Norges flagg historie
Norges flagg kunne sett helt annerledes ut
Hadde ikke en 13-barnsfar fra Bergen satt seg ned med fargeblyantene for cirka 200 år siden, ville flagget vårt sett helt annerledes ut. Noen mener sågar at det var en av barna hans som tegnet det først.
Det er Norge i rødt, hvitt og blått», synger vi av full hans.
Det har vi gjort siden revydronningen Lalla Carlsen fremførte denne sangen på Chat Noir fredsåret 1945, i revyen «Det smaker av fugl».
Vi skal vende tilbake til sangen – og til den dramatiske historien rundt den.
Frihetens farger
Det var nemlig i 1821 at Frederik Meltzer satte seg ved skrivebordet, la et ark foran seg, åpnet en eske fargestifter og tegnet flagget slik han mente det burde se ut.
Han var ikke alene om å sysle med dette: stadig flere tok til orde for at Norge burde få sitt eget flagg. Stortinget hadde registrert dette, og nedsatt en flaggkomité.
Allerede før Meltzer gikk i gang, hadde han bestemt seg for hvilke farger han ville bruke: Rødt og blått – i tillegg til arkets rene, hvite flate.
Grunnen til fargevalget var enkel: Rødt, hvitt og blått ble sett på som «frihetens farger», og som både Frankrike og USA hadde i sine flagg.
Lignet det danske flagget
Før svenske kong Carl Johan satte sitt godkjentstempel på en smørje av et unionsflagg, var det danske flagget godt innarbeidet her hjemme.
I 1814, for eksempel, var det norske flagget nesten identisk med det danske. Den eneste forskjellen var en riksløve i øverste felt nærmest flaggstangen på det norske.
Da Frederik Meltzer satt der med fargeblyantene, slo en annen tanke ned i ham:
Det er jo for galt, resonnerte han, at alle disse røde og hvite danske flaggene skal bli klippet opp til grytekluter og putevar … Mon det finnes en måte å beholde noe av det gamle på, og samtidig skape noe helt nytt?
Plutselig sto løsningen foran ham: Han tegnet det rene danske flagget, droppet den norske løven, men føyde i stedet til et blått kors inni det hvite.
Og se, noe helt nytt oppsto – et nytt flagg i frihetens farger. I tillegg ble korsformen beholdt. Og ikke et eneste dansk flagg trengte å gå til spille. Dette var gjenbruk! Snakk om å være forut for sin tid!
Les også: 17 fakta om 17. mai
Fra Bergen til Eidsvoll
Men hvem var egentlig denne Frederik Meltzer? Han ble født i 1779 i Bergen, der faren hadde slått seg opp som kjøpmann.
17 år gammel reiste han til London, der han studerte handel og økonomi. Når han ikke satt på skolebenken i denne verdensmetropolen, vandret han gatelangs og sugde inn inntrykk av det yrende livet som omga ham.
Meltzer ble værende i London i to år, deretter fulgte nye studieopphold i Frankrike, Tyskland og daværende Holland – før han nok en gang satte kursen nordover, og i 1805 overtok farens forretning på Bryggen.
Meltzers interesser strakk seg imidlertid langt ut over egen business. Han var sekretær i Det dramatiske Selskab, der han også levde ut sine egne skuespillerdrømmer.
I tillegg hadde han styreverv i en lang rekke institusjoner og foreninger.
Da det i 1814 skulle velges utsendinger til den forestående Riksforsamlingen på Eidsvoll, ble Frederik Meltzer valgt ut som Bergens fjerde representant.
Fra Eidsvoll var veien kort til Stortinget, der han først satt som vara, og fra 1821 som fast representant for Selvstendighetspartiet.
I motsetning til mange av sine bysbarn, var Frederik Meltzer en lite taletrengt bergenser. Derfor var han en sjelden gjest på Stortingets talerstol.
Men flaggsaken opptok ham i så stor grad at han lot sin stemme høres i salen.
Les også (+): Pappa skrev nasjonalsangen. Sønnen Erling ble dømt til ti års fengsel for landssvik
Forslag nummer tre
Da fristen gikk ut, hadde 18 forslag kommet inn til komiteen.
Samtlige fikk påført hvert sitt nummer, og ble stilt ut – slik at representantene kunne gjøre seg opp sine egne meninger: Ett var kullsvart med et rødt kryss på.
Et annet var mosegrønt med en svart strek tvers over og en norsk, morsk løve i midten. Fantasien overgikk i mange tilfeller estetikken.
Frederik Meltzers røde, hvite og blå forslag var også der, som nummer 3. Hos Store Norske leksikon kan du se alle kandidatene i full oppløsning.
Men det så dårlig ut for Meltzer. Flaggkomiteens innstilling var å stemme for et flagg bestående av røde og hvite ruter – samt en håndfull gule stjerner som symboliserte hvert av bispedømmene i landet.
Slik hadde det norske flagget sannsynligvis blitt seende ut, hadde det ikke vært for at den ellers så stillfarne bergenseren den 30. april 1821 gikk opp på talerstolen og talte flaggkomiteen midt imot.
Han fremhevet korsformen, fargene som symboliserte frihet – og ikke minst gjenbrukstanken: Her trengte ikke et eneste dansk flagg å gå til spille – man kunne bare å sy dem om!
Og skulle du sett: Da avstemningen fant sted noen dager senere, led flaggkomiteen nederlag: 40 av Odelstingets 59 medlemmer stemte for forlag nummer 3.
Les også: Bunadsreglene du bør kunne
… eller var det sønnen hans?
En seiglivet historie skal forresten ha det til at det ikke var Frederik Meltzer som laget det første utkastet, men et av barna hans, Gerhard.
I så fall er det norske flagget tegnet av en tiåring.
Og siden vi er inne på Meltzers barneflokk, la oss hilse på hele hurven: Eldstemann kom til verden i 1802 og fikk navnet Clamer.
I 1803 kom Emmicke. Deretter i rask rekkefølge: Jacob (1804), Wollert (1805), Johan (1806), Fredrick (1808), Gerhard, altså den mulige flaggtegneren (1810), Henrikke (1812), Harald (1814), Thomas Sebastian (1816), Lauritz Philip (1818), Lydia (1821) og Oscar (1822).
For ordens skyld: Moren til samtlige 13 var Frederik Meltzers kone Margrethe som han giftet seg med i april 1802, tre små måneder før førstefødte Clamer meldte sin ankomst.
Det er en viss mulighet for at de tyvstartet med barneproduksjonen, med andre ord …
Les også: (+): Ryktet gikk om at småspilleren Magnus hadde vunnet gullpotten − det skulle bli fatalt
Strøket fra revyen
Så spoler vi frem til Chat Noir og frigjøringsåret 1945.
På scenen – kledd i de norske fargene – sang Lalla Carlsen «Det er Norge i rødt, hvitt og blått» av full hals. Du har sikkert hørt den knitrete gamle innspillingen? Den er fra Chat Noir i desember det året.
Men det var ikke i anledning freden at sangen ble skrevet. Den ble forfattet allerede i 1941 av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg.
Da het den «Det skal lyse igjen over byen», men innholdet var omtrent slik vi kjenner det i dag. Den opprinnelige planen var at sangen skulle fremføres i revyen «Fra tid til annen», som skulle settes opp på Chat Noir det året.
Da trioen hadde skrevet sangen ferdig, ble den sendt til sjekk hos den tyske sensuren (hvert ord som ble sagt fra en norsk scene måtte godkjennes av Teaterdirektoratet, som okkupasjonsmakten hadde etablert). Der fikk den OK-stempel.
Tyskerne hadde ikke skjønt sangens virkelige budskap. Dette budskapet ble derimot mer enn oppfattet av publikum som hadde sikret seg billetter til generalprøven.
«Det skal lyse igjen over byen» ble mottatt med så kolossal applaus at Teaterdirektoratets utsendte spioner fattet mistanke, meldte ifra til hovedkvarteret, som strøk nummeret fra forestillingen.
Mon tro hvordan historien hadde sett ut – og sangen hadde blitt – dersom den tegneglade 13-barnsfaren fra Bergen ikke hadde funnet frem fargeblyantene, og ikke våget seg opp på talerstolen for å snakke varmt om flaggforslag nummer 3 …
Kilder: Norsk Biografisk Leksikon, på Stortingets historiske hjemmesider samt på nettstedet forskning.no. Frederik Meltzers tanker og sitater, og detaljene rundt selve tilblivelsen av flagget, er fiksjon.
