utløste storstilt politijakt
19-åringene hadde planlagt ranet lenge. Likevel gikk det fryktelig galt
De to unge ranerne fikk seg en overraskelse ransdagen.
2. februar 1979 lukket personalet som vanlig det store Lillestrøm samvirkelag ved Skedsmokorset på Romerike. Bare to av sjefene ble igjen i butikken.
De hadde som vane å kontrollere at alt var i orden før de tok fri i helgen. Den ene av dem, ferskvaresjef Aage Lehne (53), kom aldri hjem fra jobben den fredagen.
Klokken 19.40 åpnet de to sjefene døren til supermarkedet for å gå hjem, men de ble skubbet tilbake og inn på et lagerrom av to maskerte 19 år gamle menn.
Den ene hadde en rifle i hånden, som han truet de to med, mens den andre undersøkte lommer og vesker for å finne penger.
Da de ikke fant noen penger, satte mannen med riflen løpet mot brystet til Lehne og trakk av.
Verdifulle spor i tomhylser
«Lisa-drapet», eller «Lehne-drapet», så en stund ut til å forbli uoppklart. Det kunne i hvert fall virke slik for de som ikke kunne følge politiets etterforskning på nært hold.
De færreste vet at et nært norsk-dansk samarbeid på den tekniske siden var en av de faktorer som gjorde at saken kunne oppklares ganske raskt.
Vi Menn gjorde i 1980 dette intervjuet med Kripos om «Lisa-drapet»:
– Vi hadde i alle fall ikke klart å oppklare saken såpass raskt uten hjelp av våre danske kolleger, sier avdelingssjef Knut Berglia ved Kripos til Vi Menn.
I en kjeller under Politigården i København finnes en enorm samling av drapsvåpen. Generelt kan man si at alt som smeller er samlet der. Pistoler, rifler, geværer, bomber, granater og til og med bazookas er stablet inn i skap og hengt på veggene.
De kan trolig vise til en høy oppklaringsprosent, fordi de kan kunsten å lese de spesielle sporene som gjerne avsetter seg på prosjektiler og tomhylser.
I saker hvor skytevåpen er benyttet, kan disse sporene være vel så verdifulle som det mer velkjente fingeravtrykket.
- 2. februar 1979. ble en av sjefene i Lillestrøm samvirkelag (LI-SA), Aage Lehne, drept av to ranere.
- Ranerne fortalte at de kastet fra seg drapsvåpenet langs fluktruten mellom Skedsmokorset og Skjetten.
- Et Brno salonggevær ble funnet i en snøbrøyte i Nannestad.
- De planla ranet under en tur København i romjula. De skulle egentlig først ta Bonus på Strømmen, men ombestemte seg og tok Lisa samvirkelag.
- Ranet var grundig planlagt, med to ukers spaning ved butikken, samt stjålne klær og fluktbiler.
- Ranerne hadde med seg rifle, flere ladde magasin, og en kniv på 25 cm. (Kilde: Romerikes blad)
– Noen dager etter drapet på Lehne hadde vi en viss peiling på at drapsvåpenet kunne være en tsjekkisk Brno, forteller Berglia.
– Men danskene ligger foran oss på dette spesielle feltet innen kriminalteknikk, og derfor sendte vi politibetjent Nils Skarning til København med de funnene vi hadde.
På åstedet hadde politiets teknikere funnet en patronhylse, og det var den som ga antydning om at drapsvåpenet kunne være en Brno.
Ved obduksjonen viste det seg at Lehne var blitt skutt med et salonggevær, kaliber 22.
I København arbeidet kriminalassistent Leo Nicolaisen sammen med Nils Skarning, og i løpet av en dag ble det slått fast med nesten 100 prosent sikkerhet at det var en Brno-rifle som var drapsvåpenet.
Samarbeidet i København ga den endelige bekreftelse på dette, selv om Skarning og de andre teknikerne i Oslo var temmelig sikre allerede. Skarning hadde med seg en Brno-rifle på turen til København.
Våpentyveri
Ifølge NTB var det et våpentyveri i Lillestrøm 23. januar, altså en drøy uke før drapet.
Politiet fikk en melding om at det var skutt med salonggevær på Steinsjøfeltet i Hurdal samme natt som våpentyveriet.
NTB skriver at et av våpnene fra tyveriet «ble funnet i en brøytekant i Nannestad på veien til Hurdal, og det viktigste, patronhylser skutt med drapsvåpenet, ble funnet i området. Politiet hadde nemlig sikret seg en patronhylse på åstedet som var helt lik».
Et vitne hadde også sett to unge menn prøveskyte en rifle, og vitnet hadde lagt merke til at bilen var en Mazda 929 og husket bilnummeret.
Kripos' åstedseksperter var ikke sene om å reise til stedet og samle sammen patronhylsene. Og man sammenlignet hylsene fra drapsstedet med de hylsene man fant etter «treningsskytingen» i mikroskop. De kom fra samme våpen.
Les også: (+) Einstøingen Nils snakker ut om frierbrevene
«Skattkammeret» i Danmark
Mazdaen ble etterlyst og 8. mars ble to menn arrestert. I løpet av et døgn tilsto de skytingen på Skedsmokorset. Bevisene var for sterke. Da de ble pågrepet, var de i gang med forberedelsene til et nytt ran, hvor det samme geværet skulle bli brukt.
Ranerne hadde forberedt seg grundig, med 14 dagers spaning utenfor forretningen ved stengetid. Men riflen avslørte dem.
Alle teoriene om Brno-riflen viste seg å være riktige. Også en liten detalj som ikke hadde unngått etterforskernes oppmerksomhet.
Rifleløpet måtte være avsagd, og det kunne teknikerne lese seg fram til i sammenligningsmikroskopet.
Grunnlaget for kriminalteknikernes suksess i mange saker kan knyttes til den kolossale samlingen av våpen i København.
Samlingen i København er ikke noe museum, og det er ikke adgang for offentligheten til å kikke på drapsvåpnene. Men i 1980 fikk Vi Menn en eksklusiv «sniktitt» i «skattkammeret».
Der lå blant annet en pistol som hadde tilhørt en gang Hitlers «avdelingsleder» i Danmark, dr. Werner von Best, og en fiolinkasse som skjulte en britisk Stengun maskinpistol, brukt motstandsfolk under Den andre verdenskrig.
Les også: (+) Drapet på Asbjørn (44) var uoppklart i 13 år – så kom den rystende tilståelsen
Dømt for forsettlig drap
De to 19 år-gamle Skedsmo-ranerne ble dømt til 9 og 10 års fengsel i Eidsivating lagmannsrett.
De ble funnet skyldige i forsettlig drap, medvirkning til drap, ransforsøk, biltyverier og våpentyverier, ifølge NTB.
Forsettlig drap betyr at retten mener drapet er begått med vilje, men at det ikke har vært planlagt.
19-åringene, som tidligere var dømt for vinningsforbrytelser, forklarte i retten at skuddet løsnet ved et uhell, da geværet kom i klem fordi Aage Lehne trakk til seg døren.
– Presset fra døra førte til at sikringen på geværet løsnet og det dødelige skuddet gikk av, hevdet mennene i retten, ifølge NTB.
Derfor gikk det galt
Men hvis ranet ble planlagt i minste detalj med blant annet spaning i to uker utenfor butikken, hvorfor mislyktes ranerne så fatalt denne februarkvelden i 1979?
«Ransdagen 2. februar var Aage Lehne tilfeldigvis igjen i butikken lenger enn vanlig, og det var derfor en overraskelse for de to at han kom ut av lokalet samtidig med bestyrer Stensø,» skriver NTB.
De besluttet likevel å fullføre ranet.
Reidar «Streken» Bjørn-Larsen, som var Kripos' mest sentrale mann i etterforskningen, ga i 2003 Vi Menn en detaljert beretning om hvordan ranerne ble tatt.
På 1960- og 70-tallet var Bjørn-Larsen en av Norges mest profilerte drapsetterforskere.
Da Kripos rykket ut i Skedsmo-saken ledet Bjørn-Larsen en styrke på 42 mann som ble delt opp i tomanns-enheter. Han forteller at «svært mye informasjon ble samlet inn og usannsynlig mange vitneavhør» ble foretatt.
Politiet fikk ganske tidlig inn et tips fra en ung jente som hadde blitt oppmerksom på en mystisk mørkeblå Volvo utenfor huset deres noen hundre meter unna åstedet, og søsteren hennes hadde sett ransmennene parkere den stjålne Opel-en og frese av gårde i Volvo-en. Veisperringer ble rigget til flere steder.
Les også: (+) Sigrid (21) ble voldtatt og drept på vei hjem fra fest
«Streken» spydde blod
Etterforskningen pågikk for fullt døgnet rundt. Arbeidsjernet Reidar «Streken» Bjørn-Larsen og flere andre etterforskere glemte hva søvn var.
En natt på politikammeret i Lillestrøm la betjent Knut Holen, som skulle bli en av toppene i det moderne Kripos, seg på gulvet for å lure til seg noen minutter på øyet.
«Streken» la seg på bordet. Og spydde blod.
– Da sa Jon Wahl, politimesteren på Romerike, til meg at jeg måtte gå opp på loftet og sove ut. Etter noen få, men deilige timer var jeg klar igjen.
I begynnelsen av mars begynte det store puslespillet å falle på plass. En rekke vitner meldte fra om vill skyting flere steder i Hurdal og Nannestad i dagene før drapet.
Noen hadde skutt mot trafikkskilt og en transformatorkiosk. Prøveskyting? Etterforskningsledelsen var nå overbevist om at ranerne hadde tilknytning til distriktet.
9. mars, etter at over 40 etterforskere hadde slitt dag og natt i fem uker - pågrep politiet de to 19-åringene.
Den ene ble hektet mens han var i ferd med å stjele en bil i Oslo om formiddagen. Den andre ble arrestert i sin egen bil i Lillestrøm om kvelden. Ingen av dem var blitt satt i forbindelse med drapet, og til å begynne med lot man som om det dreide seg om biltyverier.
Førstebetjent Eirik Stedje fra Kripos hadde ry på seg som en glimrende avhører. Han sviktet ikke denne gangen heller.
Ranerne laget «selvmordspakt»
– Det var avhør til langt på natt. Til slutt gikk jeg inn til den ene gutten og sa at vi visste så mye at han like gjeme kunne tilstå. Og det gjorde han, sa «Streken» til Vi Menn.
– Vi følte en enorm glede. Saken hadde vært en stor påkjenning blant annet på grunn av medieinteressen, og vi følte at folk forlangte oppklaring. Vi feiret med en stor bløtkake som kommunen spanderte, og takkebrev kom fra hele landet, særlig fra handelsstanden i Lillestrøm og omegn.
Under rettssaken i oktober kom det fram at 19-åringene planla et nytt ran samme dag de ble arrestert. Pengebudet til Domus på Lillestrøm var målet.
I ransforberedelsene hadde de stjålet 23 geværer og fire pistoler fra en sportsforretning på Hamar.
Våpnene skulle brukes til å true med, og ble de forfulgt, hadde guttene bestemt seg for å ta sine egne liv.
– Det var en langvarig, beintøff, men vellykket etterforskning, sa Reidar «Streken» Bjørn-Larsen til Vi Menn.
