dødelig oppdrag
Rune og politikollegaen Roy Arne stoppet like ved den mistenktes bil. Sekunder senere smalt det
Ubevæpnet, uten vernevester og i privatbil ble lensmannsbetjentene sendt ut på et livsfarlig oppdrag. Roy Arne Steen (27) kom aldri hjem. Rune Hunshamar (den gang 24) overlevde ved ren flaks.
Eksplosjonen var så voldsom at gjenstander veltet fra hyller over en kilometer unna.
Inne i pukkverket der eksplosjonen skjedde, knakk tykke bjelker i en asfaltsilo som fyrstikker av lufttrykket. Vrakrester fra en varebil ble spredt i en radius av 300 meter. På brøkdeler av et sekund var pukkverket på Lierskogen vest for Oslo forvandlet til det som mest av alt lignet en krigssone.
I eksplosjonen ble lensmannsbetjent Roy Arne Steen drept mens han var på jobb for å trygge sine sambygdinger.
Kampen om politiet
I år er det 30 år siden bilbomben i Lier.
30 år siden to lensmannsbetjenter ble sendt ut i sivil i en privatbil, uten hverken våpen eller verneutstyr, for å spore opp en mann som tidligere samme morgen hadde sprengt et hus i bygda i luften. En «kjenning» som det heter på politispråket.
30 år siden lensmannsbetjentene var generalister som skulle løse det meste fra husbråk, tvangsfullbyrdelse, trafikk, etterforskning − til skarpe oppdrag. Lensmannsdistriktets geografiske grenser var mer styrende enn oppdragenes art. Lensmannsbetjentene Roy Arne Steen og Rune Hunshamar var «nærpoliti» i ordets rette forstand.
30 år før spørsmålet om spissede, spesialtrente, sentraliserte politienheter vil bli satt opp mot «nærpoliti» og gjort til ett av de heteste temaene i valgkampen før høstens stortingsvalg.
– God politiberedskap er kjempeviktig. Men det er ingen motsetning mellom nærpoliti og god beredskap, mener Jenny Klinge (Sp). Senterpartiet ønsker å reversere politireformen (se sak nederst).
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Konkurs og harmløs
25. mars 1991 var det ingen diskusjon om hvem som skulle ut for å lete etter en Lier-mann i 50-årene. Noen timer tidligere hadde mannen altså sprengt et bolighus under bygging i luften. Byggeplassen lå på en eiendom Lier-mannen hadde mistet i forbindelse med en konkurs. Ingen var blitt skadet i sprengningen.
Ved 08.30-tiden var mannen fortsatt på frifot. Lensmannsbetjentene Roy Arne Steen (27) og Rune Hunshamar (24) dro ut fra lensmannskontoret. Tilfeldighetene ville at de tok Hunshamars private blå Volvo 240 med 24-åringen bak rattet.
– Den gangen hadde Lier lensmannskontor ingen politibil, forklarer Rune Hunshamar i dag.
Praten gikk lett i bilen mellom de to kollegene denne mandagsmorgenen.
– Roy Arne var så blid og fornøyd, og fortalte hvor fint han hadde hatt det med kona i helgen. Han var sprudlende og glad, og vi snakket om det nye huset de hadde bygget på Tranby. Vi avtalte at jeg skulle hjelpe ham med noen lister på kjøkkenet, husker Hunshamar i dag.
Så ble de to kalt opp over sambandet og bedt om å kjøre til pukkverket på Lierskogen der den ettersøkte mannen og hans Mitsubishi L300 varebil var blitt observert.
– Vi var ikke redde da vi kjørte inn i pukkverket. Vi kjente mannen godt fra tidligere. Vår erfaring var at han var en harmløs kar. Han hadde ikke tidligere vært truende eller satt seg opp mot politiet. Jeg hadde kalt ham inn til avhør noen få dager i forveien på grunn av promillekjøring. Tre dager tidligere hadde han ringt meg, og vi hadde en fin samtale, forteller Hunshamar.
Hunshamar stoppet 10–15 meter foran varebilen der den ettersøkte mannen satt i førersetet. Roy Arne Steen var først ute av bilen.
Han kom bare noen få meter før det smalt.
Les også: (+) «Vi var sjokkerte. Det gikk fra håp til fortvilelse på få minutter»
Uforberedt
Det skulle senere vise seg at bomben Lier-mannen hadde klargjort i varebilen besto av 110 kilo sprengstoff.
− Da det smalt, satt jeg lent mot høyre for å hente frem et par håndjern i hanskerommet. Derfor var jeg dekket av motoren og jernkonstruksjonen i torpedoveggen inn mot kupeen. De dødbringende splintene fra den sprengte varebilen føyk gjennom frontruta og over meg, forteller Hunshamar.
Roy Arne Steen hadde ingen dekning der han var på vei frem mot Lier-mannen i varebilen. Steen ble ikke mer enn 27 år gammel.
Tilfeldigheter gjorde at det ikke var Hunshamar som ble truffet og drept av splintregnet. Hadde de to kjørt Steens bil som egentlig planlagt, ville Hunshamar vært førstemann ut av bilen.
Etter bomben gikk lensmannsbetjentenes politimester Tore Johnsen ut med støtte til de to:
− Karene kunne ikke vite at mannen hadde til hensikt å sprenge seg selv og andre i luften, selv om han hadde sprengt et hus tidligere på morgenen. Det er grenser for hva en tjenestemann skal kunne forutse.
Etter 30 år tenker man annerledes i politiet.
Flere enn tusen står klar
Nå har spesialiserte enheter overtatt ansvaret for situasjoner som den Steen og Hunshamar ble sendt inn i. 1050 menn og kvinner tilhører utrykningsenheten (UEH) alle norske politidistrikter er satt opp med, og har spisskompetanse i skarpe oppdrag. Hovedoppgaven er å bistå lokalt politi når det drar seg til.
– Den spissede delen av politiet er styrket gjennom politireformen, både av hensyn til publikum og politifolkenes egen sikkerhet, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdeparmentet.
Han visesr til at både utstyr og trening er blitt bedre. Patruljemannskaper har alltid våpen i bilen.
I bakhånd har politiet også Bombegruppen, Beredskapstroppen, samt krise- og gisselforhandlere. I det daglige er de nasjonale enhetene underlagt politimesteren i Oslo, men skal yte bistand til lokalt politi over hele landet ved behov.
I Politidirektoratet sitter politiinspektør Per Øyvind Haugen (50), fungerende fagsjef for beredskap. Han har betydelig felterfaring fra både Beredskapstroppen og Bombegruppen.
− Tilnærmingen til trusler er en fullstendig annerledes i dag, sier Haugen når bilbomben i Lier for 30 år siden blir tema.
– Vi har ufattelig mye mer verktøy i dag. Materiellet er mye bedre – både når det gjelder verneutstyr og våpen. Treningen er også mye bedre. De ti siste årene har det vært en god utvikling i kompetanse og materiell for politiets innsatspersonell.
Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde
Bruker de beste
Dersom Lier-episoden hadde inntruffet i dag, ville operasjonssentralen i politidistriktet først bli varslet.
− Så ville operasjonsleder gjøre en vurdering av meldingen. Deretter ville personell med riktig kompetanse til å utføre oppdraget bli sendt. Vi bruker alltid det beste mannskapet. Enten oppdraget løses lokalt ved hjelp av Utrykningsenheten, eller ved at våre nasjonale beredskapsressurser blir koblet inn, sier politiinspektør Haugen.
Han legger også vekt på betydningen av det nye beredskapssenteret som ble åpnet høsten 2020 på Taraldrud, syd for Oslo. Her er alle de nasjonale ressursene samlet på ett sted, helikoptertjenesten inkludert.
– Dette er en ny og viktig milepæl. Senteret er pr. i dag Europas beste og mest komplette beredskaps- og treningsanlegg, sier politiinspektøren.
– Politiet har fått større kompetanse gjennom utrykningsenhetene. Trening og opplæring er blitt mye bedre. Politidistriktene og spesialistene på nasjonalt nivå gjør hverandre gode. De trener effektivt sammen. Samhandling er utrolig viktig, sier Anders Snortheimsmoen.
Den pensjonerte polititoppen var leder av politiets beredskapstropp i ti år frem til 2014. Han advarer likevel mot å tro at alt er såre vel.
– Man må hele tiden spørre om noe kan bli bedre, sier politipensjonisten.
Spørsmålet ble ikke mindre aktuelt etter 22. juli-terroren. Da grep lokalt politi ikke inn mot terroristen på Utøya mens de ventet på beredskapstroppen fra Oslo.
Må leve videre
Én som er opptatt av at politiet skal lære, er Rune Hunshamar.
Etter bomben på Lierskogen betrodde han seg til en prest: Rune sa han ønsket han hadde fått halvparten av skadene Roy Arne fikk, slik at begge kunne overlevd.
– Presten svarte at det er ikke slik det er. Livet må gå videre. Og du skal leve videre, forteller Hunshamar.
Siden har Rune holdt foredrag for utrykningspersonell, Forsvaret og Sivilforsvaret om tragedien.
– Jeg gjør dette for at andre skal slippe å komme opp i samme situasjon, men kan lære av det som skjedde. Dermed har kanskje ikke Roy Arnes død vært helt forgjeves, sier 55-åringen som i dag jobber i Politidirektoratets beredskapsavdeling.
Det tok tid for Rune å komme til erkjennelsen av at han kunne hjelpe andre.
De små marginene mellom liv og død og hvem som overlever og hvem som ikke gjør det, kan bli tunge å leve med. Det har han fått erfare til fulle.
Rune sier at han hadde utrolig flaks den dagen. En feilparkert bil gjorde at de to lensmannsbetjentene ikke tok Roy Arne Steens bil som planlagt.
− Det er som regel den betjenten som sitter på som er først ute av bilen på et oppdrag, forteller politioverbetjenten.
– Det første halve året etter hendelsen var vanskelig. Én gang hallusinerte jeg kraftig. Opplevde at trær som sto helt stille i veikanten kom veltende over bilen. Jeg forandret meg også en del på hjemmebane. Overfor samboeren ble jeg en dårlig utgave av meg selv. Men så satte jeg meg ned og skrev meg ut av problemene ved å skildre detaljert alt jeg hadde gått igjennom, forteller Hunshamar.
Den gangen var det ikke vanlig å ha PC hjemme, så Rune satt mellom tre og fire måneder på lensmannskontoret og skrev om natten.
– Etter at jeg fikk livet i gave på ny ved å overleve noe så dramatisk, innså jeg at foredrag måtte bli min måte å bidra på og hjelpe andre, sier Rune Hunshamar.
I ti år var han foredragsholder på grunnkurs i kollegastøtte i politiet. Når Hunshamar går av med pensjon om drøye to år, vil han fortsette foredragsvirksomheten.
Ellen Bergflødt Sørensen var gift med Roy Arne Steen.
− Eksplosjonen skjedde mandag i påskeuka. Hvert år kommer hendelsen frem igjen i minnet når den stille påskeuka kommer og man har ekstra god tid til ettertanke. Men ellers går det bra med meg, sier Lier-kvinnen som ble enke 24 år gammel.
I dag ville slike oppdrag bli utført av spesialtrente eksperter. Enken føler ingen bitterhet over at hennes mann ble sendt ut.
− Det var rett og slett slik det var den gangen. Jeg så på nært hold hvor effektivt politiarbeidet var da lensmannskontoret i Lier var i full drift. Betjentene hadde god kjennskap til alle i bygda. Jeg fikk jo høre en del om dette hjemme, fordi Roy Arne på sine helgevakter rykket ut hjemmefra, forteller Ellen Bergflødt Sørensen.
Hun håper politikerne klarer å få gjenopprettet det lensmannsetaten tapte gjennom politireformen.
Les også: 141 døde på ett sekund
