Det hemmelige Norge
Denne fossen skjuler utrolige hemmeligheter
Bak det dype juvet skjuler det seg historiske hemmeligheter. Se bilder og video!
Dronefilming forbudt. Ingen adgang. Skiltene er plassert med jevne mellomrom på gjerdet rundt militærleiren, men jeg har ingen planer i å gjøre comeback i kongens klær.
Inne i leiren ligger et tomt svømmebasseng og tomme, slitne bygninger påskriblet graffiti. Og noen bilvrak. Restene av en nær fortid som nå er forbi. Et improvisert skilt «privat» varsler at jeg er på rett vei. Det ser ikke ut som et offisielt skilt, og jeg fortsetter.
Det er høyt i gresset, og stien er overgrodd. Lyden av fossen øker i styrke. Jeg passerer et nedrevet gjerde. Stien fører bratt ned langs den svimlende avgrunnen. Det er fuktig i luften og glatt etter alt regnet. Det har vært flere ulykker her. GPS-en viser tre innganger til hulen («cave»).
Vannmassene tordner ned i det dype juvet. Det er enorme krefter i sving. Krefter som har gitt opphav til sagn og myter.
Les også: (+) Syv heftige huler du har lov å gå inn i
Ned i dypet
Stien langs elven fører til en bunkeråpning. Døren glir lett opp og dagslyset faller ned i mørket. Det er ikke mulig å se bunnen av tunnelen og jeg tenner lykten. Et tau er festet beleilig ved inngangen. Det virker sikkert. Jeg tar noen steg nedover med fast grep om tauet.
Jøgerfossen
- Jøgerfossen ligger på Skollenberg utenfor Kongsberg. Det er fossen hvor Dalselva faller ned i et bratt juv på 20 meter og blir til Kløvstadelva. Fossen ligger like bak Heistadmoen militærleir og er tilgjengelig som turområde. Koordinatene er 59.595571, 9.672164.
- Telemark infanteriregiment har hatt aktivitet på området siden 1909. Under andre verdenskrig ble Heistadmoen overtatt av tyskerne. Sovjetiske krigsfanger ble brukt til å bygge ut leiren blant annet med et bunkersytem godt skjult inne i tømmerrenna.
- Det har vært flere ulykker med Jøgerfossen. Stien ned til bunkersen er svært bratt med fall på nærmere 20 meter. Ikke utforsk alene.
Det er vått og gjørmete her og så bratt at jeg må mer klatre enn gå ned trinnene. Hvem åpnet døren og festet tauet? Jeg krysser fingrene for at ingen låser døren bak meg.
Det blir mørkere og åpningen skrumper inn der oppe. Den bratte tunnelen på omlag 100 meter er egentlig en gammel tømmerrenne. Fjellet er porøst og det må ha vært en enkel jobb
å hugge den ut. Nå ligger renna her i stummende mørke, et utilgjengelig kulturminne fra den gang elvene ble brukt til å frakte tømmer.
Nesten helt nederst går en tunnel til venstre. Det er bekmørkt og jeg hører det pesende ekkoet av min egen pust. Dette er ikke stedet for folk som sliter med klaustrofobi.
Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt
Nazibunkeren
Støvlene synker ned i gjørmen med noen ekle svupp!. Tunnelen går innover i fjellet. Til venstre faller lysstrålen på et tomt, hvitmalt rom med sementvegger. Til høyre nok et hvitmalt sementrom.
Det er lite informasjon om bunkersystemet. Det var sovjetiske krigsfanger som ble satt til å bygge det lille militære komplekset. Heistadmoen lå strategisk plassert for å beskytte Kongsberg våpenfabrikk.
13. april 1940 kapitulerte Telemark infanteriregiment etter trussel om en forestående bombing.
Nazistene igangsatte en storstilt oppbygning av leiren som ble ferdigstilt i 1942. Den var først og fremst ment som rekreasjonsleir og hadde i gjennomsnitt 1200-1500 tyske soldater og et ukjent antall sovjetiske krigsfanger som slavet for sine overherrer. Ifølge kilder jeg klarer å oppdrive skulle bunkersystemet være et militært sykehus, men det ble aldri tatt i bruk.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Dagslyset finner veien inn i tunnelen. En rusten port står på gløtt. Jeg kommer ut ved siden av fossefallet. Omgitt av grønn mose og porøs stein. En trang liten sti leder opp fjellsiden hvor jeg tidligere forsøkte å gå ned. Fossen buldrer forbi, så nær at det rister.
Det skal lite til, og ulykkene har vært mange. Den gjørmete stien blir fort glatt, og er en litt ustø på foten venter det mørke dypet der nede. Kanskje blir man trukket mot avgrunnen av fossens mystiske krefter? Jeg kjenner et blaff av isnende ubehag her jeg står, omgitt av det mektige juvet.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Industriminnet
Inngangspartiet er nesten dekket av stein. Jeg må ned på huk og krype inn. På tide å finne enden av tømmerrenna.
Det blir brattere og det er lavt under taket. Noen knekte planker ligger nedsunket i gjørmen. Den opprinnelige utgangen hvor tømmeret føk ut har rast sammen. Hastigheten ned den trangen tunnelen må ha vært enorm. Den ble bygd i 1905 da elven ble gjort fløtbar. Under vårflommen stod fløterne langs vassdraget og dirigerte tømmeret nedover. Tusenvis av menn arbeidet på elvene for å få tømmeret ut til den store verden.
Men så inntok lastebilene veiene, og tømmerfløtingens tid rant sakte ut. Den første tømmerfløtingen en kjenner til i Norge skjedde før 1350. I 1991 foregikk den siste løstømmer-fløtingen i Trysilelva. Og i 2006 var det slutt på all kommersiell tømmerfløting i landet.
Jeg kravler videre innover i gjørma. Ved siden av den nedraste utgangen går det en annen vei. Jeg skimter lys. Åpningen er trang, men gjennomtrengbar. Jeg stikker hodet ut og rett inn i et brølende inferno. Fossen stormer forbi. Lyden er øredøvende. Det er som om alt suges mot avgrunnen av kjempekrefter. Jeg trekker hodet til meg. Huh!
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Lag på lag
Hva skjuler seg bak fossen? Folkesagnene forteller at trollet skjuler seg der. Inne i det trange, gjørmete mørket føles ikke det usannsynlig. Jøgerfossen har trolig fått sitt navn fra det gamle norske ordet «gjøgre» som betyr trollkjerring.
Jeg nærmer meg endelig utgangspunket. 100 meter opp siver lyset inn. Så er døren fortsatt åpen. Jeg tar tak i det sleipe tauet og drar meg sakte oppover.
Pusten går tungt. Vil tauet holde? Vil noen finne meg om tunnelen raser sammen? Å finne roen er essensielt når en utforsker gruver og bunkere (samt kanskje informere kjente om utflukten).
Døren glir opp, og jeg er ute. Omgitt av skog og fuglekvitter. Mørket har falt på. Elven glir ustoppelig og stille mot fossen.
Hvor rikt er ikke Norge på opplevelser som denne? Ingen turistforening har satt opp skilt her, og jeg savner informasjon. Men det er noe eget ved å oppleve og utforske på egenhånd. Her er ingen hindringer for den som følger sin nysgjerrighet, foreløpig.
Det bratte juvet har en fryktinngytende effekt. Jeg skjønner godt at det ga opphav til folkesagn. Og her får man endog et lite stykke nazihistorie med på kjøpet. En fin søndagsutflukt, spør du meg.
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2020, og sist oppdatert 17/06 2024.
