Utrolige hendelser til havs
Spøkelsesskipet ingen vil ha
I 2020 gikk spøkelsesskipet MV «Alta» på grunn i Irland etter å ha drevet rundt uten mannskap i 16 måneder. Men opprinnelig var skipet norsk. Les om spøkelsesskipet og flere mysterier på havet.
16. februar 2020 ble fraktskipet MV «Alta» skylt i land utenfor kysten av Irland etter en kraftig storm.
Før skipet smalt mot klippene utenfor Ballycotton hadde det drevet rundt i 16 måneder på det åpne hav – uten mannskap.
Ingen vil vedgå eierskap, og ingen vil betale kostnadene for å berge det Panama-registrerte skipet. Dermed var hun overlatt til en uviss skjebne.
Men lenge før det 77 meter lange skipet fikk navnet MV «Alta», het hun MS «Tananger» og hadde norske eiere i et par tiår. Ifølge sjohistorie.no ble skipet bygget av Trønderverftet i Hommelvik og sjøsatt i 1976.
Skipet var da 62,8 meter langt og eiet av Rederiet Harald Sætre AS i Bergen. Hun ble forlenget med drøye 14 meter i 1982, og solgt i 1990 til K/S Murman i Tromsø.
Hun ble så omdøpt til «Pomor Murman». I 1993 endret hun navn igjen, denne gang til «Polar Trader». Hun skiftet så eier flere ganger – internt i Norge – før hun i 1999 ble solgt til nye eiere på Malta. Og så til Hellas.
I 2017 ble hun så solgt til Alta Shipping LLC i Zanzibar, Tanzania. Der slutter alle spor. Da avisen Irish Examiner forsøkte å spore opp Alta Shipping LLC, fant de to selskap med likelydende navn.
Ett kalt Alta Shipping & Logistics i De Forente Arabiske Emirater, og ett ved navn Alta Shipping Brokers i Madrid. Begge selskapene benektet overfor Irish Examiner ethvert eierskap til MV «Alta».
Les også: (+) Norskfødte Ole var mannen bak Evinrude. Nå er eventyret over
Drev rundt
Men hvordan havnet det store fraktskipet utenfor kysten av Irland? Da må vi tilbake til september 2018. Da fikk skipet motorproblemer i en kraftig storm mens det var på vei fra Hellas til Haiti. Ifølge The Guardian ble mannskapet plukket opp av USCG «Cutter Confidence» fra den amerikanske kystvakten rundt 2100 kilometer utenfor Bermuda. Orkanen «Leslie» gjorde at kystvakten hadde det travelt med å redde mannskapet på ti fra det hjelpeløse fartøyet.
Og MV «Alta»? Uten motorkraft og uten mannskap ble hun drivende rundt på havet. Hun ble oppdaget i Atlanterhavet i august 2019 av HMS «Protector» fra den engelske marinen, som var på vei til Bahamas på hjelpeoppdrag etter orkanen Dorian.
Mannskapet om bord på HMS «Protector» forsøkte å få kontakt med skipet, men det var livløst. I 16 måneder drev hun rundt, helt til stormen «Dennis» skylte henne på land i Ballycotton-bukten i Cork County i februar i år. Og der ligger hun, både som turistattraksjon og en hodepine for irske sjøfartsmyndigheter.
Les også: (+) Gigantskipene som forsvant
Sjøveien fra Afrika
Skipet ble først oppdaget av Barry McDonald fra Royal National Lifeboat Institution i Ballycotton.
– Jeg ble forbløffet og kan bare ikke forstå hvordan et så stort fartøy kan bli skylt i land uten at noen visste om det, uttalte McDonald til Euronews i 2020.
– Dette er en «one in a million»-hendelse. Det har kommet hele sjøveien fra den afrikanske kysten, vest for Spania og England, før det endte opp på østkysten av Irland, uttalte John Tattan, sjef for Ballycotton RNLI Lifeboat Operations, til Irish Examiner.
Representanter for irske myndigheter var tidlig om bord på skipet, og slo fast at bortsett fra 62 forseglede oljetønner (som ble hentet ut med helikopter) og litt diesel igjen i motorene, var det ingen umiddelbar fare for at skipet kunne forurense omgivelsene. Men irske myndigheter er ikke særlig lystne på å påta seg ansvaret med å fjerne MV «Alta» fra klippene.
Skipet skal allerede ha kostet lokale myndigheter 200 000 euro, ifølge Irish Examiner. Eksperter hevder at det kan koste så mye som 10 millioner euro å berge skipet. Skrapverdien for et så gammelt skip antas å være vesentlig lavere. Kanskje det er derfor eierne har vært så lunkne?
Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over
Eierens ansvar
– Sjølovene sier at den myndighet som er mottager av et skipsvrak, får ansvaret med å avdekke eierskap, uttalte en talsperson for myndighetene i Cork County i en kommentar til Vi Menn i 2020.
– Per dags dato utreder myndighetene videre saksgang. Selv om vi tidlig i prosessen hadde noe kontakt med en potensiell eier, har denne så langt ikke bekreftet eierskap eller innrømmet ansvar for skipet.
Dersom man finner at MV «Alta» utgjør en trussel mot
skipstrafikken, kan lokale myndigheter måtte ta grep for å fjerne vraket av spøkelsesskipet.
– Vi har hatt flere hendelser i Irskesjøen med fartøy uten eier, har Robert McCabe uttalt til BBC News.
Han er sjef for Commissioners of Irish Lights, en form for sivil kystvakt i Irland. Det er de som vil få ansvaret med å fjerne MV «Alta» dersom det blir påkrevd.
– At et skip driver rundt i 16 måneder er uvanlig. At det ble oppdaget én gang siden oktober 2018 viser hvor enormt havet er, sa McCabe.
Les også (+): Oljeriggen som ikke kunne synke
Knakk i to deler
Siden rette eier ikke vil tre frem, og irske myndigheter per dags dato evaluerer hva de skal gjøre, blir hun inntil videre liggende på klippene utenfor Ballycotton. Til glede for nysgjerrige. På YouTube ligger flere videoer av eventyrlystne som har tatt skipet nærmere i øyesyn.
– I den første tiden etter at MV «Alta» ble skylt i land, var det flere tilfeller av folk som tok seg om bord. Det er derfor bestemt å låse og forsegle skipet. Politiet holder også et øye med skipet mens det ligger der, sa talspersonen for myndighetene i Cork County.
I mars 2022 knakk skroget på skipet i to etter en rekke sterke stormer i området. I videoen under kan du se hvordan skipet så ut etter at det knakk i 2022.
Høsten 2023 ble det på nytt rettet søkelys mot spøkelsesskipet da det ble lagt frem en rapport som slo fast at MV Alta utgjør en stor risiko for mennesker som tar seg om bord skipet. Dette blant annet fordi deler av skipet er i så dårlig forfatning at det kan kollapse.
Les også: (+): Faren er over, sa sprengstoffekspertene.Så smalt det.
Flere mysterier på havet
Myten om Den Flyvende Hollender skulle være velkjent for de fleste, men historien er faktisk full av skip som har forsvunnet på mystisk vis, eller seilt rundt på de åpne hav uten mannskap over lengre tid.
Alle spøkelsesskips mor
Den 5. november 1872 stevnet den 30 meter lange og 280 tonn tunge briggen «Mary Celeste» ut fra Kai 50 ved East River i New York, lastet med 1701 tønner med alkohol som skulle til Italia. Skipet var nettopp overhalt. Den 37 år unge kapteinen og medeieren i skipet, Benjamin Spooner Briggs, var til tross for sin unge alder en erfaren sjømann. Han hadde med seg kona Sarah og den to år gamle datteren Sophie.
Den 5. desember ble «Mary Celeste» observert av den engelske briggen «Dei Gratia» utenfor kysten av Portugal. Kapteinen på «Dei Gratia», David Reed Morehouse, kjente både «Mary Celeste» og kaptein Briggs. Han følte straks at noe var galt. Skipet holdt riktignok stø kurs, men seilte i feil retning. Og han så ingen tegn til aktivitet.
Morehouse sendte tre av sine menn i en jolle over til «Mary Celeste». De så ingen tegn til liv, men sjøvann som skvulpet inn og ut av den åpne byssedøren.
Inne i byssa sto frokosten klar. Brød på bordet. Tallerkener og bestikk på rekke og rad. Noen hadde spist. Andre hadde ennå ikke begynt. Kapteinen hadde kakket toppen av på sitt kokte egg. Nyvasket tøy hang enten til tørk eller var nettopp blitt brettet sammen og lagt på køyene. I kapteinens lugar sto et notehefte oppslått på konas medbrakte flygel. Datterens klær lå pent og ryddig i en skuff. Under dekk var lasten intakt og solid fastbundet. Det var nok mat og drikke til flere måneder om bord. Det var ingen tegn til kamp eller storm eller at det hadde oppstått panikk av en eller annen årsak. Det var heller ingenting galt med skipet.
Les også (+): Harald mistet sønnen: – Nå må det være slutt på å pakke saken inn til i bomull. Alt må på bordet
Mannskap fra «Dei Gratia» seilte «Mary Celeste» til den britiske kolonien Gibraltar på det spanske fastlandet. Der ble det under sjøforklaringen undersøkt og etterforsket på alle mulige vis.
Teoriene florerte: En kjempeblekksprut hadde spist mannskapet, besetningen var blitt skremt av noe, hoppet over på et isfjell som smeltet slik at alle druknet, mytteri, tsunami, skypumpe, pirater eller forsikringssvindel, lasten var jo godt forsikret. Det som talte mot piratteorien var at lasten og alle private verdisaker var intakte. Men alle skipspapirene, unntatt kapteinens loggbok, en sekstant og den eneste livbåten manglet.
En teori er at kapteinen kan ha oppdaget en lekkasje i lasten da det blåste stiv kuling, at han var redd at spriten skulle eksplodere og derfor kommanderte alle om bord i livbåten. Den ble tatt av vinden og aldri funnet. Menneskene på «Mary Celeste» døde trolig av drukning eller dehydrering. Men hva som faktisk skjedde, er fortsatt et mysterium.
Etter at sjøforklaringen var over i 1873, våget nesten ingen å ta hyre på spøkelsesskipet. «Mary Celeste» endte sine dager på et korallrev i Det karibiske hav.
«Kaz II»
«Kaz II» er gått inn i den maritime historien som spøkelses-yachten. Dette mysteriet blir ofte sammenlignet med «Mary Celeste-mysteriet».
Den snaut ti meter lange katamaranen «Kaz II» seilte ut fra den australske havnen Airlie Beach den 15. april 2007. Om bord var den erfarne båtmannen Des Batten (56) og naboene hans, brødrene Peter (69) og James Tunstead (63).
Den 18. april ble katamaranen observert av en helikopterpilot som rapporterte om en katamaran som drev ukontrollert i områdene rundt Great Barrier Reef, og at han trodde at mannskapet kunne være i trøbbel. To dager senere kom en båt fra kystvakten frem til katamaranen og tok seg om bord. Der var det livløst.
Båten var fullt seilbar. Mat og bestikk var satt frem, og en bærbar PC sto åpen, koblet til strøm og slått på. Alt nødutstyr som GPS og andre typer kommunikasjonsmidler fungerte som de skulle, tre redningsvester hang på rekke og rad, og en liten jolle hang bakpå båten. Det eneste som tydet på at noe utenom det vanlige hadde hendt var at ett av seilene var flerret opp.
«Kaz II» ble tauet til land og politietterforskere undersøkte båten. De fant ingen tegn til kamp eller angrep, ikke noe blod, ingenting knust eller veltet, ingenting savnet annet enn mennene om bord. De fant en video James Tunstead filmet om morgenen den 18. oktober, bare timer før den mannskapsløse katamaranen ble observert fra luften.
Videoen viste at de seilte inn i røft vær med høy sjø og at ingen av de tre hadde redningsvester på. Batten sto til rors, og tredjemann, Peter Tunstead, satt foran i båten og fisket. Til tross for lange og grundige søk ble ingen av de savnede funnet.
Teoriene om hva som hendte er mange. Alt fra forsikringssvindel til at de ble tvunget over i en annen båt. En oppdagelse som støtter sistnevnte teori er at fenderne hang ute da katamaranen ble funnet. Det gjør de som regel bare når en båt legger til kai eller inntil en annen båt. Men etterforskerne mente den mest sannsynlige teorien er at alle har falt over bord i de høye bølgene i en serie av ulykkelige omstendigheter. Mysteriet forblir uløst.
Les også: M/S Nordlys: På kommandobroen sto losen godt påseilet og lurte på hvor han var. Så smalt det
MV «Joyita»
Klokken fem om morgenen 3. oktober 1955 la den 69 fot lange, motordrevne treskuta MV «Joyita» ut fra Samoa med kurs for Tokelau med varer og 25 passasjerer om bord. Lasten besto hovedsakelig av medisinske forsyninger, tomme oljefat og forskjellige matvarer. Overfarten tok vanligvis to dager. Tre dager etter avreisen meldte Tokelau at skipet ikke var ankommet. Et flysøk ble satt i gang.
Først den 10. november, fem uker etter forsvinningen, ble et delvis havarert skip observert fra luften. Det var «Joyita», over 600 nautiske mil, rundt 1000 kilometer, fra der båten skulle vært.
Det var ingen spor etter mannskapet eller passasjerene. Fire tonn last var borte. Teoriene og konspirasjonsteoriene er mange, men hva som skjedde om bord på «Joyita» og hvor det ble av menneskene, er fortsatt et mysterium.
«High Aim 6»
Den taiwanske skuta «High Aim 6» ble funnet utenfor kysten av Australia i 2003. Forlatt, men med mat og utstyr fortsatt om bord. I ettertid dukket et medlem av mannskapet opp, og han kunne fortelle at kapteinen og styrmannen ble myrdet, og at resten av mannskapet så dro hjem.
Tross grundige undersøkelser avdekket ikke etterforskningen hvor resten av mannskapet hadde blitt av eller hva som faktisk hendte, men det fantes ingen tegn til kamp om bord.
«Jian Seng»
Det 80 meter lange tankskipet «Jian Seng» ble oppdaget utenfor kysten av Queensland, Australia i 2006. Tankeren var i dårlig stand, og det var ingen spor etter mannskapet. Det kunne se ut som at noen hadde forsøkt å skjule skipets identitet, blant annet ved å male over kjennemerker. Undersøkelser avdekket dog ingen tegn til ulovlig aktivitet om bord.
Siden skipet var i så dårlig forfatning, og man ikke lyktes med å avdekke hvem som var eieren, ble «Jian Seng» tømt for miljøskadelig avfall, tauet ut til dypere hav og senket av den australske kystvakten.
MV «Lyubov Orlova»
Bygget i Jugoslavia i 1976 som ekspedisjons-cruiseskip for privilegerte borgere av Sovjetunionen. Skipet ble tatt i arrest på Newfoundland i Canada i 2010 på grunn av rederiets gjeld. Der lå MV «Lyubov Orlova» i litt over to år før hun i januar 2013 skulle sendes til opphugging i Den dominikanske republikk. Alt på dag to av overfarten kom et kraftig uvær. MV «Lyubov Orlova» slet seg fra slepebåten og forsvant til sjøs.
Les også: (+) Mannen kjørte rundt i 70 dager med et lik i bagasjerommet – så leverte han bilen til reparasjon
Kanadiske myndigheter fryktet at skipet kunne utgjøre en trussel for olje- og gassutvinningen i området, og engasjerte et firma til å lokalisere skipet. Det ble funnet, tauet til internasjonalt farvann og sluppet. Kanadiske myndigheter oppga sikkerhetsmessige årsaker til at skipet ikke ble reddet, og fremholdt at skipet var rederiets ansvar. Etter februar 2013 er det ingen som har observert skipet, og man antar at hun ligger på havbunnen.
Forliste attraksjoner
Skipene «American Star» og «World Discoverer» var ikke spøkelsesskip, men ofre for forlis under merkelige omstendigheter.
På en avsidesliggende strand på vestsiden av kanariøya Fuerteventura lå vraket av det havarerte cruiseskipet «American Star». Der havnet hun etter kraftig vinterstorm i januar 1994. «American Star» startet sin karriere som SS «America» i 1939, og hadde en rekke navn og virksomhetsområder før hun i 1992 ble solgt for å bli hotellskip i Phuket i Thailand. Under slepet fra Hellas i 1994 slet hun seg i uværet utenfor kysten av Marokko. 18. januar 1994 gikk førerløse «American Star» på grunn utenfor vestkysten av Fuerteventura. Forsikringsselskapet, eierne og slepekompaniet ble ikke enige om ansvaret, og etter kort tid ble skipet delt i to på revet. Akterseksjonen forsvant i havet i 1996, mens baugseksjonen ble liggende som et landemerke og turistattraksjon. Men naturkreftene tæret på skipet, og i 2007 var det knapt mulig å se vraket av «American Star».
Seilte på grunn
I en avsidesliggende bukt på Salomonøyene i Stillehavet forliste cruiseskipet «World Discoverer» i april 2000 da det grunnstøtte mot et umerket rev under storm og uvær. Kaptein Oliver Kruess sendte ut nødsignal, og alle passasjerene ble reddet i land av lokale ferger som raskt kom til. Skipet ble hjulpet inn til nærliggende Roderick Bay, der skipet under innseilingen fikk slagside. Kapteinen hadde ikke annet valg enn å grunnstøte skipet. Der står den stolte skuta på skakke den dag i dag og er blitt et yndet fotomotiv og turistattraksjon.
Smugglers Wreck
En uværsaften i 1980 utenfor kysten av den greske øya Zakynthos ble det 163 fot lange fraktskipet «Panagiotis» forfulgt av den greske marinen. Myndighetene hadde fattet mistanke om at skipet ble brukt til smugling av blant annet sigaretter og brennevin. «Panagiotis» fikk imidlertid motorhavari i uværet, og ble til slutt skylt opp på stranden i den utilgjengelige lagunen som i dag kalles Navagio Bay. I over 30 år nå har «Smugglers Wreck» vært hovedattraksjonen på Zakynthos. Det er lite annet enn en rustholk i dag, men den fantastiske beliggenheten og forhistorien får folk til å strømme til vraket.
Kilder: Wikipedia og gcaptain
Denne saken ble første gang publisert 05/11 2020, og sist oppdatert 16/02 2024.
