Hotellet som nektet å dø
Europas mest bombede hotell
Ikke alle rekorder er like attraktive. Eksempelvis denne: «Europas mest bombede hotell». Beliggenheten til hotellet vil kanskje overraske deg.
Mellom 1969 og 1994 var Nord-Irland en krigssone. Den irske republikanske armé (IRA) ønsket løsrivelse fra Storbritannia og brukte terror som virkemiddel for å spre frykt og få oppmerksomhet.
I den forbindelse la terroristene sin elsk på Europa Hotel i Belfast, som ble rammet av 33 eksplosjoner i løpet av 15 år. Det kvalifisert for den litt tvilsomme utmerkelsen «Europas mest bombede hotell».
Da hotellet første gang åpnet sine dører sommeren 1971, skjedde det med smell. Og det var ikke fra champagnekorker. Hotellet hadde faktisk blitt utsatt for sin første bombe før det rakk å åpne.
Europa Hotel var utvilsomt det flotteste i byen. Det var kanskje en av grunnene til at det ble et yndet mål for terroristene. I stedet for å tiltrekke seg alle turistene det opprinnelig var bygget for, ble hotellet et samlingssted for journalister som kom til Belfast for å dekke terroren og volden i byen.
BBC-journalisten John Sergeant kalte det «et normalt hotell uten en eneste normal gjest». Simon Hoggart fra Guardian sa det slik: «Europa Hotel er mange ting. Et hovedkvarter, et pressesenter, en privat klubb - det eneste det i grunnen ikke er, er et hotell».
Pressesenter
I og med at pressen slo seg ned på hotellet, trakk det til seg mange andre også. Dersom du var politiker, soldat eller halvmilitær, visste du at her var det informasjon å hente.
Den pensjonert barkeeperen Paddy McAnerney husket denne tiden veldig godt da han ble intervjuet av The Irish Times i 2017.
– Alle journalistene oppholdt seg her, og det var mye frykt og angst. For å minimalisere den risikoen de utsatte seg for, hadde de et utspekulert samarbeid. Bare en eller to journalister dro ut i felten, det skjedde på omgang. De rapporterte tilbake til de andre, som oppholdt seg på hotellet. De skrev samme historien, men med forskjellig vinkling og forskjellige ord, sier McAnerney.
På et tidspunkt bodde hele Irish Times` Belfast-desk på Europa Hotel etter at en kraftig bombe hadde knust avisens lokaler i Great Victoria Street.
Martin Mulholland, som nå er sjefsresepsjonist, begynte å jobbe i hotellet i september 1983.
– Jeg husker folk spurte meg hvordan det var mulig at jeg søkte jobb i det mest utbombede hotellet i verden, sier han.
Attraktivt mål
Hotellet var et naturlig mål for IRA fordi det var så godt synlig i bybildet, og representerte en investeringslyst de ønsket å bekjempe. De ville lamme Belfast. Det faktum at pressen befant seg på hotellet, gjorde det til et enda mer attraktivt mål. Det garanterte maksimal oppmerksomhet og publisitet om hvert eneste anslag.
– Vinduene ble blåst ut hver bidige uke, minnes McAnerney.
De hadde en spesialavtale med en bedrift som brakte nye vinduer og satte dem inn fortløpende. For sikkerhets skyld kom folk fra bedriften innom hver eneste dag med et vindu under armen.
– Vi hadde stående ordre om at det første vi måtte gjøre når vi kom på jobb, var å saumfare området vi hadde ansvar for etter bomber. Det var veldig ubehagelig til å begynne med, men på en måte vendte jeg meg til det. Utrolig nok - og heldigvis - var det aldri noen som ble alvorlig skadet.
Etter hvert smell kostet de ansatte opp glasskår og fortsatte som før. Den utrettelige direktør Harper Brown var fast bestemt på at hotellet aldri skulle stenge dørene. Selv ikke da en elektrisitetsstreik mørkla hele Belfast, ga hotellet opp.
Barkeeperne mikset drinker med stearinlys på bardisken, mens en oppfinnsom kjøkkensjef tente opp et kjempebål i bakgården der han stekte burgere og kokte suppe. Sengetøyet ble brakt til et renseri i den andre enden av byen som hadde en egen generator.
Stoisk ro
Selv under disse ekstremt krevende forholdene krevde Harper at gjestene skulle få førsteklasses service. De ansatte skulle ha en lommelykt, en lighter og en vinåpner på seg til enhver tid.
Dersom en av gjestene skulle ta seg en røyk, skulle barkeeperen umiddelbart stikke en lighter opp under nesen på ham. Noen var nesten i ivrigste laget. En gang tok det fyr i nesehårene til en av kundene.
Men det var ikke bare de ansatte som utviste ro og smidighet i situasjonene. En gang gjorde en bombe at en vanntank eksploderte i toppetasjen.
Vannet fosset ned gjennom etasjene, helt til baren «Whip & Sandle» bak resepsjonen. Da vannet begynte å dryppe gjennom taket og ned i halvliteren til en av gjestene, tok han rolig fram en paraply, åpnet den og drakk videre som om ingenting hadde hendt.
De to siste gangene Europa ble angrepet, var de mest ødeleggende. I desember 1991 detonerte en kjempebombe i Glengall street, rett ved siden av hotellet, og forårsaket voldsomme ødeleggelser. Reparasjonene beløp seg til 30 millioner kroner. Europa Hotel var økonomisk på felgen.
Atten måneder senere, i mai 1993, gikk en annen bombe av og blåste et kjempedigert hull i den venstre siden av bygningen. Grand Opera House ved siden av fikk også omfattende skader.
– Da jeg sto bak resepsjonsskranken kunne jeg se rett inn på operascenen, der en kvinne sto og gaulet. Men det var av skrekk, minnes Martin Mulholland.
Da freden kom
Forbipasserende kunne se gjennom hullet rett inn på puben, der gjestene fortsatt nøt sine pints med stoisk ro. Europa Hotel ga ikke opp. Det ble overtatt av Hasting Hotel group, som kjøpte ruinen til spottpris. Det ble stengt i seks måneder og måtte nærmest bygges opp igjen på nytt.
Nå var fredsprosessen i Nord-Irland i gang for alvor, og en ny æra kunne begynne for hotellet. Mulholland kunne ta imot prominente gjester på løpende bånd: Bob Dylan, Brad Pitt, Julia Roberts, U2. Og da Bill og Hillary Clinton tok inn på hotellet i november 1995, var det det endelige beviset på at freden hadde kommet til Belfast.
– Dette var den mektigste mannen i den vestlige verden, ja, i verden overhodet. Og han tok ikke inn på Hillsborough Castle, der besøkende celebriteter alltid bodde, men valgte oss. Verdens mest bombede hotell. Vi tok det som et tegn på hans betingelsesløse støtte til Nord-Irland og fredsprosessen, sier Mulholland til The Irish Times.
Senere viste hotellet sin glede over den endelige fredsslutningen, the Good Friday Agreement, ved å heise et kjempebanner på taket der det ganske enkelt sto: YES.
Pusset opp
I dag står ikke hotellet bare stolt oppreist. Det er nyoppusset og har aldri vært flottere. En ansiktsløftning til 10 millioner kroner har gjort susen. Rommene, restaurantene og barene er rustet opp.
Belfast har nå fått et nytt kjempehotell. Det gigantiske, hypermoderne og supereksklusive Grand Central skal etter planen åpne dørene i mai i år. Med sine 23 etasjer er hotellet den høyeste bygningen og selve blikkfanget i Belfast.
Men for dem som har vært med en stund, vil Europa Hotel alltid være førstevalget. Historien til dette hotellet faller på en bemerkelsesverdig måte sammen med historien til Belfast og Nord-Irland. Såret og preget. Men ikke i kne.
Kilde: The Irish Times og BBC
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr
