Spionalarm
Ordene som dukket opp i avisa før D-dagen skremte vannet av generalene
Kryssord-svarene var tilsynelatende uskyldige, men utløste full panikk blant de allierte generalene. Var virkelig planene om den forestående D-dagen og det store oppgjøret med Adolf Hitler røpet i den engelske storavisen?
I største hemmelighet hadde en liten krets spesielt betrodde topp-offiserer planlagt hvordan 2. verdenskrig skulle vinnes og Hitler-Tyskland tvinges i kne. Våren 1944 var Operasjon «Overlord,» en av de største og viktigste under hele 2. verdenskrig, planlagt til minste detalj.
Europas fremtid sto på spill. Landgangen på fransk jord i Normandie skulle skje den 6. juni 1944.
Men så skremte en håndfull kryssoppgaver vannet av generalene.
Rev seg i håret
I løpet av de siste ukene før D-dagen, dukket det opp løsningsord som skulle bli svært sentrale i krigshistorien, blant andre harmløse hint i The Telegraphs populære kryssordoppgaver: Løsningsordene var identisk med kodenavn i den forestående landgangen i Normandie: Ivrige kryssordløsere kunne finne løsningsord som «Omaha,» «Utah,» «Mulberry,» «Neptune» – og ikke minst – OVERLORD – kodenavnet på hele den forestående operasjonen.
– Dette sikkerhetsbruddet er så alvorlig at det gir meg rystelser, sa Dwight D. Eisenhower, den amerikanske generalen som var øverstkommanderende.
Hele operasjonen, om den skulle bli en suksess eller fiasko, var avhengig av at tyskerne ikke fikk nyss om planene. Livene til 156 000 soldater avhang av tausheten.
I generalstaben rev man seg i håret – hva kunne dette være for noe?
Rektor sto bak
Å finne ut hvordan de topphemmelige kodeordene var havnet i kryssordoppgavene i en av landets største og mest seriøse aviser, fremstår kanskje overkommelig.
Men 80 år senere er mysteriet fortsatt ikke endelig oppklart.
Invasjonen i Normandie er i ettertid regnet som en stor militær suksess.
Seks dager etter D-dagen 6. juni 19944, hadde de allierte styrkene tatt kontroll over en sammenhengende kyststrekning på nesten 10 mil. 300 000 soldater hadde kommet seg i land på strendene og brutt seg gjennom tyskernes såkalt «Atlanterhavsvoll.»
Tre uker senere sto det om lag én million allierte soldater på fransk jord.
Invasjonen ble et av flere avgjørende vendepunkter i 2. verdenskrig. I løpet av kort tid var Frankrike frigjort, Tyskland mistet tilgangen til Atlanterhavet og operasjonen banet vei for vestmaktenes innmarsj i Tyskland, og fremskyndet nazistenes nederlag.
Hvem som laget oppgavene, var velkjent: Leonard Dawe var rektor for en skole i Sør-London, og var ansett som en mann opptatt av streng disiplin, og med høye moralske prinsipper.
Dawe fikk deltidsjobb som kryssordsnekker i The Telegraph etter at de første kryssordene først dukket opp i amerikanske aviser på 1920-tallet, og deretter raskt fikk en stor tilhengerskare også i England.
Leonard Dawes oppgave var å lage et interessant og utfordrende kryssord som leserne kunne bryne seg på. Hans varemerke var oppgaver som ofte dreide seg om vitser og subtile ordspill, oppgaver som de faste leserne etter hvert ble mer eller mindre avhengige av.
Kunne denne mannen være spion?
Kunne det være slik at han brukte kryssordene til å formidle opplysninger han hadde skaffet seg illegalt til en oppdragsgiver han ikke kunne møte personlig?
Les også: (+) Sjokkfunnet i oppbevaringsboksen: Den mystiske Narvesen-posen utløste full krisealarm
− Slumptreff
Ekspertene i Storbritannias etat for signaletterretning tok kontakt med den britiske sikkerhetstjenesten MI5. Etterforskerne som ble satt på saken oppdaget raskt to relevante opplysninger:
• Leonard Dawe delte losji med sin svoger som var toppfunksjonær i det britiske admiralitetet.
• Dawes kryssord var blitt gjenstand for granskning også tidligere på grunn av løsningsord med sterk tilknytning til forestående militære operasjoner. For allerede i august 1942 hadde Lord Tweedsmuir i kanadisk etterretning ledet en undersøkelse av hvordan «Dieppe» dukket opp som et svar i Telegraph-kryssordet dagen før et katastrofalt alliert raid på den franske havnen.
• Undersøkelsene involverte også MI5. Til slutt ble det konkludert med at det bare var en bemerkelsesverdig tilfeldighet – et slumpetreff, fortalte lorden senere.
Kø av kodenavn
Den første av de omstridte kryssordoppgavene ble trykket den 2. mai 1944, 34 dager før invasjonen skulle finne sted. Nøkkelordet var «One of the U.S.» (én av de forente statene), og svaret viste seg å være «Utah», kodenavnet for strandavsnittet der den amerikanske fjerde infanteridivisjonen skulle gå i land i Normandie.
Noen uker senere hadde kryssordet oppgaven «Red Indian on the Missouri» med løsningen «Omaha» − kodenavnet for stranden der den amerikanske første infanteridivisjonen skulle lande.
Dawe tilbød også kryssordløserne en ledetråd som lød «denne busken er et senter for barnehagerevolusjoner.» Svaret var «Mulberry» − som var kodenavnet for flytende havner til bruk under den forestående invasjonen.
Løsningsordet «Neptun» kort tid etter, var det de allierte kalte marineangrepsfasen av D-dagen. Blant andre løsninger på Dawes nøkkelord var «Juno,» «Sword» og «Gold,» alle kodenavn for ulike deler av invasjonen.
Så, 27. mai, med bare 10 dager igjen før landgangen, var løsningen «Overlord,» som altså var navnet som omfattet hele den gigantiske D-Dag-operasjonen.
Spion-avhør
To tjenestemenn fra MI5 reiste sporenstreks til hjem til Leonard Dawe.
– De snudde meg på vrangen. Så dro de til Bury St. Edmunds, hvor min kollega Melville Jones (avisens andre kryssordsnekker) bodde, og kjørte ham gjennom den samme kverna. Men de bestemte seg til slutt for ikke å skyte oss likevel, sa Dawe mange år senere.
Rektoren nektet hardnakket for at han var tysk spion. Men hendelsen så ut til å gjøre ham ganske flau. Først i 1958 lot han seg intervjue om saken av BBC.
Det han fortalte kom en stor overraskelse for hans tidligere elever.
– Vi ble sjokkert over tanken på at Dawe var en forræder. Han var jo medlem av den lokale golfklubben, sa en av dem.
Mysteriet ble ikke oppklart – i alle fall ikke før 40 år senere.
Les også: (+) Det største kuppet til superspionen, skjedde i Norge
Soldatenes «bikkje»
I forbindelse med feiringen av 40-årsjubileet for D-dagen, henvendte en av Dawes tidligere elever seg til The Telegraph: Ronald French, 14 år gammel i 1944, hevdet at rektor Dawe hadde hatt for vane å be elevene hjelpe til med å designe kryssord-svarene for å hjelpe til med å utvikle deres kreative sans.
French insisterte på at han som gutt hadde hørt amerikanske og kanadiske soldater diskutere planene om landgangen i Normandie, plukket opp kodeordene og foreslått dem til sin rektor som mulige oppføringer i kryssordene hans.
Soldatene var stasjonert i nærheten av skolen i påvente av invasjonen. French beskrev seg selv som soldatenes «bikkje.» Han løp ærender for dem, fikk lov til å kjøre en stridsvogn og pratet med de utenlandske soldatene sent og tidlig – i likhet med mange jevnaldrende.
– Alle kjente skissene for invasjonsplanen og kjente de forskjellige kodeordene. Omaha og Utah var strendene de skulle til. Soldatene visste navnene, men ikke plasseringene. Vi visste alle at operasjonen ble kalt Overlord, hevdet French i 1984.
Betviler løsningen
French husket godt konsekvensene av rektorens kryssord.
– Kort etter D-dagen sendte rektor Dawe bud etter meg og spurte meg rett ut hvor jeg hadde fått ordene fra. Jeg fortalte ham alt jeg visste, og han ba om å få se notatbøkene mine. Han ble forferdet, og sa at bøkene måtte brennes med en gang. Han fikk meg til å sverge på Bibelen at jeg ikke ville fortelle noen noe. Jeg har holdt den eden til nå, fortalte Ronald French.
Men svært mange, også i dag, betviler historien. En av dem er Val Gilbert, også han tidligere kryssordredaktør i The Telegraph.
– Skal det liksom være slutten på historien? Et eller annet sted vil noen rydde ut et loft og komme over flere papirer knyttet til «The Crossword D-day Codenames», mener Gilbert.
Tom Rowley, skribent i The Telegraph, uttrykte lignende tanker i en artikkel om mysteriet. Han viste til det som skjedde to år tidligere, da DIEPPE dukket opp som et løsningsord én dag før det katastrofale angrepet på nettopp den havnen.
Hvis Leonard Dawe var spion, tok han svaret på den største gåten hans med seg i graven.
Uansett er det lite som tyder på at den tyske militærledelsen snappet opp eller tolket de subtile svarordene i Telegraph-kryssordene som hint om den forestående landgangen i Nord-Frankrike.
Les også: (+) SS-toppen brøt gladelig regelen for å dulle med angiveren Henry Rinnan
Løsmunnet kamerat?
Flere historikere har aldri latt seg overbevise om at D-dag-kodeordene fant veien til kryssordene slik rektor Dawe har hevdet.
Én av dem er spion-historikeren Ben Macintyre. I en artikkel i The Times påpekte han:
– Som Eisenhowers reaksjon vitner om, var kodeordene blant krigens best bevarte hemmeligheter. Vanlige menige soldater kunne ikke ha kjent dem. Faktisk var alle de åtte kodeordene kjent for bare en håndfull offiserer i alliert etterretning, hevder han.
Macintyre mener en mer troverdig forklaring er å finne i rektor Leonard Dawe private omgangskrets. Dawe omgikkes sosialt med en rekke offiserer involvert i D-dag-planleggingen.
Han kan derfor ha lært kodenavnene av en løsmunnet kamerat og satt dem inn i kryssordoppgavene som en spøk.
Kilder: Daily Telegraph, Daily Mail, BBC, The Guardian, Store Norske Leksikon.
Denne saken ble første gang publisert 23/02 2024.
