Evig skjønnhet
Berømt i bikini
Raquel Welch ble verdensstjerne på grunn av en bikini laget av pels. Pels ble det mindre av med årene, men bikinien var fortsatt foretrukket arbeidstøy for skuespilleren.
Hvis man ser på kåringer av «tidenes vakreste kvinner» og lignende dyptpløyende avstemninger, kommer Raquel Welch som regel høyt opp på listen. Og det har man jo ikke noe problem med å skjønne.
Skjønnhetsdronning
Jo Raquel Tejada ble født i Chicago, men familien flyttet til San Diego i California da hun var to år gammel. Det mer eksotiskklingende døpenavnet stammer for øvrig fra faren, som kom fra Bolivia.
I sine yngre år vant Raquel en hel haug med skjønnhetskonkurranser, giftet seg med ungdoms-
kjæresten James Welch, og fikk seg jobb som værmelder på en lokal TV-stasjon.
Fra nerd til sexsymbol
Da ekteskapet raknet, tok hun med seg de to barna og flyttet til Dallas i Texas, hvor hun tok modelloppdrag og jobbet som servitør i en cocktailbar. Etter en stund følte hun imidlertid at livet måtte ha mer å by på, og flyttet tilbake til California for å satse på en karriere i Hollywood. Her kom hun i kontakt med agenten Patrick Curtis, og sammen la de to en plan for å bygge opp Raquel som et sexsymbol. Uten å kjede leserne med altfor mange detaljer, kan vi slå fast at den planen lykkes særdeles godt.
Hun hadde en bitteliten rolle i filmen «Roustabout» i 1964, men havnet i skyggen av hovedrolleinnehaveren, en viss Elvis Presley. Litt mer oppmerksomhet fikk hun året etter, med filmen «A Swingin’ Summer», der hun spilte en bokorm som endte opp med å slå ut håret, kaste brillene og finne sin indre gøyale babe.
Moralen bak transformasjonen kan nok virke noe tvilsom i dag, men rollen passet selvfølgelig perfekt for Raquel og agentens sexsymbol-plan.
Stumt gjennombrudd
Første gang Raquel virkelig stakk hodet frem i offentligheten, var i spillefilmen «Fantastic Voyage» i 1966. Filmstudioet hun hadde kontrakt med i Hollywood lånte henne deretter ut til det britiske studioet Hammer Film Productions, som ga henne en rolle i filmen «One Million Years B.C.» samme år.
Rollen var knappest noen Oscar-kandidat, med bare tre replikker i løpet av filmens 100 minutter lange spilletid. Oppmerksomhet fikk hun likevel i bøtter og spann. Det vil si, filmplakaten fikk mye oppmerksomhet, takket være Raquels pelsbikini. Hun spilte jo tross alt en huleboer, og de var tydeligvis smellvakre og gikk i bikini – eller «menneskehetens første bikini», som det het i promoteringen av filmen. Snakk om trendsetting!
Som et ledd i promoteringen ble et bilde av Raquel iført bikinien solgt som plakat, og disse gikk unna som varmt hvetebrød. Nærmest over natten gikk Raquel fra å være en ukjent, ung skuespiller til et verdenskjent sexsymbol.
Tidenes bikini
Spesielt i Europa tok de imot Raquel med åpne armer, og i løpet av filmens lanseringsår var hun på forsiden av mer enn 90 europeiske magasiner. Og pelsbikinien har for lengst sikret seg en plass i filmhistorien, og popkulturen generelt. I en kåring av tidenes mest ikoniske bikinier i 2011 gikk den faktisk helt til topps, foran blant annet Ursula Andress’ hvite bikini fra James Bond-filmen «Dr. No».
Sistnevnte skal i disse dager auksjoneres bort, og man regner med å få rundt fem millioner kroner for tøystykket. Men pelsbikinien til Raquel regnes altså som hakket hvassere.
Dødssynd og westernsex
Raquel fulgte opp med en mer snakkesalig rolle i suksessen «Bedazzled» (1967), mot blant andre Peter Cook og Dudley Moore, der hun spilte intet mindre enn dødssynden Begjær.
Sin første hovedrolle fikk hun i spionfilmen «Fathom» samme år. Senere fulgte roller i blant annet westernfilmen «100 Rifles», der Raquel fikk oppmerksomhet for sine dampende hete scener med sin afroamerikanske motspiller Jim Brown. Slikt var langt ifra dagligkost i USA i 1969, kun få år etter at loven mot segregering trådte i kraft. Nok en kontroversiell rolle fulgte i filmen «Myra Breckenridge» (1970), der Raquel hadde hovedrollen som filmens transseksuelle heltinne.
Raquel hadde nå etablert seg som en vaskeekte superstjerne, og ble blant annet kåret til «Verdens mest ettertraktede kvinne» av magasinet Playboy.
Sto på krava
Utover 70-tallet kom rollene som perler på en snor, med «The Three Musketeers» og oppfølgeren «The Four Musketeers» blant de største kassasuksessene. Åttitallet ble hakket mer kronglete for henne. Det begynte bra, med både Broadway-skuespill, film og TV-roller. Så havnet hun i konflikt med filmstudioet MGM, som sparket henne fra filmingen av «Cannery Row».
Rollen var knappest noen Oscar-kandidat, med bare tre replikker i løpet av 100 minutter.
Dette godtok ikke Raquel, som trakk studioet for retten, og vant. Hun satt igjen med en god slump penger, men man går ikke til krig mot Hollywoods mektige studioer uten at det får følger. Ryktet hennes var svertet, og det ble lengre mellom filmoppdragene. Siden har hun stort sett dukket opp i TV-ruten, filmer og gjesteroller i diverse komiserier og såpeoperaer, samt noen svært sporadiske filmroller.
Men Raquel Welch har uansett for lengst sikret seg en plass i filmhistorien og populærkulturen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 63 2020
