rederi under angrep
Kona ante ingenting om hva ektemannen gjennom 31 år hadde planlagt – så ble han tatt: – Det var et sjokk
Tidligere FBI-agenter fløy til Norge for å bistå med en av norgeshistoriens største utpressingssaker. Politiaksjonen som fulgte var som tatt ut av TV-serien «Miami Vice».
Klokken hadde passert midnatt da pengebudet nådde telefonkiosken på Lønset fergeleie nordøst for Molde.
Dette var finalen i et drama som hadde pågått i uker.
Under matta i telefonkiosken skulle det ligge en siste beskjed fra utpresseren.
Den høye skikkelsen forsvant i stupmørket på den tomme brygga.
Men han var under oppsikt av politispanere, slik han hadde vært de siste dagene. Han fant lappen og kjørte tilbake under en lysstolpe for å lese beskjeden.
Han ville ikke tenne lyset i bilen. Ingen visste hvem som presset Kloster-rederiet for penger, om det var én eller flere personer, eller hva vedkommende kunne være kapable til å finne på.
Rett fra Miami Vice
«Sett fra deg koffertene med pengene bak telefonkiosken, og kjør så fra stedet,» lød meldingen.
Mannen som frivillig hadde meldt seg som pengebud, utførte ordren. Rolig og uanfektet.
Deretter kjørte han tilbake til Hotell Alexandra i Molde. Bilen hans var ennå ikke ute av syne da en kar kom opp på kaia fra en båt. Han ble straks observert av en politispaner.
Mannen gikk med kjappe skritt bort til telefonkiosken, hentet koffertene, hoppet om bord i båten og kjørte av gårde.
Forsvarets helikopter, med en politimann om bord, fikk straks beskjed om å lette. Piloten fikk posisjonen og fløy mot stedet, mens kraftige lyskastere sirklet inn båten. Nå måtte ingenting gå galt.
«Oslopolitiets etterforsking av Kloster-utpressingen kan gå rett inn som et avsnitt i der amerikanske kriminalserien Miami Vice,» skrev VG 30. april 1987.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Krevde fem millioner
25. februar 1987 mottak Knut Ulstein Kloster et utpressingsbrev som skapte frykt og bekymring for hele ledergruppen.
«Det skal utbetales fem millioner kroner, og det vil senere bli gitt beskjed om overleveringsmåten. Dersom pengene ikke blir utbetalt som forlangt, vil det bli detonert sprengladninger i flere av criuseseskipene som rederiet eier.»
Brevet var underskrevet med «4 av oss i 4711». Også hos politiet ble saken vurdert som meget alvorlig, og politimester Willy Haugli i Oslo ga saken høy prioritet.
Politiavdelingssjef Leif A. Lier i personavsnittet skulle lede etterforskningen. Det var en spesiell utfordring selv for garvede etterforskere.
– I Norge hadde vi ingen erfaring fra store utpressingssaker, fortalte Leif A. Lier i et intervju med Vi Menn i 2000.
– Til å begynne med trodde vi ikke helt på trusselen, men en medieblest om terrortrusler kunne skade rederiet. Kontakt mellom politiet og ledelsen i rederiet ble opprettet.
– Under etterforskningen, som pågikk i stillhet; ikke en bokstav skulle lekke ut til pressen, mottok rederiet flere brev.
Utpresserne krevde at en i rederiet skulle være «bud» under pengeoverleveringen, og de ville ha navnet hans oppgitt.
Samtykket fra rederiet og navnet på budet skulle meddeles gjennom en annonse i Dagbladet. En mann på sjefsnivå i rederiet tok på seg oppgaven som pengebud.
– Han var en psykisk sterk person som ikke ville la seg vippe av pinnen, understreket Lier.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
Møtte tidligere FBI-agenter
Kravet ble etter hvert at fem millioner kroner i forskjellig valuta skulle pakkes i to pakker, hver av dem på størrelse med et brød. Rederiet skulle legge pakkene i hver sin koffert.
I det siste brevet, mottatt 22. april, lød beskjeden at budet skulle kjøre fra Oslo søndag 26. april om morgenen. Han skulle kjøre en middels stor leiebil til Dombås Turisthotell hvor rom var bestilt til ham og hvor ny beskjed ventet.
Utpresseren forlangte også en ny Dagblad-annonse som ikke etterlot noen tvil om at alt ville bli gjennomført.
Rederiet hadde gjennom sitt forsikringsselskap i USA også vært i kontakt med et privat etterforskningsfirma med tidligere FBI-agenter som hadde jobbet med utpressingssaker.
Leif A. Lier ønsket dem velkommen til Oslo, og møtte amerikanerne på SAS-hotellet.
– De ble satt inn i saken, og fremla sine synspunkter, ifølge Lier.
– Det skjedde akkurat som de sa. En omfattende plan ble snekret sammen for å pågripe utpresserne ved pengeoverleveringen.
Det krevende spaningsopplegget gjorde at Lier måtte hente inn folk fra flere avsnitt hos politiet, deriblant eksperter på vanskelige spaningsoppgaver.
Les også: (+) Gudmund (17) og de andre desperate kameratene trakk lodd om hvem som skulle bli spist
Drama på Dombås
Den konfidensielle aksjonen skulle ledes av en kommandostasjon som fulgte hele operasjonen på nært hold. Rederiets utsendte fikk sine instrukser, og kjørte til Dombås.
I bagasjerommet hadde han koffertene med «pengene». Det var noe penger i pakkene, men langt fra det utpresserne krevde.
Politiet utelukket ikke at budet ville bli stoppet på veien til Dombås, og ble derfor spanet på hver meter. Alle veier ut var dekket. Samtidig måtte overvåkingen være ytterst diskrét. Utpresseren hadde truet med å detonere bomber i cruiseskipene dersom politiet fulgte etter.
I brevet som ventet på pengebudet i hotellresepsjonen, sto det at han neste dag skulle kjøre til Øiskogsfjell hotell.
Underveis skulle han stoppe og raste to ganger. Hvorfor? Samme kveld fikk budet en telefon fra en mann som snakket engelsk med tydelig aksent.
Rederiets mann svarte på norsk, og det var greit. Ut fra lydbåndopptak ble personellet i kommandostasjonen, som holdt til i en hytte i nærheten, enige om at han som ringte måtte være fra Møre og Romsdal.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Truet med å detonere bomber
Natten snek seg søvnløst av gårde. Neste dag, tirsdag 28. april, begynte ting å skje igjen. Pengebudet ble beordret, fremdeles på engelsk, til å kjøre til Molde og ta inn på Alexandra hotell.
– Beklager, jeg har misforstått, svarte budet.
– Reis med en gang, brølte pengeutpresseren på engelsk.
– Vi bestemte at budet skulle ta ferge fra Vestnes klokken 20.00. Han ville da rekke fram i tide til hotellet i Molde. Vi ville ikke sende våre sivile biler på fergen, så de måtte kjøre en lang vei rundt. Men vi hadde folk om bord, forteller Lier, som også roser alle lokale politikrefter for velvillig assistanse og innsats, blant annet med sine raske båter.
Kl. 20.45 kom rederimannen til Hotell Alexandra. Både bilen og han selv ble passet godt på. Politiet hadde etablert kommandosentral hjemme hos foreldrene til en av etterforskerne fra Molde.
Slik unngikk de å vekke oppsikt. Etter tre kvarter ringte telefonen på hotellet. Samme mann, samme avslørende engelsk.
«Kjør i din bil fra hotellet klokken 23.30. Jeg ringer tilbake og gir deg kjøreruta du skal følge.»
Les også: (+) Hun ventet på Oslo S, men faren dukket aldri opp. Etterforskerne ble rystet da de fant ut hva som hadde skjedd
Utpresseren blir pågrepet
Ti minutter senere enn han hadde sagt, kom beskjeden:
«Kjør riksvei 62 mot Sunndalsøra i 12 km, ta av på riksvei 64 retning Åndalsnes. Kjør til fergeleiet på Lønset. Stopp ved bommen. Under matta i telefonkiosken ligger ny beskjed.»
Også denne samtalen ble tatt opp på lydbånd.
– Nå var vi sikre på at det snart var over. Alle ble orientert og inntok sine posisjoner, og helikopteret ble også varslet.
– Vi hadde også en hurtig båt i beredskap. Det måtte klaffe, erindret Lier.
- Den 57 år gamle utpresseren fra Kristiansund sto frem under fullt navn etter pågripelsen i 1987.
- I 1982 gikk han av i protest som formann i Norsk Styrmandsforening. Han raste mot de nye bemanningsreglene til sjøs.
- Norsk Styrmandsforening uttrykte vantro og forundring over aksjonen.
- Alle visste at han hadde sterke meninger, men ingen hadde trodd han ville begå en slik handling.
- Mannen hadde også vært representant for AP i Kristiansund kommunestyre i en periode. (Kilde: VG)
Klokken 00.28 fant helikopteret mannen som hadde plukket opp koffertene og som nå raste utover fjorden i en 15 fots aluminiumsbåt med 30 hesters motor.
Han ble tydelig skremt av å bli fanget inn av helikopterlyskasterne, kjørte fluktbåten opp i fjæresteinene, og krabbet noen meter opp til riksvei 62.
Der ventet Leif A. Liers godt bevæpnede menn.
– Det var da voldsomt til oppstyr, utbrøt mannen da han overga seg uten motstand.
– En veldig fornøyd gjeng kunne endelig spise godt og få sove litt igjen, sier Lier og smiler.
– Saken var noe nytt og spennende for oss alle. Senere fikk vi også gratulasjoner av de tidligere FBI-agentene: Nice work!
Les også: (+) Drapet på Asbjørn (44) var uoppklart i 13 år – så kom den rystende tilståelsen
Protest mot utflagging av skip
Hva var motivet? I avhør forklarte pengeutpresseren, en bitter skipsfører på 57 år, at han hadde vært alene om plottet, og at bombetruslene mot skipene bare var en bløff.
- I april 1987 forsøkte en norsk skipsfører anonymt å presse Klosters rederi for fem millioner kroner. Brevene ble stilet til skipsreder Knut Utstein Kloster, og skipsrederen fortalte i retten at han tok trusselbrevene svært alvorlig.
- Pengeutpresseren truet med å sprenge et av cruiseskipene dersom ikke pengene ble utbetalt.
- Etter arrestasjonen hevdet pengeutpresseren at intensjonen hans hadde vært å lage et medieshow for å rette fokus mot utflagging av handelsflåten.
I Oslo byrett, som tingretten het på den tiden, forklarte mannen at motivet hans ikke hadde vært egen vinning, men en protest mot utflaggingen av norske skip. Et utslag av idealisme.
Mannen ble behandlet pent i byretten, og ble idømt ni måneders fengsel, hvorav 90 dager ubetinget.
Påtalemyndigheten mente dommen var for mild, og den ble anket til Høyesterett. Anken ble tatt til følge, og endelig dom lød på ubetinget fengsel i et år.
– Moralen i denne saken er at hvis noen blir utsatt for utpressing, meld fra til politiet, sier Leif A. Lier.
– Bare de har ressurser til å møte sånt. Dessuten kan du ikke stole på en utpresser. Selv om du betaler, kan han fortsatt lure og skade deg.
Les også: (+) Oljeriggen som ikke kunne synke
Utdypet motivene sine
Kort tid etter han ble arrestert sto den 57 år gamle kristiansunderen frem i media under fullt navn.
Fra fengselet skrev han før rettssaken et debattinnlegg, der han utdypet hva som lå bak den drastiske aksjonen.
I brevet, som ble publisert 22. mai 1987, klager han over at norske sjøfolk blir satt i land til arbeidsledighet, og blir erstattet av «dårlig kvalifisert og lavt lønnet personell» fra fattige land.
Han skriver at han har flere års erfaring som skipsfører under bekvemmelighetsflagg, og vet hva som skjer med et skip og dets mannskap under slik flagg.
«I min tid som valgt fagforenings-tillitsmann, har jeg sett hvor stor vanskelighet det var for vår yrkesgruppe å få respons his media, når vi prøvde å peke på hva som var i ferd med å skje.»
Videre hevder den tidligere skipsføreren at «( . . .) Kloster var villig til å betale seks millioner kroner for å unngå publisitet om utflaggingssaken ( . . . )»
Les også: (+) Viggo (22) dro til den norske bygda og opprettet sitt eget lille, private politidistrikt
Et sjokk for kona
Aftenposten rapporterte 30. mai 1987 at mannens kone ble avhørt av politiet, men visste ikke hvordan mannen hadde kommet på tanken om å presse Kloster for fem millioner kroner.
– Jeg stiller meg helt uforstående til det som er skjedd. Etter 31 års ekteskap stod jeg helt uvitende om det som foregikk. Det var et sjokk, sa kona til Aftenposten.
Korrespondansen med Kloster hadde han angivelig planlagt å dele anonymt med Dagbladet og VG for å «kompromittere Kloster».
I tillegg skriver han at planen var at hvis han hadde fått pengene ville han levert dem tilbake som et mediestunt, og det var «kun idealisme» og ikke «personlig profitt-motiv» som drev ham til å true Kloster med bombeangrep.
Ifølge leserbrevet skal pengekravet altså ha vært på seks millioner, og ikke fem millioner, som Leif A. Lier fortalte til Vi Menn i 2000.
Politiet la på sin side vekt på at ugjerningen ikke skjedde spontant, men at utpressingsforsøket pågikk over lang tid. Forsøk på uthaling ble møtt med at gjerningsmannen skjerpet tonen i sine brev og telefonsamtaler.
Les også: (+) Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter saken som rystet Norge
Syntes synd på gjerningsmannen
VG omtalte i 1987 ugjerningen som Norgeshistoriens største utpressingssak, og skrev at mannen ble tatt av 30 politifolk i båt, biler og helikopter.
Knut Ulstein Kloster (1929-2020), som på 1980-tallet altså var sjef for verdens største cruiserederi, sa til VG at de to månedene saken sto på hadde vært en stor belastning for ham og rederiet.
Han understreket at han aldri var i tvil om at han skulle varsle politiet.
– Men midt opp i alt kan jeg ikke la være å synes synd på mannen som i dette forsøket har ødelagt livet sitt, sa Kloster til VG.
– Han fortjener sikkert straff, men for meg er det vondt å vite at en menneskeskjebne er ødelagt i forbindelse med vår virksomhet, sa Kloster, og la til at mannen truet med å sprenge skip for å skremme, men ønsket ikke skade mennesker.
- Jeg må understreke at det ikke har vært voldstrusler eller andre trusler mot personer, sa Kloster.
