historien om konvoi sls 64
Konvoien oppdager et stort, fremmed skip i horisonten. Synet er til å få gåsehud av
Handelsskipene seiler sammen for beskyttelse mot tyske ubåter. Ett av skipene med en hemmelig og verdifull last. Men i horisonten lurer en trussel ingen er forberedt på.
Den 30. januar 1941 seiler en alliert konvoi – SLS 64 – fra en britisk base i Freetown, Sierra Leone. Konvoien utgjør 18 handelsskip. Skipene er lastet med materiell som trengs i krigføring mot nazistene, slik som bensin og ammunisjon.
I en annen, mindre konvoi, er SS «Gairsoppa» – som har seilt fra Calcutta i India. I fraktpapirene står det at skipet er lastet med te og skrapjern. Det første er sant, skipet har med seg te. «Skrapjernet» er imidlertid 110 tonn sølvbarrer, utvunnet i India og plassert dypt nedi lasterommet.
Sølvet skal ikke brukes i tilvirkning av sølvskjeer til å putte i munnen til babyer født inn i velhavende britiske familier, formålet er langt edlere:
Sølv er penger, og penger trengs for å produsere materiell til krigen mot Nazi-Tyskland. Sølvet i buken på SS «Gairsoppa» er verdt 20 millioner dollar. Destinasjon er Liverpool.
Drapsmaskin i horisonten
De tregeste skipene går ut først. Tanken er at de raskere skipene skal seile ut senere, ta igjen «treigingene» og danne en stor konvoi med kurs nordover. I den langsomme delen av konvoi SL 64 er tre norske handelsskip: «Bur», «Varangberg» og MS «Borgestad».
«Borgestad» har ymse krigsmateriell i lasten og et mannskap på 31, hvorav én kvinne – messepike Norma Nergård (20), gift med 1. styrmann Harald Nergård. Yngstemann om bord er messegutt Asbjørn Ivar Waag, snart 17.
Skipssjefen er Lars Grotnæss (47), gift og far til tre barn. Han er en meget respektert sjømann med høy stjerne i rederiet. En ordensmann med styr på logg, mannskap og regnskap.
– Uredd, rettskaffen, rettferdig – og streng, sier Audun Grotnæss til Vi Menn om sin farfar.
Les også: Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se øya Rockall – det endte med katastrofe
Om morgenen 12. februar er MS «Borgestad» mellom Portugal og øygruppa Azorene. 18 skip er samlet i én konvoi. Ingen om bord på fartøyene føler seg trygge, det er det ingen grunn til; tyske skip og ubåter er hele tiden på jakt etter allierte handelsskip.
Jorden er rund, og ingen ser hva som nærmer seg... ikke før klokken er 06.05. Det britiske skipet «Margot» – nestkommanderende i konvoien – ser et stort, fremmed skip i horisonten. Fartøyet er til å få gåsehud av:
Den tyske panserkrysseren «Admiral Hipper», søsterskip av «Blücher». Over 202 meter lang og 21 meter bred. Bruttovekt 182 000 tonn. Mannskap på 1600 og bestykket med 32 kanoner, åtte lettkanoner og seks torpedorør. En drapsmaskin.
Ingen i konvoi SL 64 har grunn til å se lyst på tilværelsen. De vet hva som kommer, alle vet at det blir slakt, men ingen vet hvor omfattende blodbadet blir.
Kapteinens valg
Admiral Wilhelm Meisel er skipssjef på «Admiral Hipper». Han vet hva han skal gjøre. Det er rått parti, men det er krig – og ingen nåde. Nå skal kanonene drønne og torpedoene svømme. Meisel gir sine ordre.
Konvoi SL 64 er fordelt på seks rekker à tre skip. Det nittende er «Darrynane», som ligger et stykke bak. Konvoiens lederskip, «Warlaby», heiser flagg for å signalisere spredning. Men det er for sent.
Klokken 06.20 bryter massakren løs. «Admiral Hipper» fyrer løs fra drøyt 2500 meter og treffer «Shrewbury» med 230 millimeters granater. «Shrewsbury» er ferdig. Ildgivningen er brutal. Warlaby, Westbury og det greske skipet «Perseus» blir truffet. De synker. Likeledes Derrynane og «Owestry Grange».
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve
Hva med MS «Borgestad»? Unnamanøver, prøve å unnslippe? Nei. Kaptein Lars Grotnæss beordrer full fart fremover – mot den mektige krysseren. «Borgestad» er en mygg i forhold «Hipper». Det norske handelsskipet har bare ett våpen – en fire tommers lettkanon på akterdekket.
Har sjøkaptein Grotnæss gått fra forstanden? Er han rett og slett fly forbanna og vil ta igjen? Vet han at «Gairsoppa», som ligger bak i løypa, frakter en sølvlast med verdi pålydende 20 millioner dollar?
Eller er han uvitende om sølvet og tenker som så at krig er tiden for å tenke stort, at noe må gjøres slik at flest mulig skip kan komme fra det med verdifull last om bord? Tenker han at 31 mennesker er en akseptabel pris?
Ingen vet hva kaptein Grotnæss tenker, men man vet at han beordrer bemanning av lettkanonen og full gass fremover.
Slakt
All grunn til å tro at samtlige på det norske handelsskipet vet at de bare har minutter igjen å leve. Skytteren på «Borgestad» vet nok også det, men han skyter som bare det. Mannskapet lader og han skyter. Han får inn et treff, som rammer «Hipper» i kommandotårnet.
Den tyske krysseren har fått seg en kilevink, men dette er en David/Goliat-situasjon – og David vinner ikke. «Borgestad» er sjanseløs. Da avstanden mellom skipene er cirka 300 meter, er det slutt. Det går en skjelving gjennom hele «Borgestad». Fartøyet gir seg ende over. Men skytterne på «Hipper» holder det gående. Det norske frakteskipet får så mye bank at det deler seg i tre.
Snart er handelsskipet borte fra havoverflaten. De 31 menneskene om bord går ned og kommer aldri tilbake.
Sju allierte skip gikk ned denne morgenen. 116 sjøfolk døde. Men 12 skip unnslipper. Det er grunn til å anta at kaptein Grotnæss’ kamp mot «Hipper» reduserte antall senkede skip.
Året etter, post mortem, ble Lars Grotnæss tildelt Krigskorset – Norges høyest rangerte utmerkelse.
Les også: (+) Ryktene om nazi-ubåten i Kattegat hadde gått i årevis - så ble vraket funnet ...
110 tonn sølv til bunns
«Hipper»s tårn er skamfert. Skipet må til reparasjon. Det setter kurs mot den tyske marinebasen i Brest, Frankrike.
Hva med SS «Gairsoppa», som i sin buk bærer det dyrebare sølvet som skal plugges inn i det allierte krigsbudsjettet? Det er på vei nordover. Atlanterhavet er røft vinterstid, og dampskipet sliter i bølgene. Kaptein Gerald Hyland innser at han har lite kull.
Han ber om å forlate konvoien og sette kurs for Galway Bay, på vestkysten av Irland. Tanken er å fylle opp kullbingene og dernest tøffe videre til Liverpool.
16. februar er et tysk fly i lufta over SS «Gairsoppa», trolig en Focke Wulf 200 (Condor). Mannskapet på dampskipet skjønner at det ikke tar lang tid før observasjonen er videreformidlet.
Kapitänleutnant Ernst Mengersen er skipssjef på U 101, en drøyt 66 meter lang rugg av en ubåt, sjøsatt året før. Han har «Gairsoppa» i periskopet samme dag. Torpedorørene er lastet.
17. februar, noen minutter over midnatt: Mengersen gir sin ordre. Fire torpedoer forlater U 101. Tre bommer på målet. Den siste treffer «Gairsoppa» omtrent midtskips, styrbord side.
«Gairsoppa» spjærer og tar inn sjø. Kaptein Hyland gir ordre om å forlate skipet.
Mengersen er ingen gentleman. Han beordrer overflateposisjon og bemanning av dekkskanonene. «Gairsoppa» blir beskutt, men mannskapet greier å låre tre livbåter. Etter 20 minutter synker SS «Gairsoppa» og legger seg til hvile på 4700 meters dyp – med 110 tonn rent sølv. Mengersen sier seg fornøyd og beordrer retrett.
Les også: (+) Tidenes uflaks? Hadde 570 000 kvadratkilometer å gå på – likevel krasjet ubåten
Kamp for å overleve
To av livbåtene blir borte i ruskeværet, de som var om bord har ingen sett siden. Den tredje livbåten bærer åtte europere og 23 indiske sjømenn. Det er vannmangel om bord, og etter en uke er det bare seks overlevende igjen.
Livbåten når sørkysten av Cornwall, ved Caerthillian Cove, 1. mars. Sjøen er nådeløs og klippene likeså – livbåten smadres. Bare én mann overlever.
Han vet ikke at han blir observert, av tre jenter oppe på klippene. De reagerer kvikt. De gjør to ting: Henter hjelp og roper oppmuntrende til mannen som kaver i saltvannet: Second officer Richard Hamilton Ayres (30).
Kystvakt Brian Richards drar ham opp av sjøvannet.
Ayres er den eneste igjen av de 85 på «Gairsoppa» – og 110 tonn sølv ligger på 4700 meters dyp.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
VERDENSREKORD
I 2010 inngikk den britiske stat og det amerikanske selskapet Odyssey Marine Exploration kontrakt om søk og opphenting av sølvet på SS «Gairsoppa». Odyssey tok på seg ansvaret for kostnadene. Hvis suksess: Inndekning av kostnadene og 80 prosent av sølvets verdi til Odyssey.
Odyssey gikk i gang med lokalisering og fant SS Gairsoppa etter to måneders søk. Men hvor i 109 meter lange «Gairsoppa» lå sølvet? Odyssey trengte hjelp og fikk det fra «Swire Seabed» i Bergen, heleid av Swire Pacific Offshore Services Pte i Singapore – som hadde kompetansen til å plukke fra hverandre en båt på 4780 meters dyp og avdekke sølvskatten.
«Swire Seabed» sin innsats var formidabel og er verdensrekord; Aldri før er så meget hevet fra drøyere havdyp.
Somrene 2012 og 2013 medgikk til bergingen. Mer enn 99 prosent av sølvet ble hentet opp, hvilket vil si 2792 av 2817 barrrer, cirka 110 tonn. Regnet i dagens stussslige sølvpris: Cirka 500 millioner kroner.
ETT TONN SØLV TIL FOLKET
I 2011 ble «Gairsoppa» funnet igjen, og arbeidet med å hente opp sølvskatten ble påbegynt året etter. Med hjelp fra det norskeide flerfunksjonsfartøyet «Seabed Worker» ble nesten alt sølvet hentet opp fra dypet.
Sølvskatten ble delt mellom den engelske stat og Odyssey. Men 4,7 tonn havnet i Norge, kjøpt av Samlerhuset Norge AS. En av Samlerhusets grunnleggere og daglige leder Ole Bjørn Fausa:
– Vi besluttet å gi bort 1 tonn av dette sølvet, i form av 125 000 minnemedaljer gitt bort til det norske folk. Meningen er å hedre krigsseilerne under 2. verdenskrig – mellom 30 000 og 50 000 mann. 3800 av dem døde på vakt.
Fausa mener at norske myndigheters behandling av krigsseilerne er skandaløst tarvelig og har inngått samarbeid med Stiftelsen Arkivet og Lillesand sjømannsforening for etablering av digitalt register over alle norske krigseilere i perioden 1940–45.
– Samlerhuset garanterer for 1,5 millioner kroner. På høy tid at vi får et slikt register. Meningen er at krigsseilerne skal ha en side hver, der all tilgjengelig og relevant informasjon er tastet inn. Det fortjener de. Jeg får si som Gunnar «Kjakan» Sønsteby... krigseilerne var de eneste nordmennene som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet.
Denne saken ble første gang publisert 21/05 2019, og sist oppdatert 16/02 2023.
