Historie
«Kvinner og barn først» er en uskreven regel til sjøs. Tallene viser noe ganske annet
Med døden i nakken er det «alle mann for seg selv», viser forskning.
«Kvinner og barn først» er en uskreven regel til sjøs dersom ulykken er ute. Da «RMS Titanic» traff isfjell og ble slukt av havet for hundre år siden, skal mennene rolig ha latt kvinner og barn ta sine plasser i livbåtene. Tilstanden om bord beskrives tradisjonelt som behersket og sivilisert, i alle fall til å begynne med.
705 personer overlevde «Titanic»-forliset. Hele 74 prosent av kvinnene og 54 prosent av barna overlevde. Bare 20 prosent av mennene kom fra det med livet i behold. Den andelen kan skyldes det faktum at kapteinen truet med å skyte menn som våget seg opp i livbåtene før kvinnene.
Alle mann for seg selv
For «kvinner og barn først» er bare en romantisk forestilling, om vi skal tro økonomene Mikael Elinder og Oscar Erixon ved universitetet i Uppsala. De har sett på hvem som faktisk overlever skipskatastrofer.
- Når det kommer til synkende skip, så virker det som om det er alle mann for seg selv, sier Mikael Elinder, ifølge avisen Daily Mail.
Forskerne har studert 18 av verdens verste forlis, som til sammen har krevd 15.000 menneskeliv. Blant de overlevende var 17,8 prosent kvinner. 34,5 prosent var menn.
Ifølge Elinder og Erixon kastes ridderlighet over bord når det står mellom liv og død. De noterer seg også at menn har fordeler overfor kvinner. Når panikken bryter ut, vil mennenes størrelse og styrke ofte sørge for at de når livbåtene først.
I eldre tider var det også en større sjanse for at menn som havnet i vannet klarte å svømme til livbåter, da det ofte var kvinnenes ansvar å ta hånd om barna.
Uvanlig ridderlig kaptein
Begrepet «Kvinner og barn først» ble berømt etter «Titanic»-katastrofen, men dukket første gang opp i beskrivelsen av forliset til troppetransportskipet HMS «Birkenhead» i 1852.
Ifølge datidens aviser, og senere Rudyard Kipling i «Soldier an' Sailor Too», ga kaptein Robert Salmond ordre om at konene og barna om bord skulle få skipets eneste livbåt.
Alle ble reddet mens bare en fjerdedel av mennene overlevde. Ingen av de eldste offiserene kom fra det med livet i behold.
Det nøyaktige uttrykket skal første gang ha blitt brukt av forfatteren William Douglas O'Connor i romanen «Harrington: A True Story of Love» fra 1860, ifølge Wikipedia.
