En morgen står John (58) som vanlig på kjøkkenet. Han vet ikke at denne dagen skal bli hans siste

Den enslige og hardføre bonden John Myhr står ved vasken på kjøkkenet. Men han er ikke alene i huset.

Noen står bak Myhr med en pistol i hånden.

Drapsgåten starter 6. november 1974. Klokken åtte om morgenen er gården Skjærseth i Verdal ennå innhyllet i vintermørket.

John Myhr (58) kobler tilhengeren til traktoren. Han bor en knapp kilometer fra E6, og en halv mil fra nærmeste nabo.

Denne morgenen skal Myhr ut for å hente kutterspon til gartneriet sitt. Han kjører traktoren over gårdstunet og svinger ned mot hovedveien.

Veistumpen han kjører på var for noen år siden gjenstand for en bitter nabostrid som endte i rettslig forlik.

Kona reiste sin vei

Blant bygdefolket er Myhr kjent som en hard og egenrådig mann. Han liker å være sin egen herre og avskyr alle former for formynderi og organisasjoner. Derfor omsettes alt som produseres på Skjærseth privat.

Ja, han står selv på torget i Verdalsøra og selger grønnsakene sine. Men 58-åringen er ikke bare stri av karakter. Han er også et arbeidsjern. På gården driver han gartneri, griseoppdrett og korndyrking, og arbeidsdagen er sjelden over før det er tid for fjernsynsnyheter i halv åtte-tiden.

For noen år siden flyttet kona og sønnen hans til Sverige, men Myhr er ikke alene igjen. Blant arbeiderne ved Aker-Verdal er det stor husnød.

Som et ekstra tilskudd til driften innreder og leier gårdbrukeren ut åtte hybler i våningshuset. Selv beholder han to rom og kjøkken i den ene enden av huset.

Ingen skal påstå at John Myhr er heldig med valg av de første leieboerne, en gjeng finner. Det går ville historier om finnene på den tiden: Den klassiske finnekniven sitter løst i slira og vodkaen flyter døgnet rundt.

De fleste finnene forsvinner etter hvert fra gården, og blir erstattet av for det meste stillfarne og arbeidsomme menn fra sørlige breddegrader. En av dem, José Caron fra Honduras, er hver kveld nede i stua for å se Dagsrevyen sammen med verten.

Les også: (+) Kripos-Kato sov med lik ved senga

John Myhr hadde voldsdømt leieboer

Men en av de åtte han har i huset har en belastet fortid.

Det er en mann på Jon Myhrs egen alder, som har sonet straff i Sverige for uaktsomt drap. Etter å ha fylt opp tilhengeren med kutterspon, kjører Myhr innom S-laget og kjøper dagligvarer.

Mørket er i ferd med å bli avløst av et grått halvlys. Da han kjører inn på tunet til Skjærseth, er det ikke et menneske å se. Alle leieboerne er på arbeid. Myhr tømmer tilhengeren og rygger den og traktoren inn på sin vante plass.

Så går han inn i huset tørker godt av seg på bena, og løsner på de tunge vinterklærne.

Myhr står ved vasken på kjøkkenet og skrur på vannet. Men han er ikke alene i huset.

I ly av støyen fra springen har en ukjent person kommet inn på kjøkkenet og står bak Myhr.

I den ene hånden holder gjerningspersonen en revolver av kaliber 7.62. Han løfter våpenet og sikter. Snart er han en drapsmann.

Inne i stua finner gjerningspersonen et ullteppe som blir lagt over Myhr, som ligger utstrakt på gulvet. Ved 10-tiden passerer nabokona gården. Hun kaster et blikk opp mot husene, men ser ikke tegn til liv.

Rundt kl. 11.00 kjører Myhrs svoger inn på tunet. Han går bort til kjøkkenvinduet og titter inn. På gulvet ser han Myhr ligge med et ullteppe over seg.

– Ja, ja, tenker svogeren. Han John tar seg vel en blund. Jeg skal i alle fall ikke forstyrre.

Litt senere kommer nabokona tilbake. Nå er det ikke like stille ved gården. En ung mann med bart, kledd i mørke klær, en mann hun aldri har sett før, er på vei vekk fra Skjærseth.

Siden Myhr leier ut, reagerer hun ikke så mye på fremmedkaren. Utpå ettermiddagen kommer leieboerne hjem og går hver til sitt.

Noen minutter før Dagsrevyen skal på lufta rusler José Caron ned til Myhr.

Det første han legger merke til er at vannet fosser ut av kranen ved vasken. Det neste er ullteppebylten. I motsetning til svogeren tror ikke Caron at verten sover. Han ser den digre blodpølen. Uten å se seg tilbake løper han opp til de andre leieboerne.

Sammen konstaterer de at Myhr er død og har vært det i mange timer.

Lensmannens tanker om drapet

Nå skal vi til begynnelsen av november 1999. Myhr-drapet er fortsatt ikke oppklart. Et team fra TV 2 har tatt veien ens ærend fra Oslo til lensmannskontoret i Verdal for å snakke om drapet.

Kamera og lys er rigget opp mot den skallede lensmannen Steinar Revlo. Straks er det 25 år siden drapet, og da er Myhr-saken er foreldet. De venter på et mirakel: At drapsmannen skal melde seg.

Mirakelet skjer ikke. Men Revlo sier likevel til TV 2 at han «har sine personlige oppfatninger om hva som skjedde».

9. mars 2021 ringer klikk.no den pensjonerte Verdal-lensmannen.

– Steinar Revlo, lyder det i den andre enden.

– Det gjelder John Myhr-drapet.

– Å, huff da.

– Er det mulig å få høre din mening om saken?

– Nei, det er så jeg lenge siden at den vil jeg ikke si noe om, svarer Revlo.

Tilbake i 1979, fem år etter drapet, intervjuer Vi Menn politimester Guttorm Koteng ved Inn-Trøndelag og Steinkjer politikammer.

– Hvorfor ble Myhr drept?

– Det vet vi ikke sikkert. Vi vet at Myhr nylig hadde mottatt 20.000 kroner i forbindelse med et bilsalg. Disse pengene var borte. Ellers pleide ikke Myhr å oppbevare store summer penger hjemme.

Kort etter drapet kobles Kripos inn. Til å begynne med arbeider de nærmest i blinde. Så foretar de en arrestasjon. De sikter en mann som leide hos Myhr og som arbeidet ved Aker-Verdal.

Det er funnet blod på et par av klesplaggene hans. Ifølge stemplingskortet kom han på jobb kl. 07.00 og stemplet ut kl. 17.00. Men Aker-Verdal er en stor arbeidsplass.

Ved nærmere ettertanke mener noen av arbeidskameratene hans at han var borte mellom 09.00 og 10.30 denne dagen, et tidsrom da politiet mener mordet må ha foregått. Laboratorieundersøkelsen av klærne hans viser imidlertid at blodet på dem ikke stammer fra Myhr.

Siktelsen opprettholdes, men i stedet for å forlenge varetekten blir mannen utlevert til Sverige, der han har en uoppgjort voldssak.

– Ifølge vitner hadde Myhr vært borte fra arbeidsplassen i et mulig aktuelt tidsrom. Hvorfor lot dere mannen gå?

– Aker-Verdal er en stor arbeidsplass og vi klarte ikke å sjekke alle vitnene, svarer politimesteren.

Bortsett fra mannen som ble utlevert til Sverige sto politiet stort sett bare med blindspor.

Les også: (+) Drapsmann med kattebur lurte Kripos trill rundt

Ingen spor etter kamp på åstedet

I 1998, ett år før foreldelsesfristen, gjorde Vi Menn et nytt dypdykk i John Myhr-saken.

Drapet skjedde altså ved høylys dag, i et oversiktlig miljø, i en liten grend hvor alle kjente alle.

John Myhr ble funnet liggende på ryggen i en blodpøl på kjøkkengulvet, med hodet dekket av et teppe. Han var drept. Skutt i ryggen.

Obduksjon og politiets åstedsundersøkelser viste at drapet ble utført med en halvautomatisk pistol, kaliber 7,65. Patronhylsen ble funnet ved kjøkkendøren.

Drapet skjedde mens Myhr sto bøyd over utslagsvasken. Det var ingen spor etter kamp. Drapsmannen kan ha vært en som Myhr kjente, og selv har sluppet inn i huset. Eller han har stått og ventet på at han skulle komme hjem.

Klokken var omtrent ni da Myhr trolig skrudde opp vannkranen for å vaske hendene. Pistolskuddet mot ryggen hans ble avfyrt.

Prosjektilet gikk gjennom ham og ut i brystregionen høyt oppe. Ettersom Myhrs lommebok var borte, regnet man med at det var en vinningsforbrytelse, og at ran var motivet.

Det merkelige var bare at et betydelig pengebeløp, som Myhr skulle bruke til å kjøpe en lastebil med neste dag, lå urørt i pengeskapet.

Men det kunne skyldes at ransmannen var blitt overrasket av Myhrs hjemkomst. Kanskje var han en lokalkjent, som av frykt for å bli gjenkjent, hadde fått fyrt av skuddet i panikk for å komme seg unna?

Da Kripos, under ledelse av legendariske Rolf Harry Jahrmann, kom til Verdal i 1974, tydet mye på at det skulle være fullt mulig å løse saken.

Det var for øvrig også Jahrmann som arresterte Rikshospitalets datasjef Sigmund Hov Moen for tyveri av en russisk grensepåle.

Jahrmann ankom Verdal direkte fra Sunnmøre, der han hadde ledet etterforskningen av et av norsk kriminalhistories mest brutale dobbeltdrap.

Les også: (+) Singel Oslo-jente flyttet til berghylle

Drapsmannen brukte finsk ammunisjon

Men en rekke uheldige omstendigheter vanskeliggjorde etterforskningen i Verdal.

Snøen som kom natten etter drapet, visket ut alle spor utenfor gården, og det hadde vært stor trafikk inn og ut av husets seks leieboere. De var arbeidere som deltok i den store Aker-utbyggingen.

Det var altså onsdagen 6. desember 1974, kl. 20.00 at drapet ble oppdaget, da en av leieboerne, gjennom kjøkkenvinduet, så offeret ligge der i en blodpøl.

Et av de heteste sporene var ammunisjonen drapsmannen hadde brukt. Den var fabrikkert i Finland mindre enn et halvt år tidligere, og ifølge produsenten aldri solgt utenfor landet.

På denne tiden var det mange finner som arbeidet ved Aker, mange av dem under falsk identitet av skattemessige årsaker.

Noen av dem hadde også tidligere leid hybel hos Myhr. Men sporet førte ingen steder hen.

Myhrs leieboere, deres bakgrunn og bevegelser før og etter drapet, ble gjenstand for en nitid kartlegging. Hos en av dem, en 54 år gammel trondheimsmann, ble det funnet blod på klærne.

Da det viste seg at mannen var etterlyst for grov voldsforbrytelse i Sverige, ble mistanken mot ham styrket, og han ble siktet og fengslet for drap

I noen dager var etterforskerne sikre på at drapet var oppklart. Men etter hvert ble indisiene mot mannen stadig svakere. Blant annet viste blodflekkene på klærne hans seg å stamme fra en dramatisk tannuttrekning. Til slutt hadde man ikke tilstrekkelig sikre holdepunkter for å reise tiltale, og mannen ble løslatt.

Les også: (+) Sølvtyven plyndret stengte gruver på Kongsberg

Hvem fyrte av pistolen?

Han ble senere dømt for grov mishandling i Stockholms Tingrett. Deretter ebbet etterforskningen sakte ut. Tre år senere slo politiet fast at drapet på John Myhr høyst trolig ville forbli et mysterium.

Men i Verdal levde drapssaken videre. Politiets saksmappe med John Myhrs navn har vært hentet fram flere ganger, men nye tips og mulige ledetråder har ikke ført til noe nytt.

Det viktigste spørsmålet er fortsatt ikke besvart: Hvem fyrte av pistolen?

Trønder-Avisa fikk i 2010 tilgang til de fire pappeskene med politiets dokumenter fra etterforskningen i John Myhr-saken. I dagene etter drapet ble tre personer siktet for drapet, uavhengig av hverandre.

«Men politiet fant ingen avgjørende beviser for at noen av dem var morderen, og siktelsene ble henlagt», lyder konklusjonen på Trønder-Avisas graveprosjekt.

27. november 1974 omtalte NTB et åtte timer langt rettsmøte der den 53-år gamle Trondheims-mannen ble fengslet for åtte uker, siktet for forsettlig drap på John Myhr. Mannen hadde vært leieboer hos Myhr.

Siktelsen bygget først og fremst på at han manglet et holdbart alibi.

«Han har forklart at han var i arbeid på plattformanlegget, men de han arbeidet sammen med har opplyst at han var borte fra arbeidsstedet i et par timer», skriver NTB.

I 2023, 49 år etter det fatale skuddet på Skjærseth gård, er saken fortsatt uoppklart.

«Svein» (13) og tre andre unge gutter skulle bare gjøre et brekk. Det fikk fatale følger for Asbjørn (44)

Han sto bak blodbadet på Nesodden