hørte skuddveksling litt lenger unna, og fikk samlet sammen dokumenter og våpen og rømte.
Lyden av skuddene kom trolig over myrene fra Tapptjerndalen og koia der de fem Milorg-karene holdt hus.
– Vi var alle fem inne i bua. Selv sto jeg bøyd over to ryggsekker for å få utstyret likt fordelt, fortalte Asbjørn Røed senere.
– Jeg nynnet og sang. Derfor hverken så eller hørte jeg innledningen til det som skjedde. Jeg så ikke tyskerne som dukket opp i budørene.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Tømte våpenet
Odd Hodne gikk mot tyskeren i døra. Han lot som han skulle heise på seg buksa igjen, men lynraskt rev han frem en revolver fra bukselinningen og avfyrte alle seks skuddene i rask rekkefølge.
To tyskere ble truffet. Én ble drept, den andre hardt såret. Odd Hodne kastet seg etter et nytt våpen samtidig som det dukket opp en tredje tysker i døråpningen. Tyskeren tømte maskinpistolen sin gjennom døråpningen før han trakk han seg unna.
– Før jeg rakk å reagere ble jeg truffet av et skudd i låret og falt, fortalte Asbjørn Røed.
– Etter skytingen kom jeg meg på beina. Da fant jeg Rolf liggende på gulvet bak meg. Skutt. Truffet i brystet. I hendene hadde han en maskinpistol som jeg tok med meg. Utenfor bua traff jeg Kjell. Han holdt seg for magen og sa at han var truffet. Jeg svarte at det er jeg også, men at vi måtte komme oss unna.
– Jeg fikk et glimt av en tysker som løp vekk fra bua. Samtidig ble det åpnet ild fra krattskogen bortenfor bua. Kjell ble truffet på nytt og falt der. Jeg nådde igjen Odd og Norvald. Ingen kom etter oss, fortalte Asbjørn Røed.
Oppgjøret
Tyskerne beslagla betydelige mengder med hemmelige dokumenter under Aktion Almenrausch. 11 kommunister ble arrestert. En av dem, Asle Grepp, ble senere henrettet. 38 sivile ble arrestert under operasjonen.
Aksjon Almenrausch ble i ettertid beskrevet som et alvorlig, men ikke ødeleggende slag mot den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen. Furubotn-gruppen kom etter hvert til Vestre Slidre og senere til Nord-Aurdal, hvor de befant seg da freden kom.
Tyskerne satte fyr på bua i Tapptjerndalen, men senere ble den bygd opp igjen. I 1946 ble en minnestein over de to Milorg-karene som falt der avduket.
I 1948 ble kureren Ole Evan Torgersen stilt for retten, tiltalt for landssvik i Eidsivating lagmannsrett i Drammen. Lagmannsretten var mest opptatt av konsekvensene av Torgersens forklaringer til tyskerne under avhør, og dømte ham til syv måneders straffarbeid. Torgersen anket.
I Høyesterett ble han frifunnet, fordi han var blitt torturert av tyskerne:
– Det synes ikke å kunne tjene noe berettiget formål å straffe en tiltalt fordi han ikke har hatt nerver til å kunne motstå en slik behandling, konkluderte Høyesterett.
Les også: (+) De fire fatale feilgrepene som skapte legenden Martin Linge
Henrettet som hevn
Blant de arresterte fra Valdres var medisinstudenten og skribenten Asle Helland Grepp.
Grepp var bare 20 år gammel da krigen brøt ut. Faren var leder i Arbeiderpartiet, moren var en ledende skikkelse i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Søsteren Gerda Grepp var journalist og ble legendarisk for sine reportasjer i Arbeiderbladet fra den spanske borgerkrig.
Asle Grepp ble ført til Akershus festning og dømt til døden. Dødsdommen var undertegnet av Vidkun Quisling. Grepp ble skutt på Akershus 9. februar 1945.
Effektueringen av dødsdommen bare tre måneder før krigens slutt, var en hevn for motstandsbevegelsens likvidering av politigeneral Karl Marthinsen.
Natten før han ble drept, skrev Grepp til sin mor:
«Eg er ikkje redd – det er slutt for meg. Det er det ikkje for dykk. Lev vidare!
Son din, han Asle»
