1,3 milliarder på havbunnen
Verdens største undersjøiske sølvjakt
I 1941 ble handelsskipet «SS Gairsoppa» senket av en tysk ubåt med godt over 200 tonn sølv om bord. I 2011 ble skipet funnet igjen. Nå henter et norsk selskap opp nesten 50 tonn sølv fra nesten 5000 meters dyp.
Fredag 14. februar 1941 står nestkommanderende Richard Ayres på dekket til handelsskipet «SS Gairsoppa». Rundt ham går sjøen høy, været er ustabilt, det er tidlig i 2. verdenskrig.
Frakteskipet hadde forlatt Calcutta i desember 1940 med sin dyrebare sølvlast. Ayres puster på dette tidspunktet lettet ut. For etter en farefull ferd, befinner skipet seg endelig i britisk farvann, og er under eskorte av en konvoi med krigsskip.
Men handelsskipet «SS Gairsoppa » er et gammelt dampskip og skuta er nesten tom for kull etter en tre måneder lang seilas fra Calcutta.
Kapteinen ser derfor ingen annen råd enn å ta skipet ut av den trygge konvoien og sette kurs for havnen i Galway i Irland for påfyll.
To dager senere, 16. februar ser mannskapet et firemotors fly sirkle over seg. Et dårlig tegn. De er blitt oppdaget av en tysk orlogskaptein som het er Ernst Mengersen fra den tyske marinen.
Det går som noen frykter. Bare timer senere rister hele båten, da en torpedo fra en tysk ubåt treffer skroget.
Formasten velter med et brak, telegrafantennen blir ødelagt, og de 85 om bord legger på sprang for å komme seg i livbåtene, mens maskingeværkuler hamrer inn i dekket rundt dem.
13 dager senere når en enslig livbåt kysten nær Cornwall på Englands sørspiss.
Tre skolejenter er de første som får øye på den. De ser livbåten kullseile i brenningene og kaste de siste gjenværende sjømennene i vannet.
Da jentene kommer tilbake med hjelp, greier hjelpen bare å redde én av dem: Nestkommanderende Richard Ayres.
Les også:
"Skyggen" som styrer Cosa Nostra
Skatten blir lokalisert
Men historien om «SS Gairsoppa», som forsvinner på havets bunn, med en sølvskatt i milliardklassen forsvinner aldri.
Og 69 år senere, i 2010, sikrer det amerikanske skattejaktselskapet Odyssey Marine Exploration seg en kontrakt med britiske myndigheter, som gir selskapet 80 prosent av utbyttet, om de finner «SS Gairsoppa» og sølvskatten.
De resterende 20 prosent går til de britiske myndighetene. De profesjonelle skattejegerne pløyer arkiver og historiebøker, logger og vandrehistorier, og jakten bringer dem til slutt cirka 480 kilometer sørvest for irske Galway i Nord-Atlanteren.
Mandag 26. september 2011 dykker en fjernstyrt robot ned til 4700 meters dyp - 1000 meter dypere enn «Titanic» ligger - for å undersøke et mulig funn.
Etter tre og en halv time når roboten havbunnen og begynner å sende bilder av et ruvende, rustbrunt skrog opp til overflaten. Da kameraet fanger inn et gapende torpedohull, føler skattejegerne seg sikre.
Skipet med den enorme sølvskatten ligger der nede i dypet under dem. Litt flaks skal man ha også. Vraket ligger på rett kjøl, og lastelukene er blitt revet av under forliset.
Roboten kan dermed utforske deler av lasten og sende bilder av trekasser med blinkende tinnforinger til overflaten. Mannskapet jubler. De føler seg sikre. Sølvet er funnet.
Selve lasten lar seg ikke lokalisere på de rundt fire og en halv timene roboten har før den må tilbake til overflaten.
Mannskapet hos Odyssey føler seg likevel sikre på at de har funnet rett skip siden fargene, utformingen, størrelsen og den øvrige lasten stemmer med den historiske informasjonen de sitter på.
Verdens største
Den enorme sølvskatten man tror er på 200-240 tonn, til en verdi av rundt 150 millioner pund, eller over 1,3 milliarder norske kroner, er det største funnet av edle metaller som noensinne er gjort til havs.
Seabed Worker
Norskeide «Seabed Worker» er et skip på 88,8 meter, teller 66 sengeplasser, er fylt med en rekke moderne utstyr, som for eksempel en 100 tonns kran med aktiv bølgekompensering, en brønn med muligheter for utsetting av ROV, og er mobilisert med to systemer, for fjernstyrte undervannsfarkoster.
Store hydrauliske sakser og grabber, hydrauliske sag og mudringsutstyr, opereres fra fartøyets 30-tonns kran med 5000 meters fibertauvinsj, samt fra skipets 100 tonns AHC skipskran.
«Seabed Worker » er utstyrt med Voith Schneider propeller med aktiv rull-kompensering.
Noe som gjør fartøyet mindre væravhengig. Både fartøy og mannskap har erfaring fra tidligere undervannsoperasjoner på ekstreme dyp, deriblant søket etter Air France-flyet som styrtet i 2009. «Seabed Worker » har utvidede verkstedsfasiliteter om bord og et mannskap med kompetanse til å operere langt fra land over lengre perioder.
Noe som gjør bergingsarbeid på ekstremt dypt vann, som i dette tilfellet mulig.
Skattejaktselskapet Odyssey Marine Exploration er eksperter på å finne skatter - ikke hente dem opp - de leier derfor inn det norskeide flerfunksjonsfartøyet «Seabed Worker» fra Swire Seabed i Bergen, for fysisk å hente opp 50 tonn sølvbarrer.
Dermed er verdens dypeste bergingsaksjon i gang med norske aktører i hovedrollen.
- Dette er den største og dypeste lasten av verdifulle metaller som noen gang er hentet opp fra et skipsvrak, forteller Hans Jørgen Brygfjeld fra Korgen i Nordland, da han i august 2012 er hjemme mellom slagene.
Han ble ansatt i Swire Seabed i 2009 og reiser i dag verden rundt på denne typen oppdrag. Fra «Seabed Worker» fjernstyres en ubemannet ubåt. Den er utstyrt med kameraer slik at man hele tiden ser hva som skjer på dypet.
Alt må klaffe når man skal styre en robot nesten fem kilometer ned til havbunnen. Man må ta hensyn til alle de forskjellige havstrømmene i området.
Det tar lang tid å komme ned til vraket, det er en utfordring å komme seg inn i vraket, og det tar lang tid å bringe lasten opp igjen. Deretter skal det en del til for å skjære igjennom skroget på en båt.
På grunt vann kan undervannsgravemaskiner gjøre jobben. Men på denne dybden må man fjernstyre en minirobot fra moderskipet på overflaten til å skjære seg inn i skipsvraket.
Etter å ha kuttet seg inn til skatten, laster den fremdeles fjernstyrte miniroboten sølvbarrene i en spesiell korg, som blir trukket opp av en kran på båtdekket.
Så langt er 1203 sølvbarrer, verdt over 230 millioner kroner, hentet opp fra dypet.
Les også:
