1. verdenskrig i norge
Ingen hadde sett noe slikt før. Ingen kom til å glemme synet
Zeppelineren feide inn fra Nordsjøen. På Jæren kikket folk i undring opp mot kolossen. Hadde storkrigen på fjerne slagmarker funnet veien hit?
Telefonen kimte i redaksjonen til Stavanger Aftenblad.
– Vi ser et luftskip her ute, sa bonden fra Vigrestad som ringte.
– Sikker på at det ikke er en luftspeiling du mener, svarte avisens medarbeider muntert.
– Det er et luftskip, ja. Og det har en merkelig opptreden, selv til luftskip å være, sa bonden fra Vigrestad.
Avisens mann hadde knapt lagt på, før det kimte igjen. Zeppelineren dro seg nordover langs kysten og var synlig over hele Rogaland, virket det som. En ingeniør fra Ullandhaug meldte at noe måtte være galt, og at den gikk inn for landing på Solastranden.
Stavanger Aftenblads mann gikk til aksjon. Han fikk fatt i en bil «fortere enn fort, og fôr utover, kanskje på grensen av den tillatte hurtighet». Reportasjen som sto på trykk samme kveld, er den beste øyenvitneskildringen av det som hendte onsdag 3. mai 1916 – dagen da verdenskrigen kom på avveier og havnet i Hafrsfjord.
Et syn for livet
På veiene var det reneste folkevandringen. Alle ville opp på et utkikkspunkt og se. Fra Madlahøyden fikk avismannen selv øye på skipet, langt ute og kanskje 200 meter til værs, med retning innover land, mot Sandnes.
Han satte etter. I et veikryss støtte han på en lensmann som hadde samlet noen karer. De spekulerte i zeppelinerens oppdrag. Var den på ubåtjakt i norske fjorder? Hadde den noen i hælene? Eller skulle den rett og slett slå ut radiostasjonen i nærheten? Alle hadde lest om de tyske zeppelinertoktene over England. Disse kjempene brakte bomber og død.
Men skribenten så ikke frykt i blikkene rundt seg, bare beundring. Ingen hadde sett noe slikt før, og ingen kom til å glemme synet: En 180 meter lang sigar som skinte i grått og gult i sollyset. Vidunderlig vakker mot Gandsfjellenes gråblå bakgrunn, skrev han.
To mitraljøser som stakk ut fra den forreste av de to gondolene og et digert jernkors avtegnet i silken ødela noe av helhetsbildet. Men luftskipet virket ikke spesielt truende. Tvert imot. Det virket stadig mer hjelpeløst.
Luftens kjempe
* Luftskipet ble utviklet og konstruert av den tyske greven Ferdinand von Zeppelin. Den første vellykkede ferden ble gjennomført i 1900.
* Under 1. verdenskrig hadde tyskerne i alt 84 zeppelinere. De ble brukt ved alle fronter, men ble mest beryktet for rundt 50 bomberaid mot England i krigens første halvdel. Tyskerne slapp 5800 bomber over britene fra zeppelinere, dobbelt så mange som fra fly. 557 mennesker mistet livet, og luftskipene ble gjerne omtalt som «barnedreperen».
* Zeppelineren var imidlertid enkel å treffe, og ble dermed avslørt som lite egnet til militært bruk når bedre forsvarssystemer ble utviklet. 30 zeppelinere gikk tapt under krigen.
* På 1930-tallet gikk et par tyske luftskip i rutetrafikk til Amerika, men flyvningene fikk en brå slutt da Hindenburg eksploderte utenfor New York i 1937.
Kjempe i nød
Ganske riktig. Oppe på jærhimmelen var kapteinløytnant Franz Stabbert og besetningen på 15 mann i trøbbel. Hans luftskip, L20, hadde lagt ut på tokt fra basen i Tønder på Sør-Jylland i lag med seks andre. Men sterk vind hadde ført L20 forbi angrepsmålet, krigsskip og broer helt oppe ved Edinburgh, og fartøysjefen innså at de ikke hadde bensin nok til å komme seg hjem.
Norskekysten, derimot, var akkurat innenfor rekkevidde. L20 dumpet bomber og papirer i Nordsjøen og skjenet østover gjennom natten.
Det rogalendingene ble vitne til, var zeppelinerens dødskamp. Drivstoffet var i ferd med å ta slutt. Motorene hostet. Kapteinløytnant Stabbert forberedte mannskapet på nødlanding, og siktet seg inn på Gandsfjorden. Luftskipet var nå «som en vingeskutt fugl». Det steg og sank noen ganger, før den fremste gondolen slo nedi vannet.
– De som kan svømme, hopp! ropte Stabbert, og stupte ut i fjorden med syv mann etter seg. Noen svømte selv til land, resten ble plukket opp av fiskebåter. De pjuskete krigerne ble brakt til nærliggende Dale asyl for legehjelp.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Akk, denne krigen
Imens hadde L20, åtte mann lettere, fått ny fart. Det dro vestover, med vannet fossende ut av gondolen. Et gisp gikk gjennom folkemengdene på bakken da noe som lignet på en menneskekropp falt ut ved Forus. Heldigvis var det bare en bylt med pelsverk som besetningen kvittet seg med i forsøket på å holde høyde og gå klar av toppene ved Jåttå.
Det mislyktes. Luftskipet gikk sidelengs inn i en bergnut på Godeset, og knakk på midten. Fire mann ble slynget ut. Til sist hektet skipet seg fast i noen steiner på vestsiden av Hafrsfjord. Stoltheten til den keiserlige tyske marine var forvandlet til et sørgelig vrak.
Aftenbladets mann ble grepet av stunden:
– Skipet har svevet over Vestfrontens faretruende kanonmunninger og mektige flåter i Nordsjøen. Det har seilt på farlige flyvertokt til England. Men dødsstøtet fikk den av de norske fjell, en lilleputt av en fjelltopp, skrev han.
Enkelte militære nettsteder skriver at tre tyskere mistet livet i havariet. Noe slikt er ikke nevnt i lokalavisens fyldige skildringer. Alle som havnet i sjøen, både i Gandsfjorden og Hafrsfjord, ble plukket opp. En av karene som ble kastet ut ved Godeset, var såpass skadd at han fikk bilskyss, men de andre brukte sykkel, kunne vitnene der fortelle.
– Fortalte de noe? ville skribenten vite.
– Nei, de mumlet bare «Ach, dieser Krieg».
Les også: (+) Vant myntkast – tapte livet
Foran riflemunningene
Utover dagen gikk det en jevn strøm av biler, sykler, hestekjerrer og gående til Hafrsfjord. Soldater fra Madlaleiren sikret vraket med barduner, og hadde ellers et svare strev med å holde suvenirjegere på avstand.
Men fortsatt var kjempen uregjerlig. Vinden frisknet til. I kulingkastene morgenen etter slet L20 seg løs, blåste utover fjorden og ble liggende ved Sunde. Underveis hadde en gammel kall blitt revet over ende. Han blødde stygt fra bakhodet. En oberst beordret skyting av zeppelineren, før den rakk å gjøre mer skade.
Tolv mann fra hjulrytterkompaniet stilte seg opp på 120 meters hold, og fyrte av en salve med skarpt – og ildsøylen sto himmelhøyt da hydrogengassen eksploderte. Skytterne kjente heten mot ansiktet, nysgjerrige unger blåste i bakken og et par naust tok fyr.
På nabogårdene singlet det i glass fra knuste ruter. Smellet hørtes to mil unna, kunne avisen berette. Hus skalv i Stavanger, og blomsterpottene ristet i vinduskarmer på Randaberg.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Siste flukt
Av zeppelineren var det bare metallskjelettet igjen. Og brente småfiller, strødd innover land.
– Luftskipet L20 er meldt tapt, og Stavanger er for første gang nevnt i en offisiell krigsrapport fra det tyske admiralitetet i Berlin, rapporterte lokalpressen.
På Jæren var 1. verdenskrig over like fort som den hadde kommet. Kapteinløytnant Franz Stabbert ga seg imidlertid ikke. De fleste i besetningen slo seg til ro med en temmelig behagelig internering på norsk jord resten av krigen, men sjefen stakk av og meldte seg til tjeneste igjen et halvt år senere.
I oktober 1917 var han fartøysjef på zeppelineren L44, som ble skutt ned over Frankrike og knust i sammenstøtet med bakken. Alle om bord ble drept.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 55 2021
