Alle trodde Blanche var død. 25 år senere avslører et brev hennes grusomme skjebne

De fleste tenåringer har vel kranglet med foreldrene sine om innetider og hvem de får lov til å treffe. Det er normalt.

Foreldrene nekter barna sine noe, og barna gjør opprør. Etter hvert løser det seg, barna blir voksne og tar til fornuften. foreldrene også, forhåpentlig vis.

Denne historien ender litt annerledes. Faktisk så annerledes at man nesten ikke tror det har skjedd. Men det har det. Her er historien om Blanche Monnier.

Blanche Monnier ble født i Poitiers i Frankrike i 1849. Hun kom fra en fin, aristokratisk familie med gode verdier og hadde en lysende fremtid. Blanche er en vanlig ung jente og veldig vakker. Hun møter en litt eldre advokat, og forelsker seg hodestups i ham.

Den intense romansen fortsetter i flere måneder, og Blanches mor forteller datteren at hun ikke ønsker denne advokaten som sin svigersønn.

Advokaten var vel så kjekk og stilig, men han var mislykket i arbeidslivet og moren mente at han ikke hadde nok penger til å forsørge Blanche som hadde dyre vaner hjemmefra.

Blanche nekter å gjøre det slutt med advokaten, og de planlegger istedenfor å gifte seg. Moren til Blanche er redd for at datteren skal bli gravid, særlig utenfor ekteskapet.

Det var den største synden en ung pike kunne gjøre i de aristokratiske kretser på den tiden.

Les også: (+) Samantha (27) og Jazmine (4) ville vært i live om politiet gjorde jobben sin

Blanche forsvinner

En dag er Blanche borte. Ingen vet hvor hun har tatt veien. Her skulle man tro at Blanche hadde rømt med sin store kjærlighet, advokaten, men han har heller ikke sett eller hørt fra henne.

Blanche blir meldt savnet av moren og broren, og politiet leter etter den unge kvinnen uten hell. Etter måneder borte holdes en minnestund for Blanche. Venner, mor og bror er utrøstelige.

Det går mange rykter om Blanches forsvinning, noen tror hun har rømt, andre tror hun har blitt drept av en omstreifer, eller kanskje skadet seg og dødd. Hadde hun tatt livet sitt?

Årene går, og ingen ser noe til henne. De fleste er sikre på at hun er død. Den 23. mai 1901 derimot, skal Blanche Monnier igjen skape overskrifter i den franske byen.

Politimesteren får et høflig formulert, men anonymt brev adressert til ham selv. I brevet står det at en utsultet og syk Blanche er fanget i sin mors hjem.

Politimesteren kaller straks inn flere konstabler som sammen rykker ut til den fornemme sosietetskvinnens hjem. Fru Monnier vil ikke slippe politiet inn i huset, så de tar seg inn med makt. Blanches bror og en hushjelp er også hjemme.

Politiet leter gjennom hele huset uten å finne noen fanget. I det de skal gå, bestemmer de seg for å lete bak den lille døren som leder til loftet.

Mens de nærmer seg døren, kjenner de en forferdelig stank fra rommet.

Politiet åpner døren, går opp en liten trapp og bryter seg inn gjennom neste dør. Rommet innenfor er helt mørkt, men lyset fra døråpningen gjør at de ser det ligger noen i sengen.

Blanche ligger naken på en tynn madrass, i en haug av avføring og matrester. Hun er så tynn at bena stikker ut, og liggesårene stinker av forråtnelse. Håret er meterlangt og dekker den lille kroppen. Øynene smalner i det skarpe lyset, og rotter løper i dekning.

Blanche sier ingen ting, bare ser på politimennene med bedende øyne.

Les også: (+) I over ti år voldtok og drepte han uskyldige i deres hjem. 30 år senere ble han avslørt på uventet vis

Fanget i 25 år

Blanche haded vært fanget i det lille rommet i 25 år. Hun har ikke sett dagslys, ei heller snakket med noen andre mennesker enn sin mor, bror og hushjelp de siste 25 årene.

Hun er i dårlig forfatning, og sendes straks til sykehus. Moren og broren arresteres og avhøres. Blanches gamle mor tåler påkjenningen av å sitte fengslet dårlig, og får et kraftig hjerteinfarkt.

Hun legges inn på samme sykehus som datteren. Politiet rekker å avhøre henne før hun 13 dager senere dør av hjerteinfarktet.

Fru Monnier forteller i avhør at datteren nektet å avslutte forholdet med advokaten hun var så forelsket i. Moren visste ingen annen råd enn å sperre datteren inne til hun endret mening og kom på bedre tanker.

Blanche Monnier så aldri dagslys på de 25 årene hun var innesperret, og levde kun på matrester moren, broren og hushjelpen ga henne. Liggesårene på underkroppen ble aldri behandlet.

Les også: (+) Eks-kjærester beskrev mannen som en truende, voldelig psykopat. Men var det nok til å få ham dømt for drap?

Trives på sykehuset

Blanche nyter å bli vasket og stelt med på sykehuset. Hun savner dog rottene fra fangerommet sitt, de eneste vennene hun hadde hatt det siste kvarte århundret.

Sykehuset prøver forgjeves å normalisere Blanche slik at hun kan leve resten av livet på en så vanlig måte som mulig.

Dessverre er Blanche så mentalt skadet av tiden i fangenskap, at hun aldri blir seg selv igjen.

Den en gang så vakre og intelligente kvinnen er nå et vandrende spøkelse som lever i sin egen verden. Hun får til slutt permanent opphold på et sanatorium i byen Bois.

Broren til Blanche, hennes eneste gjenlevende slektning tiltales og dømmes for frihetsberøvelse og mishandling.

Han anker saken, og frikjennes på grunn av at han mener Blanche kunne gått ut av rommet når som helst, og at hun heller aldri var lenket eller bundet til sengen.

Var det riktig?

Ingen vet hvem som sendte det mystiske brevet til politimesteren. Ryktene går om at det var broren selv som sendte det, andre tror hushjelpen har fortalt om Blanche til venner som igjen kontaktet politiet.

Vi får aldri vite hvem som sendte brevet, men heldigvis tok noen affære slik at Blanche ble reddet.

Etter 25 år i fangenskap er det ikke lett å bli «normal» igjen. Blanche ble aldri bra. Hun døde fredelig på sanatoriet i Bois i 1913, nesten 64 år gammel.

Artikkelen er først publisert på truecrimenorge.blogg.no.

Her bodde småbarnsfaren Nils (25), mannen bak en av de mest grufulle forbrytelsene i fredstid i Norge

Naboen sa mannen min hadde damebesøk. Jeg trodde henne ikke – men så tok jeg ham på fersken