Ble rasende da noen prøvde å ta æren for bildet
Det ikoniske bildet er omgitt av myter og mystikk
Myter og mysterier rundt det ikoniske "LEVE KONGEN" er i ferd med å bli oppklart, én gang for alle. Men fortsatt verserer flere versjoner av historien rundt bildet. Vi har pratet med en som var til stede da bildet ble tatt.
To av de unge nordmennene på bildet endte i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og bildet ble et ikonisk symbol på patriotisme og motstand mot okkupasjonsmakten under krigen. Men historien bak bildet og det legendariske har vært gåtefull helt frem til vår tid.
Flere, blant dem Norges Veteranforbund, har oppgitt at bildet viser «gutta på skauen» i Oslomarka som hadde konstruert det symbolske motivet. Mystikken ble ikke mindre av at bildet i Riksarkivet er merket «fotograf ukjent». Så hvem var det som trosset tysker-trusselen og skapte det legendariske bildet?
Flere versjoner
Det eksisterer flere versjoner av historien om hvordan bildet ble til. De fleste sier at en gjeng ungdommer var på skitur og fikk et innfall der og da. Det eneste som synes sikkert, er at bildet ikke er tatt i marka utenfor Oslo, men på Langvatn gård utenfor Mosjøen i Vefsn.
I en artikkel i Nordlands Folkeblad 15. februar 1946 beskrives bildets opprinnelse slik:
«En tidlig vårsøndag 1941 diskuterte Roald Tommesen og Roald Bjerkeseth oppe på Øyfjellet muligheten av å lage et «Leve Kongen» av skiløpere istedenfor disse evinnelige merkene på snø av granbar og kvister eller malingen på veggene av samme symbol.
Og neste søndag, 21. mars 1941 var en hel flokk Mosjøgutter samlet på Langvassgården, og der satte Bjerkeseth ideen frem. At den fenget sier seg selv …
Gutta ga katten i de to tyskere som satt der og hørte på, likeså en del andre som var ansett som mer eller mindre stripete.
Alle mann la på dør og det ble et sant overskudd av «bokstavmateriell» … Like nedenfor Langvassgården, 12 km fra Mosjøen og kloss inn på hovedløypa som var tjukk av kalvbente tyskere, – ble så dette foto tatt, som senere skulle gå sin seiersgang over jorden.
Oppstillingen tok en halv times tid. Det hele var jo nytt og måtte prøves litt. To mann fotograferte samtidig fra forskjellig hold. Amatørfotografene var Sverre Amdam og Reinert Johansen, Mosjøen.»
Men også denne versjonen har sine klare svakheter.
Var til stede
Datoangivelsen stemmer ikke: 21. mars 1941 var en fredag, ikke en søndag. Mye taler for at journalisten smurte litt på for å fremheve hvor uredde og heroiske de lokale guttene hadde vært.
Under krigen var det mange som sin markerte sin patriotisme ved å skrive kong Haakons monogram eller «leve kongen» på forskjellige steder. Roald Bjerkeseths påfunn var rett nok noen hakk mer kreativt enn de fleste andre. Det var slett ikke uten risiko å ta et slikt bilde. Tyskerne slo hardt ned på alt som minnet om motstand og patriotisme.
– Jeg har snakket med min far, en gammel tante og flere etterkommere av dem som var med på bildet, og ingen av dem har hørt snakk om at det var tyske soldater til stede den dagen, sier Odd Langvatn (60), som sammen med kona Jelena driver Langvatn gård i enden av de lange og kronglete bakkene fra Mosjøen i dag.
– Men siden det er referert i avisartikkel fra 1946, kan det tyde på at det stemmer. Både far og tanten min var jo småbarn i 1941, fortsetter Langvatn.
Odds far heter Kolbjørn Langvatn (88). Han var seks år den gangen og til stede da bildet ble tatt.
– Men jeg husker ikke noe av det lenger, sier Kolbjørn.
Langvatn senior husker mye annet fra Langvatn under krigen. Han kan bekrefte at det ofte var tyske soldater på og rundt gården.
– Tyskerne hadde et øvingsfelt for bombekastere på vår grunn et par kilometer fra selve gården. Vi finner fortsatt rester etter dette, sier 88-åringen.
Men okkupantene hadde også sympatiske sider:
– En gang hadde tyskerne øvelse på gården med 100 hester og 200 mann. Soldatene stilte seg i kø for å få ertesuppe. Broren min og jeg dristet oss bort for å prøve få oss litt suppe. Da gikk soldatene til side og slapp oss frem, forteller Kolbjørn.
Sin egen kongebjørk
Helt ytterst til venstre i kongebildet skimtes ei bjørk.
– Den bjørka ble aldri felt. Vi kaller den vår egen kongebjørk, smiler Odd.
Bjørka står på nordsiden av gården. På bildet i avisartikkelen fra 1946 fremstår treet langt mer omfangsrikt enn på den beskårede versjonen fra Riksarkivet og NTB.
– For noen år siden hugde vi ned alle trærne rundt bjørka, men nå har det begynt å gro til igjen, sier Langvatn og peker.
Der åsryggen i bakgrunnen ikke er skjult av buskas, synes de landskapsprofilen fra opprinnelige bildet.
Prøvde å stjele æren
Leve kongen-bildet ble populært og spredte seg fort i motstandsmiljøene rundt om i landet. I Oslo ble kopier av bildet solgt illegalt på gata for 50 øre stykket. Kong Haakon selv skal ha fått bildet mens han var i London. Det ble også mye omtalt i internasjonal presse under krigen. Bildet sto til og med på trykk i Time Magazine.
Da 80-årsdagen for bildet ble markert, stilte brødreparet Arne og Knut Greger Nilsen opp i lokalavisa. Deres far Arne Greger Nilsen var med på bildet som øvre del av E'en i «LEVE». Brødrene bekreftet at det var stor risiko forbundet med slike prosjekter. Bare det å være i besittelse av et slikt bilde skulle vise seg å være risikabelt. Det fikk Harald Rørvik, en av kameratene til gutta på bildet smertelig erfare. Han fikk nemlig tilsendt bildet like etter at det ble tatt.
– Kona til obersten oppdaget dette og anga ham og Einar Andersen, som var med på bildet. De ble tatt samme dag. Først ble de sendt til Grini. Deretter måtte de sone sammen i Sachsenhausen til 1945, sier Haralds sønn, Odin Rørvik.
Igjen verserer det forskjellige versjoner av det som skjedde:
Nordlands Folkeblad skrev på sin side: «Einar Andersen nevnte bildet i et brev til en kamerat og brevet ble snappet opp av gestapo.»
Per Einar Andersen er sønn av Einar, som hadde en litt annen versjon av historien:
– Han sa at tyskerne mente de to gutta visste for mye, og at det var grunnen til arrestasjonen. Jeg har ikke hørt at bildet hadde noe med saken å gjøre, sier han i dag.
Fotograf ukjent
Arne og Knut Greger Nilsen mener at leve kongen-bildet befinner seg på slottet. Kong Olav V fikk nemlig bildet i gave fra Vefsn kommune da han besøkte i Mosjøen i august 1985. Kongen hadde visstnok kjennskap til bildet fra før, men visste ikke at det var tatt i Vefsn. De kunne også fortelle at karene som sto bak bildet ble opprørt av at motstandsfolk i Oslo-området:
− Min far fortalte at han etter krigen fikk høre påstander om at bildet var tatt i Nordmarka, sier Arne Nilsen.
Etter hvert som årene gikk, svant kunnskapen om det legendariske bildet. I Riksarkivet ble bildet arkivert med status «fotograf ukjent», og navnene på de avbildede manglet. Men en etterlysning på sosiale medier ga svar: I dag er Sverre Amdam kreditert bildet.
