Dronning MAUDS hestepasser
Stalljenta som fikk lov til å leke med de norske prinsessene hver sommer
Lille Pearl vokste opp i et Storbritannia med store klasseforskjeller. At hun som datter av dronning Mauds hestepasser fikk lov til å leke med to norske prinsesser på Bygdøy kongsgård, var som et eventyr.
– Jeg minnes at vi badet, lekte og lo. De var som alle andre. Jeg visste jo at de var annerledes, ordentlige prinsesser, liksom. Det tenkte jeg sjelden på. Og bestemoren deres, dronning Maud, var alltid hyggelig, forteller Pearl Russell som nylig fylte 90 år.
– Far, mor og jeg bodde i en leilighet i nærheten av hovedhuset. Far passet dronningens hester. Noen ganger red de sammen. Jeg vet at de hadde en fin forbindelse, sier hun.
Russell er med i journalist Gry Blekastad Almås sin nye bok Norbrittania, en reise i det norske Storbritannia.
Boken viser gjennom flere muntre historier hvordan det norske har preget det britiske, og hvilke spor vi nordmenn har lagt igjen etter oss i Storbritannia.
Bygdo Consford
Vi har fått Pearls nummer og løfte om et telefonintervju. Og Pearl synes det er veldig hyggelig at vi ringer, selv om hun ikke har hatt noen kontakt med prinsessene siden hun var barn. Men minnene er krystallklare.
I mange år omtalte hun stedet hun ferierte på i Norge som Bygdo Consford, nå vet hun at det heter Bygdøy kongsgård.
– Et veldig vakkert sted ved vannet. Jeg trodde det var en innsjø den gangen, men nå har jeg jo blitt fortalt at det er innerst i Oslofjorden, ler hun på telefon.
Les også (+): Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap
Ble ansatt som stallkar like etter første verdenskrig
– Far ble ansatt som dronning Mauds stallkar like etter første verdenskrig. Den norske dronningen var jo så mye hjemme på Appleton House i Norfolk om vinteren, huset hun fikk av sin far, kong Edward, da hun giftet seg med den danske prinsen, sier Russell.
– Hun syntes nok de norske vintrene var kalde, men hver sommer dro hun til Oslo, og da skulle hestene hennes selvfølgelig være med. Hun var en meget dyktig rytter og nært knyttet til hestene sine.
– At hestene skulle med til Norge innebar at far, og dermed også mor og jeg, måtte reise med, forteller Pearl som er enebarn og derfor satte ekstra stor pris på å ha to jevnaldrende småpiker å leke med i sommerhalvåret, sier hun.
verdenskrig. Jobben førte ham og familien blant annet til Norge og et kongelig sommerparadis. Foto: Privat
– Vi var i Norge flere somre på rad, og jeg har bare gode minner, forteller Pearl. Men selve reisen var strabasiøs, ler hun. Jeg ble alltid så fryktelig sjøsyk ute på havet.
– Vi reiste med en helt vanlig ferge sammen med dronningens hester, mens dronningen selv reiste med en annen båt, forteller hun.
Kjærligheten til England
Forfatteren har selv et helt spesielt forhold til Storbritannia og forteller i boken sin at hun ikke bare ble interessert i landet fordi hun er journalist.
– Det var omvendt. Jeg ble journalist på grunn av Storbritannia. Det viktigste for meg den gang var å studere i England, faget kom i andre rekke.
– Men journalistikken tok meg, og etter mange år som nyhetsjournalist kom jeg tilbake som korrespondent, sier Almås.
I boken tar hun oss med på en eventyrlig reise over Nordsjøen til det landet vi nordmenn har elsket siden våre forfedre, vikingene, startet sine plyndringer der for over tusen år siden.
Her kan leserne meske seg med både fotball ogfest, kongelige forbindelser, krig og fred og historiske relasjoner mellom to land med stor kjærlighet forhverandre.
En gave fra dronningen
– Far var flink med hester, og før han ble ansatt hos dronningen var han i flere år i det kongelig britiske hesteartilleriet og kunne derfor vise frem fine attester da han søkte jobb hos den norske dronningen, sier hun.
– At jobben skulle medføre såpass mye reisevirksomhet, visste han nok ikke, men han og dronningen fikk et godt forhold. Hun var alltid trygg på at hestene hennes var i de beste hender hos far.
– Han passet på dem som om de skulle vært hans egne, forteller hun.
– Da far noen år senere giftet seg med mor, fikk de et vakkert sett med salt- og pepperbøsser i sølv fra den norske dronningen. Settet ligger i en nydelig eske med en hilsen fra H.M. Queen Maud, forteller Pearl, som har det trygt bevart i huset sitt. Et vakkert minne fra en svunnen tid.
– Tenk, han ble hos dronningen i atten år, helt til hun døde så brått i november 1938, minnes Pearl.
– Da ble det slutt på all reisevirksomhet til Norge, og far mistet jobben.
Les også (+): Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Måtte skyte hestene til dronningen
– I tillegg til at han mistet jobben, skjedde det noe veldig trist, legger Pearl til.
– Far glemte det aldri. Han måtte skyte dronningens fire hester, de hestene han selv hadde pleiet i så mange år, sier hun.
– Dronningen hadde insistert på at han skulle gjøre det hvis hun døde før han, fordi hun ville forsikre seg om at hestene hennes aldri skulle lide noe overlast eller ha det vondt på noen måte.
– Far hadde lovet henne å gjøre det straks han fikk dødsbudskapet. Han holdt løftet sitt, og en og en halv uke etter at hun døde skjøt han dem, men det var en tung oppgave som nok preget han resten av livet, mener Pearl.
Selv har hun aldri forstått hvorfor det måtte gjøres. Hvorfor hestene måtte dø.
– Jeg vet at det var en av de verste dagene i pappas liv, sier Pearl på telefon. Skuddene indikerte ikke bare slutten på livet til fire kongelige hester, men også slutten på en tidsepoke.
– To år etter var verden i krig. Etter krigen jobbet Pearls far som postmann i mange år, sier hun.
– Det var ikke naturlig å opprettholde kontakten med prinsessene. Vi var jo bare barn, sier Pearl som lurer på om alt er vel med prinsesse Astrid? Hun kan navnene på alle barna hennes og vet at prinsesse Ragnhild, som var født samme året som henne selv, allerede er død.
Les også (+): Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri
En tilfeldighet at hun er med i boken
Tiden går, men minnene består, og kanskje blir barndomsminner ekstra klare når livet går mot slutten.
– Jeg beklager at jeg ikke kan fortelle deg noe mer detaljert, men i fotoalbumene mine finnes det flere bilder som stadig frisker opp minnene om deilige somre i Norge, sier Pearl som er lei seg for at hun aldri vendte tilbake til Oslo. Det ble bare aldri slik.
Det er en ren tilfeldighet at hun er med i boken til Gry Blekastad Almås, som via noen som kjente noen som kjente noen fant frem til to norske prinsesser britiske sommervenninne.
Denne saken ble første gang publisert 20/07 2021.
