CeCe (52) løser drapsgåter hjemme i stua – har en klar melding til norsk politi

DNA-detektiv CeCe Moore (52) sitter hjemme i stua i California og løser drapsgåter i høyt tempo.

Ifølge Harvard-professor Henry Louis Gates Jr., har hun ferdigheter som «henviser Sherlock Holmes til skammekroken.»

Moore har spesialisert seg på å oppklare rystende saker som i årevis har ligget nedlåst i politiets arkiver.

– Angie Dodge-saken gjorde et spesielt inntrykk på meg. Jeg bidro både til å identifisere drapsmannen, og til å renvaske mannen som var uskyldig dømt, sier CeCe Moore til klikk.no.

Sonet i 21 år

18 år gamle Angie Dodge hadde nylig flyttet hjemmefra da tragedien rammet.

13. juni 1996 ble Angie voldtatt og drept i leiligheten sin, i byen Idaho Falls, i delstaten Idaho. Drapsvåpenet var kniv. Liket hadde 14 kutt og stikk.

I et minneord beskrives Angie som en begavet og ressurssterk ung kvinne, med gode karakterer og en stor vennekrets.

Chris Tapp, en 20 år gammel mann som hadde hengt rundt i samme nabolag som Dodge, ble dømt til livsvarig fengsel for drapet.

Men i 2017, etter 21 års soning, ble Tapp løslatt.

Tapps advokater og jurister fra Innocence Project hadde nemlig lenge vært overbevist om at Tapp var blitt utsatt for justismord.

De klarte å bevise at Tapp gjennom mange titalls timer med politiavhør, preget av ledende spørsmål og useriøse metoder, var blitt presset av politiet til å avgi en falsk tilståelse om at han hadde vært til stede da drapet skjedde.

Politiet skal ha presset Tapps til å tilstå delaktighet i drapet, til tross for at sæd funnet på åstedet ikke matchet Tapps' DNA.

I 2007 ble det i tillegg kjent at heller ikke hår funnet på åstedet matchet Tapps DNA.

Jaktet sigarettstump

CeCe Moore hadde egentlig lagt fra seg Angie Dodge-saken fordi de biologiske sporene fra åstedet ikke ble ansett som gode nok.

Men etter at Angie Dodge sin mor bønnfalt Moore om å gå inn i saken, innhentet Moore tillatelse fra politiet i Idaho Falls til å ta saken opp igjen.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Moore analyserte en DNA-profil basert på biologiske spor funnet på åstedet opp mot en slektsdatabase, i tillegg til søk i avisarkiver, dødsannonser og offentlig søkbare slektstrær.

Intens leting førte til at Moore omsider fant frem til navnet Brian Dripps, som hun ga videre til politiet.

Etterforskere fant Dripps i Caldwell, Ohio. Deretter spanet de på ham i håp om å skaffe DNA fra en etterlatt pappkopp eller sigarettstump, skriver Innocenceproject.org.

Politiet skal ha satt liv og helse på spill for å sikre seg Dripps' DNA, i et hektisk og uoversiktlig trafikkbilde: De måtte få tak i en sigarettstump uten at Dripps merket det, og helst uten å bli påkjørt selv.

– Etterforskerne måtte hoppe unna biler og havnet i en «froskelek», sa politisjef Bryce Johnson til nyhetsbyrået AP.

Til slutt klarte politiet å snappe opp en sigarettstump som Dripps hadde kastet ut av bilvinduet.

Det viste seg at DNA fra denne sigarettstumpen matchet DNA funnet på åstedet.

Pågrepet og dømt

I 2019 ble Dripps arrestert uten dramatikk, selv om han først sa at han ikke kunne bli med til politistasjonen fordi han hadde hunden sin i bilen.

Endelig kom sannheten frem. Dripps tilsto i retten at han i 1996 drepte Angie Dodge. Tapp er dermed renvasket og saken er løst.

Dripps sa i retten at han var alene om ugjerningene, men hevdet at han «bare» hadde ment å voldta Angie, og at han ikke hadde noen intensjon om å drepe henne.

I tillegg sa drapsmannen at han trodde Dodge fortsatt var i live da han forlot boligen hennes.

Dripps sitter for tiden i fengsel, og kommer til å sone mellom 20 år og livstid, ifølge East Idaho News.

Les også: Kathleen (25) ble voldtatt og drept. Drapsmannen ble tatt med genetisk genealogi

Et helt nytt felt

Hvis vi hopper 10-15 år tilbake i tid, var det lite som tydet på at CeCe Moore en dag skulle bli verdensledende innen oppklaring av «kalde» saker.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Med en utdannelse innen film- og teaterstudier, tok hun fatt på produksjon av reklamefilmer og musikaler.

Imidlertid var slektsforskning noe hun lenge hadde drevet med på hobbybasis.

Og Moore ble umiddelbart fascinert da genetikk ble tatt i bruk i slektsforskning.

Men da hun puslet med genetisk genealogi på et tidlig stadium, var søkemulighetene begrenset til Y-kromosom DNA, som brukes til å følge farssiden i slekten, og mitokondrielt DNA, der man kan følge morssiden.

Plutselig kom det et gjennombrudd på feltet.

– Da autosomalt DNA ble introdusert i slektsforskning, av selskapet 23andme, hoppet jeg ut i det med begge føtter.

Autosomalt DNA kan brukes til å bekrefte slektskap i fjerne ledde, og er nøkkelen til genetisk genealogi. Se faktaboks.

– I 2009 kastet jeg fra meg alt jeg hadde i hendene og valgte en helt ny vei i livet. På denne tiden eide jeg et produksjonsselskap med partneren min, og fødte en sønn, sier Moore.

Moore forteller at da hun oppdaget at hun kunne bruke autosomalt DNA til å utforske slektshistorien sin, gikk det opp for henne at det lå et nærmest ubegrenset potensial der.

Hun la merke til at det ikke fantes noen eksperter innen genetisk genealogi, fordi det var et helt nytt felt, og det var nettopp en slik rolle hun ønsket å ta.

– Hverken det tradisjonelle akademia eller etablerte kriminalvitenskapsmiljøer viste på den tiden noe særlig interesse for dette nye området. Selv om jeg ikke hadde utdannelse i realfag, lå feltet helt åpent foran meg.

Les også: (+) Kripos-Kato sov med skjeletter ved senga

Forsøkskaniner i familien

Moore trengte noen forsøkskaniner og rekrutterte 40 personer fra slekten sin for å teste ut genetisk genealogi i praksis.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Deltagerne sendte inn spyttprøver til 23andme for analyse.

Dermed fikk Moore se hvordan ekte familiedata så ut, og fortalte om dette til en forsker hos 23andme som oppfordret Moore til å blogge om funnene sine.

Facebook-siden hennes, DNA Detectives, har i dag 162.000 følgere.

– Jeg ble overrasket over hvor mange lesere bloggen min trakk. I Google Analytics kunne jeg se at leserne blant annet kom fra prestisjeuniversiteter over hele verden, og jeg ble inspirert til å fortsette.

Ifølge Moore var 23andme første aktør på området som drev DNA-testing rettet mot vanlige forbrukere. FamilyTreeDNA fulgte etter. Så kom AncestryDNA og MyHeritage.

Etter at Moore fikk analysene fra de 40 testene, lastet hun dem opp i databasen GEDmatch, som to venner av henne hadde etablert.

GEDmatch, grunnlagt i 2010 av Curtis Rogers og John Olson i Florida, er i korte trekk en nettjeneste der hvem som helst kan laste opp autosomale DNA-datafiler fra ulike testselskaper, som for eksempel 23andme.

Moore sier til klikk.no at GEDmatch startet som en slags sandkasse der spesielt interesserte innen genetisk genealogi kunne teste ut både nye verktøy, og ulike måter å sammenligne data på.

Les også: Lærerparet ble drept på brutalt vis, og ingen skjønte hvorfor – så kom den rystende sannheten frem

Kastet fra seg alt annet

Da Moore skjønte at hun var dyktig nok til å drive med hobbyen sin på heltid, kastet hun fra seg alt annet hun drev med.

De første par årene hun jobbet heltid med genetisk genealogi, var det mest på frivillig basis, og «ingen tjente penger på det», forteller hun.

CeCe Moore er blitt et kjent navn i USA, blant annet takket være rollen som DNA-ekspert i dokuserien Finding Your Roots på PBS, der kjendiser får hjelp til å spore opp slekten sin med både tradisjonell slektsforskning og genetisk genealogi.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

I 2020 fikk Moore sin egen dokuserie på TV-kanalen ABC News, The Genetic Detective, som viser noen av de største sakene hun har jobbet med.

Men den viktigste innsatsen hennes de siste årene har hun gjort som DNA-detektiv tilknyttet Parabon NanoLabs, som bidrar i etterforskning av uoppklarte drapssaker.

Virginia-baserte Parabon får inn DNA-prøver fra politiet som de analyserer fra «scratch».

– Vi bruker ikke gamle DNA-profiler som gjerne er laget mange år tilbake i tid, men lager nye profiler. Årsaken er at vi bruker nyere teknologi, og da kan vi se på et mye større spekter av genomet.

– Vanligvis gjør vi enten SNP genotyping på en alumina mikromatrise, der vi ser på 850.000 genetiske markører over hele genomet, eller vi gjør full sekvensering av genomet, der vi sekvenserer milliarder av ATC'er og G'er.

Hva er SNIP genotyping, alumina og mikromatrise? Se faktaboks.

– Deretter tar vi ut ut de bitene vi trenger til genetisk genealogi, og lager en datafil som ligner på en fil kunder får fra AncestryDNA eller 23and Me. Og det er dette som gjør filene våre kompatible for genetisk genealogi-analyse.

– Neste steg er å laste opp filen til databasen GEDmatch, og der blir den sammenlignet med filene til folk som har lastet opp filene sine fra DNA test-selskaper.

Les også: Bowman-saken oppklart med genetisk genealogi

Leter bakover og fremover

Alle som laster opp en fil til GEDmatch får muligheten til å samtykke, eller ikke samtykke, i at politiet kan sammenligne mot filen din i en etterforskning, hvis det er en sak med en mistenkt.

Det er ifølge Moore rundt 400.000 personer som har samtykket til dette, det vil si at de tillater sammenligning mot sin datafil.

– Men når det gjelder saker med uidentifiserte likrester, som for eksempel et drapsoffer som vi ikke vet hvem er, kan vi sammenligne med hele GEDmatch sin database på 1,4 millioner filer, sier Moore til klikk.no.

– Når vi laster opp en fil til GEDmatch, får vi en liste med treff. Disse treffene er folk i databasen som deler en betydelig mengde DNA med vår ukjente person, eller den vi prøver å identifisere. Som oftest en drapsmann eller voldtektsmann, men det kan også være et uidentifisert offer.

For Moore og hennes team i Parabon kan «betydelig» bety mindre enn én prosent felles DNA.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Hun leter i fjerne slektsledd etter tremenning, firmenning, femmenning, osv. Hvis hun har flaks, får hun et enda nærere treff, men det er sjelden.

Basert på dette bygger Moore opp et slektstre, fordi årsaken til at folk har en betydelig mengde DNA til felles, er at de har en felles forfar, det vil si en person de begge nedstammer fra.

Så for DNA-detektiv Moore gjelder det å kunne identifisere en eller flere forfedre.

– Vi bygger slektstrærne deres tilbake i tid. For eksempel er det sannsynlig at to tremenninger har samme tippoldefedre. Neste steg er å snu slektstreet opp ned, og da beveger vi oss fremover i tid med reversert genealogi.

Her er man ved et punkt der genetisk genealogi, eller genetisk slektsforskning, skiller seg klart fra tradisjonell slektsforskning.

I stedet for å bare kartlegge slektstrær bakover i tid, prøver man i genetisk genealogi å identifisere personer som lever i dag, eller som nylig har levd.

– Til slutt prøver vi å snevre oss inn på kjønn, aldersgruppe, bosted, og i visse tilfeller ser vi etter hår- og øyefarge. Da står vi ofte igjen med et lite knippe personer, eller bare én person, som politiet kan etterforske videre, sier Moore.

Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige

Har oppklart 155 saker

Våren 2021 hadde Moore treårsmarkering som DNA-detektiv i samarbeid med Parabon.

Moore sier at teamet hennes har bidratt til å oppklare 155 saker, som i gjennomsnitt betyr rundt én sak i uken.

– Med metodene dere bruker, hvor mye koster det å oppklare en sak?

– Det kan variere en god del, og kommer blant annet an på hvor gode biologiske spor man har fra åstedet, og om for eksempel to personers DNA er blandet. Kostnaden for trinnet med å lage en DNA-profil ligger på 1500 dollar.

– Det neste steget, som handler om genetisk genealogi, koster 3500 dollar. Totalt blir det rundt 5000 dollar. Men ofte må vi også gjøre andre undersøkelser i tillegg, så det kan bli dyrere. Det hender vi gjør slektskap eller target-testing, da sender vi ut forespørsler til folk om å få deres DNA.

– Hva er rekorden din tidsmessig på å løse en sak?

– To timer! Det var den aller første saken jeg gjorde for politiet. Jeg hadde tenkt mye på i forkant om jeg skulle bruke ferdighetene min på dette området, eller ikke. Så dette ble som et blinkende grønt lys, og det er artig, for jeg har aldri vært i nærheten av den rekorden senere.

– Dette var nok den minst kompliserte saken jeg noensinne har hatt. Identifiseringen gikk enklere enn i de hundrevis av andre sakene jeg har jobbet med.

På nettsidene til CeCe Moore er merittene hennes ramset opp.

Ved siden av tittelen DNA-detektiv, er hun blitt kalt en moderne Sherlock Holmes.

– Det hender at du helt på egen hånd i kalde saker klarer å spore opp navn og adresse til drapsmenn. Har du noen gang tenkt på å spane i drapsmannens nabolag og løse hele saken selv?

– Nei. Og dessuten har jeg har ikke politifaglig ekspertise, kommer det kontant fra Moore.

– Men det var en lokal sak der jeg investerte mye av meg selv. Det var ganske nylig. Da jeg identifiserte drapsmannen, var det midt i en ferie. Jeg fikk veldig lyst til å kjøre en tur og parkere rundt hjørnet fra boligen hans. Men noe sånt ville jeg så klart aldri gjort.

– Uansett var det ganske fristende å dra dit. Siden gjerningsmannens adresse var ganske nær der jeg bor, var det litt fristende å se hvordan han så ut. Men politiarbeid er uansett ikke mitt felt, og det ville vært uprofesjonelt å gjøre noe sånt.

Les også: (+) Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter saken som rystet Norge

Den siste store saken

Moore sier hun får mange henvendelser fra voldsofre.

– Kvinner som har blitt voldtatt for flere tiår siden, og kanskje omsider har begynt å håpe på at overgriperen kan bli identifisert. Mange sier at de fortsatt er redde, og ser seg over skulderen fordi de ikke aner hvem det var som voldtok dem.

Moore får også henvendelser fra pårørende som leter etter svar, samt politifolk og en del pensjonerte etterforskere: De har gjerne én stor sak som de ønsker å løse før de kaster inn håndkleet.

Uansett prøver Moore å kanalisere alle henvendelser til sin case-manager hos Parabon.

– Ekspertisen min slår ikke inn før DNA-profilen er lastet opp i slektsdatabasene. Case-manager sørger for at DNA-prøvene kommer frem til laboratoriet, at det er tilstrekkelig DNA, og at DNA-et ikke er så kontaminert eller forringet at det ikke kan brukes. En bioinformatiker må også jobbe med DNA-et.

– DNA-et er alltid til en viss grad forringet, så det krever en del ferdigheter og ekspertise fra bioinformatikeren, fortsetter Moore.

– Mange får ikke med seg denne biten, og tenker kanskje at det bare er å ta noe DNA fra et åsted og laste det opp til GEDmatch. Plutselig får du et slektstre, og så er du ferdig. Men det er mange steg i prosessen før jeg i det hele tatt kommer på banen. Og de stegene er helt nødvendige, for ofte er DNA-et svært forringet, sier Moore.

Les også: (+) Gudmund (17) og de andre desperate kameratene trakk lodd om hvem som skulle bli spist

Finner biologiske foreldre

Moore forteller at hun ikke bruker noen spesiell programvare i sin del av arbeidet.

– Jeg bruker det samme som da jeg startet for ti år siden, altså de samme verktøyene som mange andre innen slektsforskning. Kanskje jobber jeg mer manuelt enn de fleste, og det fungerer bra for meg.

Etter at hun hadde holdt på med genetisk genealogi i ett år, som banebryter på feltet, skiftet hun fokus til å hjelpe adopterte personer med å finne sine biologiske familier.

I dette arbeidet utviklet hun sine egne verktøy, som hun fortsatt bruker i dag i genetisk genealogi i forbindelse med etterforskning av straffesaker.

– Du jobber med tunge voldssaker hver dag. Hvordan håndterer du det?

– Det påvirker meg ikke så mye som det kanskje ville påvirket de fleste andre. Jeg er definitivt den rette personen til dette arbeidet, og har ferdighetene, stabiliteten og erfaringen som skal til.

– Omtrent alt jeg har gjort i livet ledet frem mot denne jobben. Jeg har den rette livsanskuelsen for å kunne gjøre dette, sier CeCe Moore, og legger til at hun tror jobben ville vært vanskelig for folk med depressive tendenser.

– Jeg våkner opp glad hver morgen. Og hvis jeg hadde hatt en annen personlighet kunne jeg neppe gjort jobben.

– Detaljene i alvorlig voldskriminalitet, og de forferdelige ting familier og overlevende ofre har gått igjennom, er bare konstant tragedie.

Moore understreker at hun har fokus på selve arbeidet, genetisk genealogi, og bruker minst mulig tid på de groteske detaljene.

– Men når det skjer grusomme ting i verden, er jeg så glad for at jeg kan gjøre noe, og det bidrar til å holde humøret mitt oppe. I stedet for å se bekmørke nyhetsinnslag på TV, kan jeg faktisk bidra til å få noen drapsmenn bort fra gaten.

Hun understreker at dette også spiller inn for henne som kvinne, da kvinner ofte ikke kan gå alene ute på natten i USA uten å føle frykt.

– Det å føle makt over disse mennene, fremfor at de har makt over meg, det er en veldig god følelse. Samtidig er jeg jo klar over at ting kan skje. Jeg har blitt mer bevisst og forsiktig, og har gjort tiltak for å beskytte meg selv.

– I USA er det ganske forskjellig fra der du bor. Her må man være forberedt og kunne forsvare seg selv.

Les også: (+) Milorg-gutta svømte for livet da Gestapo stormet den hemmelige basen

DNA-detektivens råd til Kripos

I 2020 klarte svensk politi ved hjelp av genetisk genealogi å oppklare et dobbeltdrap begått i Linköping i 2004.

En 8 år gammel gutt og en 56-årig kvinne ble knivdrept i Linköping sentrum.

Men 16 år senere, takket være DNA-slektsforsker Peter Sjölund, ble gjerningsmannen sporet opp. Han tilsto drapene og ble dømt.

I Norge er det Kripos som forvalter politiets registre og bestiller DNA-analyser. Men genetisk genealogi har aldri vært brukt i etterforskning av kriminalitet her i landet, og det er uklart hva Kripos mener om metoden.

CeCe Moore oppfordrer Kripos til å ta kontakt med henne direkte.

– Vi bør snakke sammen. Det finnes ingen andre i verden som har mer erfaring på dette feltet enn meg.

Hun understreker at seriemordere og serievoldtektsmenn ikke trenger å ha en plass i samfunnet lenger, fordi de kan identifiseres mye raskere i dag enn tidligere.

– I Norge har dere kanskje ikke så mye av denne typen kriminalitet, men vi kan definitivt bidra til å stoppe dem på starten av sin løpebane. Det å kunne identifisere gjerningsmenn tidlig i deres kriminelle løpebaner, kan ikke bare redde liv, men kan også gjøre rehabilitering av kriminelle som en mer sannsynlig utvei.

Moore nevner i denne sammenheng en sak hun jobbet med som ikke var kald, men under aktiv etterforskning.

– En eldre kvinne hadde blitt voldtatt i boligen sin. Etterforskeren kom til meg i stedet for å vente på at saken skulle bli henlagt. Vi identifiserte gjerningsmannen raskt, før han gjorde nye overgrep eller eskalerte til drap. Han sa senere at han var takknemlig for at han ble tatt før han gjorde noe som hadde gitt ham fengsel på livstid.

– I noen tilfeller er rehabilitering umulig. Men spesielt i de tilfellene der man kan ta unge gjerningsmenn, kan det være en stor fordel for samfunnet som helhet hvis personen blir stanset.

Moore forteller stolt at hun er en åttendedels norsk. Hun peker på at norske kirkebøker er svært gode, og dette var utgangspunktet hennes da hun startet med slektsforskning på hobbybasis.

– Det er grener i familietreet mitt fra mange ulike steder. Men den første grenen av familietreet som jeg virkelig gravde i var min norske gren. Så jeg har erfaring med norske genealogiske kilder og de er fremragende.

– Norge er et perfekt sted å bruke genetisk genealogi i etterforskning av straffesaker, og i slike søk kan man definitivt ha nytte av DNA avgitt til slektsdatabaser av amerikanere med norske aner, sier Moore.

Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie

Kan Kripos løse Ramm-saken?

Ronald Ramm (71) lå blodig og bundet i yttergangen i sitt hjem utenfor Larvik. Pensjonisten og enkemannen hadde trolig vært død i en uke da han ble funnet 8. desember 1995.

Kripos sa de skulle bli i Larvik til saken var oppklart, men 25 år senere har de ennå ikke funnet ut hvem som rettet 18 slag mot hodet til Ramm med en rosesaks.

Blodspor på veggen vitnet om en brutal kamp på liv og død. Fra åstedet skal politiet ha sikret biologiske spor i form av hudavskrapninger funnet under Ramms negler, og sæd funnet på Ramms kropp og klær. Dette er sæd som ikke tilhører Ramm.

Les hva Larvik-politiet nylig har sagt om Ramm-saken her.

Norges fremste ekspert på Ramm-saken er krimforfatter og tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst.

– Slekts-DNA er det jeg tror kan føre saken videre. Samtidig er det ikke sikkert at DNA man fant på åstedet er fra gjerningsmannen, sa Horst i et intervju med klikk.no.

I Ramm-saken har det vært en del snakk om forringet DNA.

En kilde tett på Ramms familie sier til klikk.no at familien veldig gjerne vil ha saken oppklart selv om den er strafferettslig foreldet.

Kan DNA-detektiven løse Ramm-saken?

CeCe Moore sier at hun gjerne ser på Ramm-saken, og understreker at hennes team ikke trenger mye DNA for å lage en brukbar DNA-profil.

– Selv om de tror de har for lite DNA, så kan de ta feil, lyder Moores budskap til Kripos.

– De kan kontakte Parabon og få en vurdering på om de har nok DNA til å gå denne veien. Vi jobber med etterforskere i flere land, sier Moore.

– Det er viktig å ikke bruke opp den siste DNA-prøven på en måte som ikke er hensiktsmessig, og man bør uansett jobbe med noen som både har erfaring på området, og de nødvendige ferdighetene.

Moore sier også at hun er svært interessert i å få sjansen til å identifisere den såkalte Isdalskvinnen, et utbrent og avkledd kvinnelik som ble funnet i Isdalen utenfor Bergen i 1970.

En DNA-analyse gjort i 2017 konkluderte med at kvinnen høyst sannsynlig var en person med europeisk bakgrunn, og hadde foreldre fra Europa.

Men det er fortsatt et mysterium hva Isdalskvinnen het, og hvordan hun døde.

Les også: (+) 13-åring ble drapsmann i Vestby

Golden State Killer

Genetisk genealogi som metode i etterforskning ble for alvor kjent internasjonalt i 2018 da den tidligere politimannen Joseph DeAngelo ble arrestert i Sacramento, California.

DeAngelo viste seg å være den beryktede Golden State Killer, som i perioden 1973–1986 sto bak 13 drap og 50 voldtekter.

Sacramento-politiet hadde i flere tiår sittet på DNA fra flere av åstedene, men det var først da politiet og FBI i samarbeid med en annen ekspert i genetisk genealogi, Barbara Rae-Venter, lastet opp en DNA-profil basert på biologiske spor sikret etter en voldtekt til GEDmatch, at de klarte å bevise at DeAngelo faktisk var Golden State Killer.

75-åringen har tilstått en rekke drap og voldtekter, og må tilbringe resten av livet i fengsel.

Det var pågripelsen av DeAngelo som førte til at Parabon for alvor kastet seg ut i genetisk genealogi.

Golden State Killer-saken ble dermed en milepæl i CeCe Moores karriere, selv om hun ikke jobbet med saken selv, ifølge New York Times.

Les også: (+) Alma bar på en grusom hemmelighet

Lærer drept av DJ

En sak CeCe Moore sier gjorde sterkt inntrykk på henne er Christy Mirack-drapet.

25 år gamle Mirack var en svært populær barneskolelærer i delstaten Pennsylvania. Men 21. desember 1992 kom hun ikke på jobb.

Rektoren ved skolen hun jobbet ved fikk bange anelser og kjørte hjem til Mirack. Der fant han liket av 25-åringen i en tilstand som tydet på at hun var blitt banket opp, kvalt og voldtatt.

Rundt omkring på gulvet lå julegaver Mirack skulle gi til elevene sine.

Politiet sikret DNA fra åstedet i form av sæd funnet på et teppe og offerets bukser, men politiet fant ingen match i sine databaser.

Årene gikk og saken ble kald, inntil Moore og Parabon i mai 2018 lastet DNA-profilen fra åstedet opp i GEDmatch.

– Jeg ga politiet navnet på personen jeg trodde var drapsmannen: Raymond Rowe, også kjent som DJ Freez. Det var fascinerende å se hvordan politiet etterforsket Rowe, og skaffet nytt DNA fra ham. Jeg skulle ønske jeg kunne delt hele historien, sier Moore.

– Christy Mirack-saken var sjokkerende fordi drapsmannen var en slags kjendis og en vellykket forretningsmann. Rowe var en velkjent DJ som «levde livet» med millioninntekt, og hadde et stort nettverk.

– Politiet bruker ofte innovative og briljante metoder for å skaffe DNA slik at de kan verifisere eller falsifisere om min hypotese om antatt drapsmann stemmer.

I Mirack-saken gikk politiet undercover på et DJ-oppdrag Rowe hadde ved barneskolen Smoketown Elementary School.

Der klarte politiet å raske med seg en brukt tyggegummi og et sugerør som hadde vært i Rowes munn.

Dermed hadde etterforskene skaffet nytt DNA fra Raymond Rowe, og kunne snart bekrefte Moores hypotese: Det var Rowe som hadde etterlatt sæd på kroppen til Christy Mirack i 1992.

50 år gamle Rowe tilsto drapet og ble dømt til livstid i fengsel, ifølge påtalemyndigheten i Lancaster, Pennsylvania.

Moore sier at drapsmennene hun identifiserer normalt har holdt en lav profil, og har etterlatt seg få spor på internett. De er vanligvis ikke på Facebook, og går stort sett under radaren i sosiale medier.

– Men Raymond Rowe var en høyt respektert mann i lokalsamfunnet, med et svært aktivt liv på sosiale medier. Han hadde også gjort mange intervjuer, og delte hyppig sine politiske mener på Facebook. Det var uvanlig lett å danne seg et bilde av livet hans, forteller Moore.

Les også: (+) Familiefaren kjørte rundt i 70 dager med kona i bagasjerommet – så leverte han bilen på verksted ...

Hvilke land bruker genetisk genealogi?

Moore sier hun ikke vet hvor mange land som har brukt genetisk genealogi i etterforskning, men legger til at politi fra «en håndfull land» har kontaktet Parabon og levert DNA i håp om å få oppklart kalde saker.

– Jeg har ikke lov til å si hvilke land det gjelder, da Parabon ikke har offentliggjort dette. Men det har vært noen arrestasjoner i andre land der de ikke har gjort kjent at de bruker genetisk genealogi. Det er definitivt flere land som ser på dette nå.

– Canada har hatt et par vellykkede saker, men de brukte det mye tidligere enn de har sagt offentlig. Metoden er også et aktuelt tema i Storbritannia, men de diskuterer fortsatt om metoden er lovlig.

Moore sier at alle engelskspråklige land, og dernest skandinaviske land, vil kunne ha god nytte av genetisk genealogi fordi folk registrert i GEDmatch enten har bodd i de landene, eller har forfedre derfra.

Kripos i tenkeboksen

I 2018 leverte Bioteknologirådet en uttalelse om ny bruk av DNA i politiarbeid.

I tillegg til spørsmålet om bruk av private slektsdatabaser, tok rådet opp muligheten for søk etter familiemedlemmer i politiets egen DNA-database, og bruk av genetiske analyser for å si noe om hvordan en ukjent person kan se ut.

Ifølge Bioteknologirådet signaliserte norsk politi den gang at de ønsket å bruke disse metodene, men la til at de ikke kunne gjøre det før det var klart at bruken var innenfor loven.

Rådgiver Truls Petersen i Bioteknologirådet har sagt til klikk.no at spørsmålet dreier seg om flere ulike metoder for søk i DNA-registre.

– Metoden som trolig kan være mest effektiv er genetisk genealogi, altså søk etter slektninger i kommersielle databaser. På akkurat dette har departementet i et brev til Bioteknologirådet skrevet at loven trolig ikke er til hinder for å bruke denne metoden, sa Petersen.

Politiadvokat Leif Morten Eide sa på Bioteknologidagen i april 2021 at han leder en Kripos-arbeidsgruppe som ser på hvordan politiet kan bruke nye metoder innenfor DNA i etterforskning av straffesaker.

Eide ble spurt om hva han mener om svaret som Bioteknologirådet har fått av Justis- og beredskapsdepartementet: Norsk lov er ikke til hinder for at politiet kan gjøre søk mot private slektskapsdatabaser i etterforskningen.

– Jeg tolker det dithen at det er en betydelig interesse for metodene både på departementsnivå og hos riksadvokaten, men også at det er et behov for å utrede det nærmere, sa Eide på Bioteknologidagen.

Så hvordan går arbeidet til Kripos-Eides arbeidsgruppe?

– Er det satt en dato eller tidshorisont for når arbeidsgruppen skal nå en konklusjon om bruk av genetisk genealogi?

– Når det gjelder tidshorisont, så jobber vi mot å ha en anbefaling klar til høsten, skriver Eide i en epost til klikk.no, 27. mai 2021.

– På tross av at svensk politi i fjor oppklarte 2004-dobbeldrapet i Linköping ved hjelp av genetisk genealogi, kom det nylig en advarsel fra integritetsskyddsmyndigheten (IMY) om at svensk politi likevel ikke bør bruke metoden. Er dette en utvikling som påvirker Kripos’ arbeidsgruppe?

– En viktig del av arbeidet vi gjør handler om å innhente erfaringer fra utlandet. Innvendingene fra IMY til bruk av metoden i Sverige er således også noe vi tar med i våre vurderinger, opplyser politiadvokat Leif Morten Eide til klikk.no.

Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter saken som rystet Norge

En ny metode kan løse 25 år gammel drapsgåte, men det er et stort problem