nokas-ranet
Nokas ble ranet på tredje forsøk
Historien om Norgeshistoriens største ran er som en krimroman fra virkeligheten.
Domkirkeplassen i Stavanger, 5 april kl 08.20: Tre ransbiler forlater sentrum i stor fart. To av dem kræsjer med hverandre i den dramatiske flukten. Mesterhjernen David Toska hadde planlagt og gjennomført tidenes kupp, på tredje forsøket. Tilsynelatende en stor suksess, han og de ti kompanjongene har fått med seg 57 millioner kroner i svarte hockeybager.
Men faktum er at det meste gikk galt. Både før, under og etter norgeshistoriens største ran.
Døve ranere
To måneder tidligere, den 2. februar, lå Toska i bakgården til Nokas og frøs mens resten av ranerne gjorde seg klare på utsiden. Han skulle gjennomføre kuppet han hadde planlagt i et halvt år, og han hadde forhåpninger om å raske med seg godt over 100 millioner - kanskje opptil en halv milliard kroner.
Men så svikter kommunikasjonsutstyret som Kjell Alrich Schumann har skaffet til veie. Ranerne er plutselig døve. Toska må avblåse hele operasjonen. Måneders planlegging har gått i vasken. Hele gjengen må reise tilbake til Oslo. En av de skuffede ranerne heter William Ellingsen. Han og David Toska er "brothers in arms" i ransmiljøet og har planlagt kuppet sammen.
To uker senere blir Ellingsen skutt og drept på en fest i hovedstaden.
Toska og kretsen rundt tar tapet av vennen svært tungt. Begravelsen i Oslo samler mange kriminelle fra Norge og Sverige. En innbitt og sørgende Toska bestemmer seg for at kuppet i Stavanger skal gjennomføres, om ikke annet for å hedre den døde kameraten.
Nær oppdaget av vekter
Etter begravelsen begynte forberedelsene til andre forsøk. Toska ville ha et enda mer grandiost opplegg enn planen ved første anslag. Stavanger sentrum skulle beleires av ranere. Ridvan Halimi fikk i oppdrag å skaffe anonyme mobiltelefoner. Schumann stjal biler til flukten. Han fraktet to av dem til Stavanger i en stjålet semitrailer med falske skilter. Mandag 15. mars skulle kuppet gjennomføres. Gjennom helgen ble Toskas rekkehus i Sandnes fylt opp av ranere som kom fra Oslo.
Men Schumann hadde fått for seg at politiet spanet på traileren hans, og bestemte brått å returnere til Oslo med den. De andre dro til et nedlagt slakterhus i Stavanger, hvor ransbilene var gjemt. Der kledde de seg opp i ransutstyr, men plutselig oppdaget en av dem et rødt alarmlys i et rom de ikke hadde vært før. Snart kom en vekter og lyste rundt på plassen utenfor. Nervøsiteten bredde seg i ranslaget, og man bestemte seg for å avbryte - igjen. Retretten til Sandnes så ut som en bilkortesje den amerikanske presidenten verdig. Alle de stjålne bilene var store, svarte 4-hjulstrekkere.
Tyver i trøbbel
Ytterligere tre uker senere, den 5 april, står banden atter i bakgården. Det er klart for tredje forsøk. Toska pluss syv ranere skal angripe glassruta, tre andre står vakt utenfor. Kl 08.03 tar Erling Havnå løpefart med slegga. Toska har insistert på at ruta er "kjeks", og vil gi etter på første slag. Flere av ranerne har stilt seg tvilende til dette, men Toska har holdt på sitt, og satt av 10-15 sekunder i tidsplanen.
Havnå kliner til det han har - men ruta slår ikke engang sprekker. Ingen vet det ennå - men der og da signeres dødsdommen til politiførstebetjent Arne Sigve Klungland.
Ranerne finner frem en medbrakt rambukk, og kyler den i ruta, gang på gang, uten at glasset gir etter. Til slutt tar Toska frem et tungt maskingevær, og peprer løs mot glasset. Det bråker noe inni helvete, men glasset holder ennå. En desperat Toska kaller inn vaktmann Schumann, som har en kraftigere AG. Det bråker enda verre når Schumann skyter, men nå gir glasset etter. Først kl 08.09, seks minutter etter sleggeslaget, er ranerne inne i Nokas-bygget.
Dødelig utgang
Toska skjønner at banden er i trøbbel. Planen var å tømme hvelvet, og stikke av gårde før politiet rakk å reagere. Ute på plassen holder Johnny Thendrup vakt. Han hører skuddsalvene fra bakgården, og lurer på hva i helvete som skjer. Og hvorfor tar det så lang tid?
I mellomtiden har politiet rykket ut. De nærmer seg Domkirkeplassen fra flere kanter. Sivilister virrer rundt i gatene og tror det hele er en øvelse, og at de svartkledde ranerne er politi. Politibetjent Erik Håland ser ranerne ta et gissel, syklisten Olav Hopsdal. Han føler han ikke har noe valg, og skyter for å stoppe dem. Johnny Thendrup blir truffet, skuddet går tvers gjennom låret, og det føles som hele underlivet rives tvers over.
En politimann i sivile klær, Fred Sherling, blir lagt i bakken av Kjell Alrich Schumann, som nå er tilbake på gata. Schumann vet ikke at Sherling er politimann. Men han blir oppmerksom på en politibil som kommer sakte kjørende mot plassen, i Kongsgata. Rolig retter Schumann automatvåpenet mot politibilen og fyrer av en serie skudd. Ved rattet sitter førstebetjent Arne Sigve Klungland. Han blir truffet i halsen av Schumanns kuler, og dør momentant.
Kaotisk flukt
Endelig er Toska og resten av ransbanden ute av bygget. Men mer har gått galt: Toska har mistet en ørepropp til mobiltelefonen inne i bygget, og dermed lagt igjen sin egen DNA-profil. Thendrup blør, og flere av ranerne er åpenbart i sjokk. Under den ville flukten, langt på overtid, kolliderer de med hverandre, og blir skutt etter av politiet. Operasjonen skulle ta syv-åtte minutter, men endte på nesten tjue.
De kommer seg likevel usett ut til møteplassen i Smedheia, hvor medhjelper Alf-Henrik Christensen står klar med nye fluktbiler. Ransbilene skal brennes, men alt tar ikke skikkelig fyr. Viktig bevismateriale overlever brannen. Noen ranere havner i feil bil, og rekker ikke engang ta av seg kjeledressen.
Ranerne deler seg i to. Halvparten drar til Toskas leide rekkehus i Sandnes. Resten, inklusive pengene og våpnene, drar til ransbasen hjemme hos Dan Pettersen i Nedre Dalsgate, bare 300 meter fra Nokas-bygget.
Utrolig nok kommer alle seg i skjul uten å bli oppdaget av politiet.
Ranerne er rystet av opplevelsen. Noen vil kjøre Thendrup til sykehus, men han nekter. Toska fortviler. Hadde vinduet knust slik han planla, ville det aldri blitt skuddveksling i gatene. Nå er en politimann drept, og da vil alle ressurser vil bli satt inn på å fange ranerne.
Flukten
To uker senere blir penger og våpen hentet i Nedre Dalgate av Toskas medhjelpere. En av dem heter William Pettersen, han skal senere dømmes til tre års fengsel for sin rolle. Pengene blir fraktet til Østlandet, og utbyttet fordeles mellom ranerne, etter en nøkkel David Toska har bestemt. Utover våren møtes Toska og ranerne på gangveier og turstier i Oslo-området, hvor plastposer med penger fordeles. Flere er misfornøyde med utbyttet, og mange føler det brenner under føttene. Politiet nærmer seg ranerne for hver dag.
Toska vet han har mistet øreproppen i ranet, og regner med det er et tidsspørsmål før han blir pågrepet. Han tar med seg samboeren og den ett år gamle sønnen og stikker til Spania. Via norske nettaviser leser de om Nokas-ranere som pågripes, en etter en. Samboeren holder ut flukten med sin David i ni uker. Så reiser hun hjem til mamma og pappa i Oslo.
Etter en katt og mus-lek med det spanske politiet pågripes David Toska på en internettkafé i Malaga, 5 april 2005. Nøyaktig et år etter brekket i Stavanger. Det er en sliten Toska som lander på norsk jord i starten av juni, iført håndjern og skuddsikker vest. Spillet er over. Mesterhjernen gamblet hardt- og tapte.
En vanvittig historie
- Det er jo virkelig en utrolig historie, fra A til Å. Politiet hadde fått mange tips om et anslag mot Nokas denne vinteren, og på samme tid forsvant alle de kjente ransskikkelsene fra Oslos gater. Toska bodde i Rogaland i et halvt år på forhånd! Likevel kunne banden gjøre tre kvalifiserte forsøk og til slutt lykkes med å slå seg inn i hvelvet. Nesten 30 personer var involvert, eller visste om ranet.
Det sier forfatterne av boka "Dødsranet", journalistene Hans Petter Aass og Rolf Widerøe. De har brukt halvannet år på å grave frem nye opplysninger rundt hendelsesforløpet, og avdekket en rekke hittil ukjente forhold.
Blant annet navngir de flere personer som ga Toska uvurderlig bistand før, under og etter ranet. Dette er personer som ikke siktet eller dømt i Nokas-saken. En av dem gis hovedæren for å ha ført kriminelle informanter i Stavanger sammen med Toska-gjengen, og sånn sett introdusert Nokas-bygget som ransmål. I følge boka skal det ha vært planer om å likvidere denne informanten, i luftegården på Oslo fengsel, fordi han var misfornøyd og løsmunnet.
- Både hans og flere andres navn blir nevnt for første gang i denne boka. Men vi mener at hele historien skal frem, og det synes vi at vi har fått til, sier Aass og Widerøe.
