Det siste bildet av Marilyn Monroe før hennes tragiske død

Hele verden kjenner henne ved et annet navn, men hun ble døpt Norma Jean Mortenson. Den fremtidige legenden kom til verden på et sykehus i Los Angeles 1. juni 1926.

Under navnet Marilyn Monroe opplevde hun en enorm suksess, ble en av verdens største filmstjerner og et kulturelt ikon, som huskes den dag i dag. Privat var imidlertid livet alt annet enn rosenrødt.

Ikke norsk

Her på berget hevdes det ofte at Marilyn var av norsk avstamning, siden faren – Martin Edward Mortenson – var halvt norsk. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner.

Sannheten er at man ikke vet hvem som var faren til Marilyn.
Moren Gladys Pearl Baker hadde tilsynelatende et stormfullt og ustabilt kjærlighetsliv, og var kun gift med Martin Edward Mortenson i noen måneder før hun tok ut separasjon.

I dag er de aller fleste som har fordypet seg i Marilyn Monroes liv enig i at Mortenson ikke var faren, og selv brukte hun helst etternavnet til moren, Baker. Altså i årene før «varemerket» Marilyn Monroe etablerte seg over stort sett hele verden.

Marilyn hadde ingen drømmeoppvekst. Moren hadde mentale problemer, som førte til at datteren ble flyttet mellom fosterhjem, og som ung jente ble Marilyn utsatt for overgrep. Resultatet ble at hun vokste opp til å bli sky og innesluttet, noe som står i sterk kontrast til den sterke, munnrappe flørten folk ble kjent med via kinolerretet og media.

Det hindret henne likevel ikke i å søke en karriere i Hollywoods nådeløse rampelys.

Inntar rampelyset

Filmkarrieren startet omtrent like beskjedent som Marilyns personlighet, med en liten birolle i filmen «Dangerous Years» i 1947. Og det skulle ta noen år før verden fikk øynene opp for skuespillerinnen, selv om hun jevnlig fikk roller.

Etter hvert begynte rollene å bli større, og navnet Marilyn Monroe mer kjent. I 1950 dukket hun for eksempel opp i hele tre filmer, inkludert den klassiske «Asfaltjungelen», regissert av John Huston.

Det definitive gjennombruddet kom i 1953, da hun også spilte i hele tre filmer. Denne gang var det snakk om store roller, med navnet hennes på filmplakaten.

«Niagara» var hakket mørkere enn filmene Marilyn skulle bli kjent for, mens «Gentlemen Prefer Blondes» og «How to Marry a Millionaire» var den typen lettbente komedier vi forbinder henne med.

Les også: Kaia (19) er superpopulær - både på catwalken og i sosiale medier

Marilyn var nå et veletablert navn i Hollywood, men ble altså «hele» 27 år før hun slo igjennom for fullt. Noe som var ganske voksent i Hollywood på den tiden, og for så vidt er det fortsatt. Dessverre skulle karrieren bli like kort som den var intens, på samme måte som livet hennes.

Sexsymbolet over alle

På femtitallet var samfunnets syn på sex i endring, ikke minst innen kultur og underholdning. Marilyn var på mange måter en av spydspissene for denne endringen. Hun ble av mange sett på som det definitive sexsymbol, og det skal sies at konkurransen var hard.

En herremann ved navn Hugh Hefner visste å benytte seg av Marilyns status som «blond bombshell». Han hadde nemlig fått tak i nakenbilder Marilyn stilte opp på i 1949, da hun som ung og ukjent skuespiller strevde med å få endene til å møtes.

Da Marilyn for alvor bet seg fast øverst på stjernehimmelen i 1953, var timingen perfekt for Hefner. Han lanserte nemlig bladet Playboy dette året, og nakenbildene av Hollywoods nye stjerne ble blikkfanget i det første nummeret. Naturlig nok ble Playboy en gedigen suksess, og Marilyns status som sexsymbol ytterligere sementert.

Les også: (+) Dronningen av Playboy er norsk – slik var hennes utrolige karriere

Hadde dette skjedd noen år tidligere, kan det godt tenkes at det hadde vært slutten for Marilyns filmkarriere. I stedet hadde Playboy-bildene motsatt effekt – de bidro til å skyve henne ytterligere inn mot midten av rampelyset. Dersom det var noen som ikke visste hvem Marilyn var fra før, visste de det definitivt etter at «skandalen» med nakenbildene var et faktum.

Stormfullt liv

Selv om Marilyn for alvor hadde lykkes med å bli en superstjerne, var karrieren turbulent. Hun kranglet med filmselskapet sitt, 20th Century Fox, som nektet å øke honorarene hennes i takt med stjernestatusen.

I tillegg stakk filmselskapet kjepper i hjulene når Marilyn forsøkte å skaffe seg andre roller enn «dum, men komisk blondine». Etter mye krangling mellom de to partene endte det til slutt med at Marilyn fikk en solid lønnsøkning og hovedrollen i musikalen «The Seven Year Itch» (1955).

Privat var ikke ting noe mer harmonisk. Omtrent parallelt med krangelen med filmselskapet, giftet Marilyn seg med baseballstjernen Joe DiMaggio. Dette var i januar 1954, men allerede i oktober samme år søkte Marilyn om skilsmisse.

Ekteskapet var i bunn og grunn dømt til å mislykkes, siden DiMaggio skal ha vært svært sjalu av natur – et karaktertrekk som ikke er ideelt når man er gift med verdens største sexsymbol. I tillegg hevder flere kilder at ektemannen mishandlet Marilyn.

Les også: BB: Verdens kanskje aller største sexsymbol

Dråpen som skal ha fått Joe DiMaggios allerede breddfulle beger til å renne over, var PR-stuntet filmselskapet stelte i stand i forbindelse med «The Seven Year Itch». De ordnet en fotoshoot der det legendariske bildet av Marilyn i hvit kjole som blåser opp over hoftene hennes, ble tatt.

Som PR-stunt kunne bildet knapt vært mer vellykket, men det ble spikeren i kisten for det allerede skrantende ekteskapet. Men ikke for forholdet mellom Joe og Marilyn.

Kaoset fortsetter

Til tross for kranglingen og mishandlingen fortsatte forholdet mellom de to en stund etter at skilsmisseprosessen ble igangsatt. Og kanskje hadde Joe grunn til å være sjalu, selvfølgelig uten at det rettferdiggjør at han ble voldelig mot kona si. Samtidig gikk nemlig Marilyn inn i en affære med Marlon Brando, og på samme tid også forfatteren og dramatikeren Arthur Miller.

På karrieresiden var det like kaotisk. Krangelen med 20th Century Fox blusset opp igjen etter at «The Seven Year Itch» var ferdig innspilt, og Marilyn startet produksjonsselskapet Marilyn Monroe Productions – et modig og uvanlig grep for en kvinne på den tiden. Hun mente kontrakten med filmselskapet var ugyldig, siden de ikke hadde holdt det de lovet av bonuser og honorar.

Les også: (+) Hun ble Side 3-pikenes største ikon på 80-tallet

Det hele endte med en lang og omstendelig rettssak, men ett års tid senere gjenopptok Marilyn og 20th Century Fox samarbeidet. Uenigheter mellom de to partene var det fortsatt. Et stort diskusjonstema var forholdet til Arthur Miller, som ble stadig mer seriøst.

Paret giftet seg i juni 1956, til tross for filmselskapets innvendinger. Miller ble ansett som kommunist, noe som mildt sagt var dårlig PR i USA på femtitallet.

Ingenting var privat

Da man gikk over i sekstitallet, hadde pilene begynt å peke nedover for Marilyns karriere. Musikal-komedien «Let’s Make Love» (1960) fikk en lunken mottakelse av både publikum og presse, og flere anmeldere påpekte at stjernen så ut til å mangle gløden man forbandt med Marilyn Monroe.

Hun hadde allerede fått et rykte på seg for å være vanskelig å jobbe med, og ryktet ble forsterket etter innspillingen, der Marilyn ofte bare lot være å dukke opp.

Under innspillingen hadde hun en affære med motspilleren Yves Montand, uten at filmselskapet lot seg fortvile. De benyttet i stedet skandalen for alt den var verdt i markedsføringen av filmen. Slik var Marilyn Monroes liv; ingenting var privat, alt kunne brettes ut i offentlighetens lys, så lenge noen kunne tjene penger på det. Og hun var altså fortsatt gift med Arthur Miller.

Les også: (+) Såpeserie-stjernen Marilyn ble pornostjerne. Så gjorde hun noe som sjokkerte USA

Ny skilsmisse

Arthur Miller skrev manuset til John Hustons «The Misfits» (1961) rett og slett for at kona skulle få spille en dramatisk rolle, og ikke bare en dum, lattervekkende blondine. Men ekteskapet deres var i praksis over da innspillingen tok til sommeren 1960, og Arthur startet et forhold med Inge Morath, en fotograf som jobbet på settet. Da innspillingen var ferdig, skilte Arthur og Marilyn seg.

Heller ikke «The Misfits» ble noen kassasuksess, eller spesielt godt mottatt av pressen. For Marilyn sin del ble de neste månedene preget av helseproblemer, både av fysisk og psykisk art. Filmselskapet var lite villig til å godta noen sykemelding, og presset henne til å starte filmingen av «Something’s Got to Give». Marilyns leger var sterkt imot at hun skulle jobbe, men 20th Century Fox presset på. Blant annet gikk de ut i media og hevdet at stjernen latet som hun var syk, for at hun skulle karre seg på settet.

Marilyn forsøkte å gjennomføre innspillingen, men helsetilstanden gjorde at hun stadig uteble fra opptaksdagene. Dette var filmselskapet lite fornøyd med, og det hele toppet seg da Marilyn dro til New York for å synge bursdagssangen for presidenten, John F. Kennedy.

Den særdeles sexy opptredenen har blitt berømt, og fungerte som bensin på bålet for ryktene om at presidenten og filmstjernen hadde et forhold.

Forståsegpåere i nyere tid mener imidlertid at dette er lite trolig, og at verdens mektigste mann og verdens største sexsymbol kun traff hverandre noen få ganger – uten at det var noe seksuelt involvert.

Mystisk død

Filmselskapet fikk til slutt nok, ga Marilyn fyken fra «Something’s Got to Give», og terminerte kontrakten hennes. Men, siden de var like vinglete som kjærlighetslivet til Marilyn, tok det ikke lang tid før de ombestemte seg. Hun fikk ny kontrakt, og man planla å gjenoppta filmingen. Så langt kom man aldri.

Natt til 5. august 1962 ble Marilyn Monroe funnet død i sengen sin i Los Angeles. Dødsårsaken var en overdose barbiturater. Ved siden av sengen lå det tomme pilleesker, og siden hun hadde mange ganger dødelig dose i blodet, fastslo den medisinsk sakkyndige at overdosen ikke kunne vært et uhell. Man regnet altså dødsfallet for å være et ­selvmord.

Den dag i dag florerer det med konspirasjonsteorier rundt Marilyns død. Noen svært fantasifulle og urealistiske, andre mer interessante.

Det man vet sikkert, er at Marilyn Monroe for evig tid vil være et ikon.

Les også: (+) Julie Ege - sexsymbol, skuespiller og sykepleier

Fortsatt aktuell

Begrepet «popkulturelt ikon» brukes om så mange og mangt, men passer sjelden så godt som i Marilyns tilfelle. Den dag i dag hender det at nye, kvinnelige stjerneskudd fra Hollywood omtales som «den nye Marilyn». 

Selve Marilyn-looken; platinablondt hår, knallrøde lepper og lange, mørke øyevipper, er meislet inn i populærkulturen. Hovedsakelig på grunn av Marilyn selv, naturligvis, men også takket være Andy Warhol og hans Marilyn-portretter som han startet med i 1967. Disse har igjen blitt kopiert og imitert utallige ganger. 

Marilyn Monroe har vært inspirasjonen bak og temaet i utallige bøker, filmer, skuespill og sanger. Av sistnevnte må man nevne Elton Johns «Candle in the Wind». 

Og filmstjernen holder seg stadig aktuell, selv om det er hele 95 år siden hun ble født. Det ser man blant annet på antallet imitatorer som har gjort et levebrød av å være snar-lik stjernen. Uten at vi har tall som underbygger påstanden, er det vel kun Elvis Presley som har flere imitatorer rundt omkring i verden i dag. Så får det bare være at likheten ofte begrenser seg til at det er en pen dame med platinablondt hår og knallrød leppestift. Marilyn Monroe har i hvert fall skrevet seg inn i populærkulturens Hall of Fame for evig tid. 

Berømt i bikini

Dronningen av Playboy er norsk – slik var hennes utrolige karriere