kripos har 51 uoppklarte drap
Ny metode kan løse 25 år gammel drapsgåte: – Svært interessant, sier Jørn Lier Horst
Metoden er brukt med stor suksess i Sverige og USA, men er så langt ikke tatt i bruk i Norge.
18 slag mot hodet. Et mishandlet lik i fosterstilling over en blodig rosesaks. På liket ble det funnet sæd som ikke tilhører offeret.
I 1995 ble pensjonist og enkemann Ronald Ramm (71) funnet voldtatt og drept i sin bolig utenfor Larvik.
Katten hans var bestialsk slaktet og kastet ned i kjelleren.
Ramm lå død i boligens iskalde yttergang i en uke før han ble funnet. Nesten 26 år senere er den bekmørke drapsgåten fortsatt uløst.
Jørn Lier Horst har jobbet med Ramm-saken både som ansatt i politiet, og som krimforfatter.
Den første jobben hans i politiet var å holde vakt ved åstedet, og debutromanen hans Nøkkelvitnet (2004) handler om drapet på en karakter kalt Preben Pramm.
Les om drapssaken i Larvik (+): Ronald ble brutalt drept i Larvik. I kjelleren gjorde politiet et makabert funn
Oppklarte gammel drapssak
I 2020 klarte svensk politi ved hjelp av såkalt genetisk genealogi, eller genetisk slektsforskning, å oppklare et dobbeltdrap begått i Linköping i 2004.
En 8 år gammel gutt og en 56-årig kvinne ble knivdrept i Linköping sentrum.
Genetisk genealogi kan brukes ved at man analyserer biologiske spor fra åstedet opp mot kommersielle slektsdatabaser, og slik pusler seg frem til gjerningspersonen via slektninger som hun eller han har felles DNA med. Se faktaboks.
Genetisk genealogi
Slik brukes genetisk genealogi til å spore opp gjerningspersoner:
- DNA fra et åsted analyseres mot en kommersiell database for slektsforskning.
- Man kan da få opp en liste med treff på f.eks. fetter eller kusine til den ukjente personen, og man bygger opp et slektstre som etterhvert blir så omfattende at man kan se hvor i verden personen har sine røtter.
- Så «snur» man på dette på hodet og ser hvilken slekt som har fellestrekk med DNA fra åstedet.
- Til slutt kan man ha identifisert personen som etterlot DNA på åstedet.
- Politiet vil da ta en DNA-test av denne personen for å bekrefte at det er match, (Kilder: SVT og Bioteknologirådet)
Jørn Lier Horst sier at denne metoden er «svært interessant i forbindelse med Ramm-saken».
– Slekts-DNA er det jeg tror kan føre saken videre. Samtidig er det ikke sikkert at DNA man fant på åstedet er fra gjerningsmannen, sier Horst til klikk.no.
– Men en annen persons hudrester og sæd er funnet på Ramm?
– Jo, så hvis man får vite hvem det tilhører, er det informasjon politiet ikke har i dag.
Ifølge Horst er det «helt åpent» hvem som drepte Ramm. Horst jobbet også med saken da den ble tatt opp igjen i 2008.
– Konklusjonen den gangen var at det var mest sannsynlig dreide seg om et hevndrap, og ikke et rovmord, slik det først ble antatt.
Politiet har opplyst om at Ramm var sexfiksert, og at han ble dømt for et seksuelt overgrep mot en jente i 1960.
– Kan det være et hevnmotiv i denne saken?
– Jeg har lest dommen mot Ramm fra 1960 og snakket med vedkommende han forgrep seg på. Det tilførte ikke saken noe nytt annet enn å underbygge teorien om at det kan ligge et personlig motiv i bunnen, sier Horst.
– Var det mye hat og bitterhet hos den personen?
– Nei, men det var en historie om et ødelagt liv.
Horst understreker at siden han er tidligere ansatt i politiet, er det en del detaljer i saken han ikke kan kommentere.
– Jeg skal ikke gå lenger i noe forslag til løsning annet enn at det kan være et personlig motiv og handle om hevn. Det kan være knyttet til handlinger offeret selv har begått flere tiår forut i tid.
– Har du funnet bevis på at Ramm har vært involvert i andre tilfeller av misbruk som han ikke er dømt for?
– Ja, jeg kan bekrefte det, men detaljene er det politiet som må svare for.
Les også: (+) Prostituerte sendt til øy i Oslofjorden
Ingen tegn til innbrudd
I månedene før Ramm ble drept var han redd for at noen skulle «ta ham», og han hadde derfor et haglegevær liggende klar på senga.
Våpensporet er imidlertid like kaldt som alle de andre sporene i saken.
– Han hadde forsikret folk om at han skulle holde dørene låst og ikke slippe inn fremmede folk. Men det er ingen tegn til innbrudd, så det betyr at han mest sannsynlig har sluppet inn gjerningsmannen, og at det er en person han har hatt en relasjon til, sier Horst.
Det eneste politiet vet er borte fra huset, er husnøkkelen. Det kan tyde på at gjerningsmannen har tatt den med seg, låst døren og gått.
Horst mener at metoden som ble brukt for å oppklare Linköping-dobbeldrapet i 2004 er svært interessant og aktuell i Ronald Ramm-saken.
– Kan du si noe om hvordan din forståelse av saken har endret seg fra du sto og holdt vakt der i 1995?
– Ikke mye er annerledes. Jeg stiller de samme spørsmålene nå som da, sier Jørn Lier Horst.
Les også: (+) Alma bar på en grusom historie
Avansert verktøy som ikke brukes
Kripos opplyste i fjor at de har 51 uløste drapssaker.
Men metoden genetisk genealogi er ennå ikke brukt i Norge. I USA er metoden brukt til å spore opp blant andre mannen som drepte Kathleen Doyle (1980) og Aundria Bowman (1989), og seriedrapsmann Joseph DeAngelo, kjent som Golden State Killer.
Kripos har en programvare som heter CODIS, utviklet av FBI i USA.
I CODIS kan politiet søke etter nær familie av de profilene som er i politiet ID- og sporregister.
Men i dag bruker Kripos hverken DNA-familiesøk i CODIS-verktøyet, eller såkalt genetisk genealogi der man kan analysere DNA opp mot kommersielle, privateide slektsdatabaser.
Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, sier det lenge har vært uklart om politiet har lov til å drive slektssøk med DNA.
Lovreguleringen for politiets DNA-register, som Kripos forvalter, er straffeprosessloven og politiregisterloven med forskrift.
– Muligheten for å kunne søke mot kommersielle databaser er såpass ny at man har ventet på om det er innenfor dagens lovverk, eller om det trengs en lovendring eller forskriftsendring, sier Petersen, og nevner en artikkel fra Bioteknologirådet om status rent juridisk nå.
Ronald Ramm
- Funnet død 8. desember 1995. Ble drept en uke tidligere.
- Trebarnsfaren og enkemannen levde alene på Rødberg utenfor Larvik. Ramm samlet på bruktgjenstander, men hadde tidligere jobbet innen trelastindustri.
- En uskyldig 43-åring blir siktet, og får senere erstatning.
- Mai 1996: Etterforskningen trappes ned etter dør-til-dør aksjon på Rødberg, blodprøver og hårprøver fra 300 personer, avhør av 400 personer.
- Juni 1998: Saken gjenopptas med bistand fra Kripos.
- November 1998: Politiet har 400 DNA-profiler fra personer i og utenfor Larvik, men saken forblir uløst.
- 2017-18: Saken dukker i Åsted Norge. Nye tips. Full gjennomgang hos politiet i Larvik. (Kilde: Østlands-Posten)
– Familiesøk i ID-registeret er ikke avklart. Søk i kommersielle databaser er ikke forbudt, lyder kortversjonen.
Klikk krim: Les flere krim-reportasjer her
«Ping pong» mellom statlige organer
I 2018 spurte Bioteknologirådet om en avklaring på hva som er lov.
Riksadvokaten kan gi retningslinjer for bruk av DNA-registeret, men var usikre på om regelverket for Politiets bruk av egne databaser gjelder for de kommersielle databasene også.
– Så Riksadvokaten sendte det videre til Justis- og beredskapsdepartementet, som i sin tur har spilt ballen tilbake, og bedt om en uttalelse fra Riksadvokaten.
– Spørsmålet dreier seg jo om flere ulike metoder for søk i DNA-registre. Den som trolig kan være mest effektiv er genetisk genealogi, altså søk etter slektninger i kommersielle databaser. På akkurat dette har departementet i et brev til Bioteknologirådet skrevet at loven trolig ikke er til hinder for å bruke denne metoden.
Men, ifølge Petersen, gjenstår mange spørsmål om hvordan dette skal gjøres i praksis.
– Det er Kripos som forvalter politiets registre og bestiller DNA-analyser. Det er Kripos som skal se nærmere på retningslinjer for å prøve ut denne metoden i Norge, sier Petersen.
Les også: (+) Kripos lurt trill rundt av improvisert alibi
Metoden brukt på Golden State Killer
DNA-slektsforskeren Peter Sjölund brukte ifølge SVT fem uker på å oppklare Linköping-saken som svensk politi hadde slitt med i 16 år.
Politiets etterforskning består av 40.000 dokumenter og er Sveriges mest omfattende drapssak etter Olof Palme-saken.
I tillegg til slektsdatabaser søkte han i kirkebøker og andre tradisjonelle kilder, for å se hvordan de ulike slektene er forbundet. Han sporet totalt mellom 600-700 personer fremover og bakover i historien.
Sjölund fikk flere hundre treff i sine søk, hvorav 10-15 var ganske nære slektninger.
– Det krevdes enormt mye arbeid. Men til slutt var jeg nede i en familie, sa Sjölund til SVT.
Fem uker er uansett en del tid.
– Hvorfor brukte den svenske slektsgranskeren fem uker på å finne drapsmannen som han hadde fått se DNA’et til?
– Det er tre grunner til at det tok litt tid. For det første: En av databasene svenskene brukte var GEDmatch, en tjeneste for å sammenligne DNA-datafiler fra forskjellige testfirmaer. Det er nesten 300 selskaper i dette markedet på verdensbasis. Fire aktører dominerer markedet: Myheritage, Ancestry, 23&me og Family Tree DNA (FTDNA).
Petersen sier det bare er FTDNA og GEDmatch som tillater politisøk. GEDmatch skiller seg ut fordi det er en database der alle som har slektstre kan laste opp sitt slektstre, uansett hvor de har kjøpt det.
– GEDmatch ble brukt til å spore opp Golden State Killer, Joseph DeAngelo. Men etter Golden State Killer-saken, oppsto det diskusjon om personverninnstillingene i GEDmatch-databasen, sier Petersen.
– Som kunde var du tidligere automatisk søkbar for politiet. Etter kritikk endret selskapet personverninnstillingene, slik at man aktivt måtte velge å samtykke, eller ikke. GEDmatch måtte innhente nye samtykker, og dette førte til at databasen ble mye mindre.
– For det andre hadde amerikansk politi en kø av saker i GEDmatch, så svenskene måtte vente.
– Og for det tredje er det en jobb å nøste. Drapsmannen var jo ikke i GEDmatch, og du må gå via mange slektninger, så det er et puslespill, sier Truls Petersen i Bioteknologirådet.
Les også: (+) Plyndret Kongsberg-gruve i 20 år
Har Kripos et pilotprosjekt?
Da klikk.no spurte Politidirektoratet om metoden genetisk genealogi er tillatt å bruke i politiet i Norge, ble henvendelsen videresendt til Kripos.
Kripos har ikke svart på spørsmål fra klikk.no om de leter etter et norsk pilotprosjekt slik som svensk politi gjorde med å oppklare Linköping-saken ved hjelp av genetisk genealogi.
- I 2020 intervjuet forskning.no rettsmedisinsk genetiker Andreas Tillmar ved Universitetet i Linköping, om oppklaringen av Linköping-dobbeltdrapet.
- Ifølge forskning.no ble GEDmatch og FamilyTree DNA brukt i oppklaringen av dobbeltdrapet, fordi disse nettstedene for slektsgranskning tillater tredjepart å få innsyn i data.
- "Etter lang tids puslespill, fant de to kandidater som passet til beskrivelsen. Det var to brødre. Etter at politiet tok DNA-test av begge, fikk de 100 prosent treff på den ene broren." skriver forskning.no.
Kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Jonas Fabritius Christoffersen, opplyser at Kripos i samarbeid med Riksadvokaten ser på om ny DNA-teknologi kan tas i bruk i etterforskningen av alvorlige straffesaker innenfor dagens lovverk, og i hvilken grad det eventuelt er behov for lovendringer for å ta dette i bruk.
– Dersom det blir aktuelt å ta i bruk nye metoder, vil det trolig gjelde et fåtall saker der andre etterforskningsskritt er forsøkt. I tillegg må politiet vurdere muligheten for at metodene vil føre etterforskningen videre i den konkrete saken, før de tas i bruk, skriver Christoffersen i en epost til klikk.no.
Christoffersen understreker at han ikke uttaler seg om Ramm-saken, men svarer på generell basis.
Les også: (+) Single Bjørg flyttet til en berghylle
Kripos ser mot andre land
Christoffersen opplyser videre at arbeidet er i gang, men at det er for tidlig for Kripos å si noe om når prosessen vil være ferdig.
Kripos vil se til andre land som bruker metodene, for å få innblikk i deres erfaringer med relevante metoder, rutiner og lovverk.
Når det gjelder mulighet for familiesøk i politiets DNA-databaser, skriver Christoffersen at det har gitt resultater i andre land, og at den kan bidra til å løse alvorlige, uoppklarte straffesaker.
– Det antas at familiesøk i politiets databaser vil kunne bidra til fremdrift i etterforskningen av alvorlige uoppklarte saker også i Norge. For denne metoden er det sannsynlig at loven må endres før den eventuelt kan tas i bruk. Dette er ett av spørsmålene Kripos vil bidra med innspill til, lyder svaret fra Christoffersen.
Les også: (+) Ekslusivt: Kripos-Kato snakker ut
Kan pårørende bidra til å løse Ramm-saken?
- La oss si at Ronald Ramms pårørende hadde spurt politiet om å få utlevert DNA fra åstedet, for deretter å la en ekspert på genetisk genealogi spore opp hvem DNA'et tilhører? Ville politiet i så fall ha lov til å utlevere DNA'et?
- Larvik-politiet, som har slitt med Ramm-saken siden 1995, ønsker ikke å svare på dette spørsmålet.
- Kripos svarer: "DNA-spor inneholder opplysninger som er underlagt taushetsplikt (jf. politiregisterloven § 23), slik at ev. DNA-profil fra spor ikke kan utleveres til private. Biometriske opplysninger er definert som særlige kategorier personopplysninger (jf. politiregisterloven § 7)", skriver Kripos' kommunikasjonsrådgiver Jonas Fabritius Christoffersen i en epost til klikk.no
Hva med sæd funnet på Ramm?
Ifølge Justisdepartementet er hensikten med politiets DNA-register forebygging.
– Registeret sørger for at man kan identifisere personer som allerede er registrert dersom de begår nye lovbrudd, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange i en epost til klikk.no.
Klikk.no har spurt om hvorfor norsk politi ikke bruker genetisk genealogi til å oppklare drapssaker, og fikk ikke stort mer til svar enn at departementet «kjenner til problemstillingen».
– Hvilken konkret lov eller forskrift står i veien for å bruke genetisk genealogi?
– Hvorvidt man kan gjøre dette vil i første rekke bero på hvilke vilkår den enkelte tjeneste har satt, og ikke på politiets hjemler, svar Skjøld-Lorange.
Han henviser deretter til en uttalelse fra Kripos til VG i oktober 2020, i en reportasje som omhandlet drapsgåten Plaza-kvinnen.
– Det er ikke et klart forbud i dagens regelverk mot å benytte denne metoden, men det er behov for å gjøre nærmere vurderinger, sa jurist og seksjonsleder i Kripos, Mari Hersoug Nedberg, til VG.
Som del av et dypdykk i Ramm-saken har klikk.no nylig intervjuet krimsjef i Larvik, Knut Vidar Vittersø, om mulighetene for å oppklare saken med genetisk genealogi.
– Vi skal være forsiktige med å snakke om DNA i saker, og detaljer i saker, fordi det er ikke så enkelt som det høres ut. At det er funnet sæd betyr ikke nødvendigvis at man finner gjerningsmannen, sa Vittersø til klikk.no.
Turid Haugen Thor i Kripos er åpen kilde på at politiet i Norge har «51 uløste drapssaker». Tallet er referert i dette brevet fra Bioteknologirådet til Justis- og beredskapsdepartementet.
Men kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Jonas Fabritius Christoffersen, sier at Kripos «ikke opererer med 51».
– Det er 32 uløste drap vi opererer med, ikke 51. Det kan være eldre saker som gjør at noen kilder har 51 som tall, men saker før midten av 1989 er strafferettslig foreldet. Dermed må vi forholde oss til dem på en annen måte enn de som skjedde etter 1989, opplyser Christoffersen til klikk.no.
