jaget av Stalin
Da Norge fikk verdens mest kjente asylsøker – og kastet ham ut
Asylsøkeren ankom Norge på flukt fra en av verdens mest fryktede despoter. Ankomsten utløste kraftig rabalder som endte med at asylsøkeren ble utvist etter halvannet år − og senere drept.
Den 55 år gamle passasjeren hadde holdt en lav profil under hele overfarten fra Antwerpen. Få − om noen − visste hvem som holdt til i lugar nummer fire på Fred. Olsen-damperen «Paris» på vei oppover Oslofjorden i surt forsommervær 18. juni 1935.
Kiellands tapte scoop
Det karakteristiske bukkeskjegget som hadde utgjort mannens visuelle signatur, hadde han barbert bort. Kanskje var det derfor han ikke ble gjenkjent av Dagbladets profilerte og skarpe journalist Alex Kielland som tilfeldigvis også var om bord.
«Da jeg ved et rent tilfelle møtte ham i en trapp og ga en likegyldig bemerkning, svarte han ikke. Men ansiktet åpnet seg et øyeblikk til et stort og vinnende smil», rapporterte Kielland etterpå. Han antok at mannen i trappen «antagelig trakk et sukk av lettelse over at han ennå ikke var gjennomskuet».
Kielland må ha ergret seg voldsomt over sitt tapte scoop da han fikk se oppbudet av journalister og fotografer på Langbryggen under Akershus festning. For mannen han hadde reist sammen med, var verdens kanskje mest prominente flyktning og asylsøker: Leo Trotskij.
Førstevalget
Leo Trotskij (eg. Leo Davidovitsj Bronstein) hadde ledet utenrikstjenesten i det tidlige Sovjetunionen, grunnlagt Politbyrået og bygd opp Den røde armé. Da Lenin døde i 1924, var Trotskij i praksis Sovjetunionens nestleder, og de fleste regnet med at han ville overta. Men han tapte mot en stadig mer maktsyk og hemningsløs Stalin. De to var ikke bare politisk uenige. De næret i tillegg en personlig og intens motvilje mot hverandre.
Trotskij ble effektivt utmanøvrert. Først ble han avsatt som Den røde armés kommandant i 1925, og deretter ekskludert fra kommunistpartiet i 1927. Året etter ble han hentet ut av leiligheten under skrik og tumulter, og sendt til Alma Ata. I 1929 ble Trotskij deportert til Tyrkia.
Trotskij var så populær at Stalin nølte med ta sin opponent av dage. Det kom han til å angre på. Trotskij fortsatte kampen i utlendighet, og ble en lederfigur for verdens anti-stalinister.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Politisk kjendis
Etter fire år i Tyrkia og to år i Frankrike fikk Trotskij politisk asyl i Norge. Forutsetningen var at han ikke drev politisk virksomhet og -agitasjon. For mannen som kom til landet med sin kone Natalia tidlig sommeren 1935, var ikke bare en politisk kjendis. Mange nordmenn så ham også som en kommunistkjeltring og en farlig mann. Leo Trotskijs tilstedeværelse utløste stor splittelse.
De færreste forholdt seg nøytrale til at en av revolusjonens viktigste stemmer var kommet til Norge. Trotskij hadde vært respektert og fryktet som Lenins høyre hånd og revolusjonær profet. Og som kriger med blod på hendene.
Arbeiderbladet skrev at «det norske folk føler seg beæret ved Trotskijs opphold her til lands». Nasjonal Samlings avis Fritt Folk så dagens lys et snaut år senere, og proklamerte at «Alle bør være på det rene med at Trotskijs opphold her i landet er en skam».
Les også: Alfred (12) var Hitlers helt
Brutt lovnad
Stortinget og regjeringen hadde nølt og diskutert seg frem og tilbake før Trotskij fikk komme til Norge. Politikerne var engstelige for Sovjetunionens reaksjon og den overhengende faren for at Trotskij ville bli drept på norsk jord. Asylanten som først ble sendt til gården Veksal på Ringerike og siden til Sundby gård i Hurum, holdt sitt løfte om å ikke snakke politikk.
Verdenssensasjonen i Norge æret sin lovnad en god stund, inntil han ga et intervju til daværende Arbeiderbladet. Avisen slo opp saken over hele forsiden, og lot Trotskij slippe til med all sin harselas over Stalin og Sovjetunionen.
Det politiske Norge forholdt seg taust, bare Morgenbladet reagerte i skarpe ordelag.
Les også: (+) – Jeg har nettopp måttet fortelle din mor at jeg kommer til å være død om et kvarters tid
På Utøya
Leo Trotskij (1879–1940)
• Russisk, revolusjonær politiker og marxistisk teoretiker.
• Folkekommissær i Sovjetunionens første tid og grunnlegger av Den røde armé, i praksis landets nestleder.
• Ekskludert fra kommunistpartiet og utvist fra Sovjetunionen på grunn av sin opposisjon mot Josef Stalin.
• Tilbrakte halvannet år i Norge, fra juni 1935 til desember 1936.
• Trotskij ble drept i Mexico av en sovjetisk agent i august 1940.
Under Norgesoppholdet begynte Trotskij å skrive boken «Revolusjonen som ble forrådt», som ble ferdig sommeren 1936. Her ble problemene i Sovjetunionen skildret generelt og Stalin spesielt. Trotskijs penn var nådeløs. Han hevdet at det russiske folk mer enn noen gang var undertrykket og slavebundet.
I juni 1936 fikk han forlenget oppholdstillatelsen i Norge med seks måneder. Da russeren og vertskapet hans en gang dro på utflukt til Utøya, skrev Aftenposten syrlig at «Det røde flagg vaier nu der ute til ære for revolusjonshelten». Men noe oppstyr ble det knapt.
Det ble det derimot i slutten av juni, da NS og Fritt Folk startet en kampanje for å få «bøddelen Trotskij ut av Norge». Avisen slo fast at «rovdyret» ettertrykkelig hadde brutt sine oppholdsbetingelser og var i full sving med å forberede den store verdensrevolusjon. Ut over i juli og august hylte NS videre, og hevdet at Trotskij slett ikke var forfulgt av Stalin og Moskva. Han bare «lot som».
«I rovdyrburet med ham!»
Trotskij hadde avgjort norske støttespillere, slik som Martin Tranmæl og påtroppende statsminister Johan Nygaardsvold. De besøkte ham jevnlig.
NS-miljøet var den argeste motstanderen. Johan B. Hjort skrek opp om at Trotskij måtte ut av landet og at regjeringen måtte kastes. «Plasser den sadistiske revolusjonsgangsteren i et rovdyrbur, og send det til Russland!»
Quisling kastet seg også ut i offentligheten, og anmodet kong Haakon om å sammenkalle Stortinget for å utvise Trotskij hurtigst mulig. Høyrepressen tok samme standpunkt. Trotskijs frustrasjon steg til nye høyder da også venstresiden og den nye arbeiderpartiregjeringen etter hvert falt ham i ryggen.
Presset ble for stort. Parallelt med det økende presset fra norske krefter, startet Stalin det som har blitt kjent som «Moskvaprosessene» mot nøkkelpersoner fra den russiske revolusjon. Norge ble satt under press for å få utlevert Trotskij, handel med norsk sild ble brukt som effektivt virkemiddel fra Moskvas side for å hindre forlengelse av Trotskijs beskyttelse i Norge.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Skygging og innbrudd
Midt oppe i alt sammen levde ekteparet Trotskij så fredelig de kunne på Sundby gård. Der ble de voktet av åtte politibetjenter som patruljerte dag og natt rundt våningshuset og i nabolaget.
En sjelden gang våget ekteparet å forlate gården, og ved en slik anledning oppsto en sær tildragelse: Under en biltur sammen med et par venner oppdaget de at de ble skygget av NS-folk. Dette fortsatte helt til Kristiansand, til tross for flere forsøk på å avspore forfølgerne.
Mens dette pågikk, brøt seks NS-medlemmer seg inn i Trotskijs bolig på Sundby en natt. De lette etter dokumenter som kunne bevise at han drev politisk agitasjon, og dermed hadde brutt forutsetningene for sitt norske asyl. Politiet fikk tak i innbruddstyvene, og saken kom opp i retten i Drammen i desember 1936.
Trotskijs vitneprov foregikk for lukkede dører med strengt referatforbud og taushetsplikt for alle tilstedeværende. Dette til stor forargelse for Trotskij, som hadde håpet på å bruke vitneboksen som plattform for å kringkaste Stalin-kritikk.
De seks NS-folkene ble kjent skyldige, og idømt fra 60 til 120 dagers fengsel – betinget. Hvem som hadde beordret innbruddet ble imidlertid aldri klarlagt. Mange mente at Quisling selv måtte være involvert.
Amper overfart
Vaktholdet på Sundby hadde Jonas Lie ansvaret for, han som noen år senere ble politiminister i Quisling regjering. Da Trotskij ble innvilget permanent asyl i Mexico, fikk Lie også oppdraget med å eskortere Trotskij på den 22 dager lange skipsreisen med M/T «Ruth» til Mexico.
En tydelig nervøs Trotskij og fru Natalia ble i dypeste hemmelighet ført om bord ved Drøbak 19. desember 1936.
Under overfarten førte Jonas Lie ampre og høylytte diskusjoner med Trotskij. Begge snakket flytende tysk. Fiendskapet og hatet blusset opp mellom de to ytterpunktene. For Trotskij var ikke Lie noe annet enn en «politi-fascist». Etter at Trotskij var avlevert i Mexico, reiste Lie til USA for å studere FBIs arbeidsmetoder. I 1937 ble han forfremmet til utrykningssjef i Oslo.
Trotskij lå heller ikke på latsiden etter at kan kom til Mexico. I 1938 grunnla han en internasjonal marxistisk organisasjon, Den fjerde internasjonalen. Det ble av Stalin oppfattet som et alvorlig anslag mot ham. Til slutt måtte ordren fra Moskva komme: Den brysomme Trotskij måtte dø.
Den 20. august 1940 ble Trotskij drept med en isøks av Ramón Mercader, en stalinistisk snikmorder.
Kilder: Verdensrevolusjonen på Hønefoss. Yngvar Ustvedt, 1974. Europa. Geert Mak, 2008. Fvn.no. Midtnorskdebatt.no. Wikipedia, Mastergradsoppgave Olav Goverud Andersson.
Trotskijs spådom
Stort sett var Trotskij trist og deprimert i Norge.
Men profilen fra den russiske revolusjon kunne til tider også oppvise et sinne av vulkansk format etter hvert som hans asyl i Norge ble hengende i en tynn tråd.
I vide kretser ble Trotskij sett på som en folkefiende. Det var til tider ikke grenser for hvilke egenskaper han ble tillagt. «En djevel i menneskeskikkelse». «En giftig edderkopp». «Den røde massemorder». Og så videre.
Ved én anledning ropte hovedpersonen selv: «Jeg valgte Norge for å få en stille og rolig tilværelse, og er blitt grundig skuffet!»
I en heftig disputt med justisminister Trygve Lie ga russeren den norske toppolitikeren en reprimande som gjallet i veggene:
«Hvordan våger regjeringen å basere sine anklager mot meg på et dokument som NS-gangstere har stjålet? Tillater dere en gjeng Hitler-ramp å bestemme hva den skal foreta seg?!»
Asylanten avsluttet tiraden med en iskald og treffsikker spådom: «Det vil komme dager etter denne, dager da nazistene jager DERE fra land og rike, og dere blir like landflyktige som jeg er nå!»
En fortvilet Trotskij tok ikke imot Lies utstrakte hånd ved møtets slutt.
Fire år senere, den 9. april 1940, gikk Trotskijs dystre spådom i oppfyllelse. Da tyske styrker invaderte Norge, måtte kongen, Trygve Lie og resten av regjeringen flykte hals over hode til England.
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2021, og sist oppdatert 12/11 2021.