Hodeplagg til bunad: Opprinnelig avslørte de noe om kvinnene som bar dem
Til mange bunader fins det flotte hodeplagg. Opprinnelig avslørte de viktig informasjon om kvinnene som bar dem.
LANG TRADISJON: Brudekrone har vært brukt i Telemark i flere århundrer. Den staselige kronen med vakre bånd på bak-siden er designet og håndlaget av gullsmed Aslak Aanund Aabø, grunnleggeren av Gullsmed Aabø i Kviteseid. Her kan man leie kronen og brudebunad fra Vest-Telemark med håndlaget bunadsølv. Bruden kan også velge en flat, rød brudelad eller en enklere bruderull.
Foto: Hilde Haugen
Tekst: Kjersti Moen
Først publisert
Luer, skaut, bånd, vipper og boler har lange tradisjoner på norske hoder. Årsakene er mange, forteller Helga Reidun Bergebakken Nesset, nestleder i Norsk folkedraktforum (Nff): For det første handlet det om religiøs tradisjon, slik som at kvinner ikke skulle vise håret.
Dessuten hadde hodeplaggene en praktisk funksjon, de holdt håret på plass. I tillegg kunne hodeplagget avsløre en kvinnes sivilstatus, sier hun.
– Det fantes flere metoder for å skille gifte koner fra ugifte ved hjelp av hodeplagget. De kunne ha forskjellig form, farge, knyteteknikk eller pynt, sier Bergebakken Nesset.
Et typisk eksempel er de store, stivede konetørklærne som hører til mange bunader. De var forbeholdt gifte kvinner.
DAMAKJOL MED BOTTHUVE: Gudbrandsdalen damaskkjol:Denne bunaden kalles også B94. Den har utgangspunkt i de såkalte livkjolene som var i tradisjonell bruk fra ca. 1830. Livet er i silkedamask, brokade eller ulldamask. Stakken er i svart, grønn eller blå ulldamask. Den kan brukes med botthuve, en lue i småmønstra silkedamask, som her, eller et kvitt skaut som kalles stivatørkle. Bunad fra Heimen Husfliden, sølv fra Sylvsmidja/Heimen Husfliden, øredobber og ring fra Huldresølv. Ullsjal fra Tyrihans/Heimen Husfliden.
Foto: Wenche Hoel-Knai
VOSSABUNAD MED SVARTNASDUK: Til festbunaden fra Voss (også kjent som konebunad) hører et koneskaut som kalles svartnas-duk. Det er utført i stivet, hvit lin med broderier i korssting og holbeinsting med svart garn (derav navnet). Mønsteret består av åttebladroser, kors, stjerne og geometriske figurer.
Foto: Norsk Flid Husfliden
ANKERDRAKT MED TOBLADSLUE: Akerdrakten fra Heimen Husfliden (inntil nylig fra Museumshåndverkerne) er en rekonstruert folkedrakt med bakgrunn fra gårder i Oslo, tidligere Aker. Stoffene tar utgangspunkt i originaler fra omkring år 1800, og snittet er i empirestil, som var moderne da. Foto: Eva Brænd
ANKERDRAKT MED TOBLADSLUE: Hodeplagget er en toblads-lue med en søm fra panne til nakke, en fasong som var mye brukt på 1800-tallet. Rundt ansiktet sitter et pannelin som festes med knappenåler for lettvint vask. Avslutningen er en kant av kniplinger eller blonde og et silkebånd som knytes i nakken. Om vinteren brukte mange hareull som mellomfôr.
Foto: Eva Brænd
Brudekronen
Men det mest storslagne hodeplagget man kan ha til en bunad, er brudekronen. Som navnet tilsier, bæres den av bruden på bryllupsdagen.
Skikken var opprinnelig katolsk, ifølge antikvitetsekspert Arne Moe Vindedal. Bruden ble pyntet etter kirkens bilder av jomfru Maria, som ofte hadde krone, et symbol på renhet og jomfruelighet. Etter reformasjonen ble kronen en ren bryllupsskikk, først blant overklassen og senere også på landsbygda, der storbøndene gjerne investerte i en brudekrone og annet sølv for å vise sin rikdom og selvstendighet.
GRAFFERBUNAD MED LUE: Grafferbunaden ble utarbeidet på 1930-tallet av Gudbrandsdalens Husflidsforening og familien på Graffer gård i Lom, med utgangspunkt i en blå stakk fra 1700-tallet som ble funnet på familiens gård. I 1952 fikk drakten også et liv i grønn eller rød brokade som skreddersys for hånd. Luen brukes til begge variantene. Den er
i samme ullstoff som stakken, med rundet pull som er rynket i nakken. Broderiene er hentet fra blomster-motivene på stakken. Foto: Norsk Flid Husfliden
GRAFFERBUNAD MED LUE: Luen brukes til begge variantene. Den er i samme ullstoff som stakken, med rundet pull som er rynket i nakken. Broderiene er hentet fra blomster-motivene på stakken. Foto: Norsk Flid Husfliden
Det var strenge regler for bruk av brudekronen, opplyser Vindedal. Kronen skulle settes på brudens utslåtte hår som et tegn på jomfruelighet. Gjorde man det uten å være helt jomfruelig, vanket det strenge bøter. Regelen kunne man omgå ved å legge et tynt sjal mellom kronen og håret.
BELTESTAKK MED HÅRVIPPE: Til beltestakken hører en hårvippe som etter gammel skikk skal knytes på en spesiell måte: Man deler håret i to, surrer båndet rundt de to lengdene, slik at man får to «pølser», legger disse opp rundt hodet og fester dem i nakken med endene på båndet. Båndene fins i flere farger og kan være håndvevd eller maskinvevd, med eller uten dusker. Hårvippen fins også i en fylt versjon, slik at den kan bæres som på bildet. Foto: Wenche Hoel-Knai
TRØNDERBUNAD MED KONESKAUT: Hodeplaggene til trønderbunaden er enten et skaut eller en lue. Skautet har sitt opphav i Selbu og er opprinnelig et brudeklede som ble lagt oppå annen hodepynt. I dag brukes det alene. Det er utført i stivet, hvit lin med hullbroderier og har border i uttrekkssøm. Foto: Norske Bunader
TRØNDERBUNAD MED KONESKAUT: Luen er i ullstoff med broderier i tre varianter som røper om man kommer fra Selbu, Kosberg eller Singsås. Foto Norsk Flid Husfliden
STRIPESTAKK MED VALK: Stripestakk er en av tre varianter av Vest-Agder-bunaden. Den har stakk i stripevevet ull. Hodeplagget til Vest-Agder-bundene kalles valk, som fins i to utgaver: De ugifte brukte rult som på dette bildet (den blå), mens de gifte brukte vase (rød), som er høyere og flatere. Både rult og vase kan festes med silketørkle. De kan også bæres med hvitt hodelin over. Fra gammelt av brukte man helst hodelinet ved høytider og kirkebesøk. Kvinner som sørget, vendte snippene bakover, slik at de ble hengende nedover ryggen. Foto: Norsk Flid Husfliden og Heimen Husfliden
ÅMLIBUNAD MED SKAUT: Denne bunaden fra Aust-Agder kalles Åmlibunad fordi den har sitt utgangspunkt i draktskikken fra gamle Åmli kirkesogn. Utgangspunktet var en drakt sydd i første halvdel av 1800-tallet, noe som forklarer det høye empirelivet (også kalt oppluten).. Foto: Jørn Grønlund
ÅMLIBUNAD MED SKAUT: Den fins i ulike varianter. Mønsteret på skaut og forkle til den klassiske Åmlibunaden er nøyaktig kopiert etter originale plagg og brodert med plantefarget ullgarn. (Foto: Jørn Grønlund)
Vil slippe
Selv om hodeplaggene har dype røtter, lar mange være å bruke dem i dag. Norsk folkedraktforum har hørt mange argumenter for å slippe:
– De kler ikke hodeplagget, det er ubehagelig, de syns det ser rart ut … Noen sier til og med at luen dekker ørene, slik at de ikke hører noe. Men skal du gå riktig kledd i en bunad eller rekonstruert folkedrakt, så må du bruke hodeplagget, sier Helga Reidun Bergebakken Nesset.
SØR-ØSTERDALSBUNAD MED LUE: Denne bunaden ble utarbeidet av Husfliden i Oslo i 1955 på bakgrunn av materiale fra Glomdalsmuseets draktsamling. Bunaden fikk skjøteliv og rutete stakk. Livet ble laget i grønt eller rødt. Senere er bunaden videreutviklet, og i dag har man mange valgmuligheter blant farger og stoffer, spesielt til vesten. Skjorten fins både med og uten mansjett. Til drakten hører konelue eller pikelue i ulike stoffvarianter. Foto: Norsk Flid Husfliden
NORDMØRSBUNAD MED LINHATT OG PIKHUV: Kvinnebunaden fra Nordmøre ble presentert i 1935 og har sitt utspring i folkedrakter fra indre Nordmøre på 1800-tallet. Den fås med liv i rød, vinrød eller blågrønn ulldamask, alternativt rosa eller blågrønn kalemank. Livet er pyntet med bånd eller kniplinger i sølv eller gull. Gifte kvinner brukte tradisjonelt linhatt med kvitsaum og kniplingsblonde, festet med et silketørkle, som kvinnen på bildet. De ugifte brukte pikhuv (pikelue), en spiss, svart hette med broderte bånd. Foto: Norsk Flid Husfliden
Med pengestøtte fra Kulturrådet har Norsk folkedraktforum satt i gang et prosjekt for å kaste lys over denne delen av bunadkulturen. 20 arbeidsgrupper henter nå inn kunnskap fra sine distrikter, og planen er at det hele skal ende i en utstilling som kan vandre Norge rundt.
BALSFJORDBUNAD MED LUE: Noen få bevarte draktplagg og beskrivelse av eldre draktskikk fra områder i Balsfjord dannet grunnlaget for denne drakten, som ble lansert i 1979. Den fås med vest i rødt eller burgunder. Stakken er i sort toskaft og forkleet i lin med broderier i hvitt og farger, med en heklet kant nederst. Foto: Norsk Flid Husfliden
BALSFJORDBUNAD MED LUE: På hodet kan man enten ha sort, brodert pikelue som her, eller hvitt, brodert koneskaut. Sølvet har utgangspunkt i helleristninger på Tennes. (Foto: Norsk Flid Husfliden)
Brudelad: Brudekrone og brudelad har blitt brukt i Telemark i fler e århundrer.
Foto: Hilde Haugen
