Himmelfallen
Jim skulle bare ta et bilde av ungene sine – så skjedde dette
Ved en tilfeldighet fanget fotografen øyeblikket da et fly og en testpilot falt ned fra himmelen. Verre var det å overbevise folk om at bildet var ekte.
I dagene etter at bildet sto på trykk for første gang her til lands, i «Billedbladet Nå» høsten 1962, mottok redaksjonen så mange henvendelser at ukebladet så seg nødt til å komme med en presisering i en av de påfølgende utgavene.
«Fra flyinteressert hold har det vært hevdet at dette bildet måtte være et falsum, at det måtte være to bilder som er montert oppå hverandre. Det er pekt på at flyveren umulig kunne være på sin rette plass på bildet. Men negativet, slik det ble tatt, er i behold, og distributøren har sendt oss en kopi av hele bildet for å bevise at noen fiksing er helt utelukket. Bildet er ekte», forsikret ukebladet.
Og borte i England, der bildet var tatt, fantes det tre personer som mer enn noen andre kunne bekrefte det samme. En heldig fotograf. En mann på traktor. Og en stygt kvestet testpilot.
Familiefoto med Electric Lightning
Fotografen het Jim Meads. Han fikk høre om testflyvningen av en nabo, som selv var pilot. De bodde rett ved aerodromen i Hatfield, nord for London.
– I dag kommer det til å lande en Electric Lightning her, sa naboen.
English Electric Lightning var det nye kampflyet til Royal Air Force, utviklet for å kunne avskjære sovjetrussernes raske Tupolev Tu-22 bombefly. Kampflyet skulle forbli i det britiske flyvåpenets tjeneste helt frem til 1988, men den septemberdagen i 1962 da Meads snakket med naboen, var det så vidt tatt i bruk.
Meads grep muligheten, og kameraet. – Kom, sa han til de to små sønnene sine. Det kunne bli et riktig så fint bilde til familiealbumet, med guttene i forgrunnen og en Electric Lightning inn for landing i bakgrunnen, tenkte Meads.
Han så at det var to eksponeringer igjen på rullen i kameraet. Det fikk holde. Faren og de to guttungene tuslet den korte veien bortover mot flystripen. De møtte ingen hindringer.
Meads så seg ut en liten høyde. Derfra hadde han oversikt over hele det åpne området med rullebanene, utsikten bare forstyrret av en traktor.
Mannen på traktoren het Mick Sutterby. Han var, som faren sin, ansatt som gartner på det digre komplekset til flyprodusenten De Havilland i Hatfield. Gresslettene var slått, nå var det kantklipperen som hang bak traktoren.
Han nærmet seg en høyde, utsikten bare forstyrret av en mann og to små gutter.
Les også: Planen var å passere i 30 meters høyde. Det gikk fryktelig galt
Brølet fra himmelen
Sutterby stoppet traktoren, og skulle til å rope «Her kan dere ikke være!«. Men mannen med kameraet hørte ikke etter.
Han så på noe helt annet, oppe på himmelen et sted, og var i ferd med å løfte kameraet til ansiktet. I det samme hørte Sutterby et motorbrøl. Han snudde seg rundt på setet for å se hvor lyden kom fra.
Testpiloten het George Aird. Han kom inn mot Hatfield fra nordøst, etter en test av de nye Red Top-missilene til De Havilland, og plutselig sto bakenden på Electric Lightning-flyet i brann.
Kontrollene til halepartiet sviktet. Aird trodde først han kunne klare å lande likevel, men 200 meter over bakken steilet flyet kraftig, og Aird skjønte at det ville falle som en stein.
Han skjønte også at han måtte skyte seg ut umiddelbart, oppover – før flykroppen snudde seg rundt. Da ville han bare skyte seg rett i bakken, rett i døden.
Les også: (+) Mange møtte opp for å se flyet. Ingen kunne forestille seg tragedien som ventet
I rett sekund
Jim Meads hadde som nevnt to eksponeringer igjen på filmrullen i kameraet. Det første skulle vise seg å bli ikonisk i flymiljøer. Ikke bare fanget han piloten i katapultsetet ved siden av det styrtende flyet, i forgrunnen vendte Sutterby seg om i nøyaktig riktig øyeblikk på traktoren.
Mead traff bra med timingen på det andre motivet, også. Han knipset den sorte røyksøylen etter at flyet traff bakken.
– Det var ingen diger eksplosjon, mer som et høylytt «whhooooof». Jeg tror brannmannskapene var på plass i løpet av et minutt, har Mick Sutterby uttalt til nettstedet «Fear of Landing», drevet av pilot, flyhistoriker og forfatter Sylvia Wrigley.
Flyet traff ikke bakken med nesen først, slik bildet gir inntrykk av, men opp ned, opplyste Sutterby. Gartneren så også hvor det ble av piloten.
– Han falt rett i tomatene våre, sier Sutterby.
Les også: (+) Da fallskjermen ikke åpnet seg, hadde piloten bare ett håp
Krasjlanding
Fallskjermen til setet rakk aldri å folde seg skikkelig ut. Aird gikk brutalt gjennom et drivhustak, og ble slått bevisstløs i møtet med tomatplantene.
De første redningsmennene som kom styrtende til, fryktet det verste av synet som møtte dem. Aird lå urørlig, blant moste tomater og vann fra sprinkleranlegget.
Heldigvis var det bare tomatene det hadde blitt ketchup av. Aird brakk riktignok begge beina og hoften og måtte tilbringe et halvt år på sykehus, men han kom seg tilbake på jobb.
Han fortsatte å fly yrkeslivet ut, og gikk bort som en gammel mann i fjor.
Jim Meads visste at han hadde sikret seg et blinkskudd, og som magasinfotograf hadde han også gode kontakter i pressemiljøene.
Men det oppsto et uventet problem da han ville selge det. Bildet var for godt, viste det seg. Landets aviser takket nei til å kjøpe det.
I ukevis fikk Meads høre at bildet ikke kunne være ekte.
Til sist tok Daily Mirror sjansen for tusen pund. Umiddelbart ble redaksjonen kontaktet av Forsvarsdepartementet, som insisterte på at bildene ikke kunne publiseres, fordi det kunne avsløre hemmelige detaljer rundt missiltestingen.
Mest av alt avslørte henvendelsen at bildene virkelig var ekte.
Jim Meads fikk aldri det bildet han var ute etter til familiealbumet, men motivet han fikk ble nesten like kjært.
Han oppbevarte det i lommeboken, og viste det frem til alle som kom bort til ham og spurte om han kunne fortelle historien en gang til; den om traktoren, piloten og flykrasjet.
