Ondskapens ansikt
Hitlers verste kvinnelige fangevokter og bøddel
Vakker, sadistisk og herskerinne over liv og død: Også kvinner jobbet som SS-fangevoktere i nazistenes dødsleirer. Irma Grese fikk ry som den verste og gikk under kallenavnet «Det vakre beistet».
Slo du fangene?
– Selvfølgelig. Hvordan skulle jeg ellers holde orden?
– Og du fikk laget en pisk av cellofan spesielt til formålet?
– Ja, den viste seg å være meget effektiv.
Damestemmen som svarte på spørsmålene fra aktor var høy og trassig, nesten kommanderende. De korte presise svarene kom raskt og uten antydning til anger i rettssalen.
Frastøtende og vakker
Stemmen tilhørte en blond 22 år gammel ung kvinne. Selv om ingenting ved henne var sjarmerende, ville ingen kalt henne frastøtende rent utseendemessig. Tvert imot, selv fangene hun hadde mishandlet beskrev Irma Grese som blåøyd og vakker da de vitnet i rettssalen.
Det fantes ikke gasskamre i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. I motsetning til utryddelsesleiren Auschwitz, var den en arbeidsleir. Allikevel skulle anslagsvis 70 000 omkomme her av sult, sykdom og mishandling i løpet av de fem krigsårene.
Da leiren ble befridd av de allierte 15. april 1945, var synet som møtte dem ubeskrivelig. De siste månedene hadde Bergen-Belsen blitt brukt som oppsamlingsleir for tyskere på retrett. Overbefolkningen av leiren satte fart i tyfusepidemier og underernæring. Bare i tidsrommet fra januar til april døde rundt 35 000 fanger. I de påfølgende ukene etter den allierte befrielsen døde ytterligere 13 000.
Overraskende rå
Likene lå overalt. Nakne, og mange steder i store hauger. Andre lå døende på bakken eller i sin egen avføring i de stappfulle brakkene. De som fortsatt kunne gå oppførte seg som skremte dyr, andre satt rundt omkring som apatiske fugleskremsler, ifølge den britiske rapporten fra den påfølgende rettssaken. Synet satte sitt preg på de allierte soldatene – det var langt verre enn inntrykkene fra krigen de hadde kjempet ferdig.
Blant de 45 SS-vaktene som ble arrestert i leiren var leirkommandanten Josef Kramer og sjefen for de kvinnelige vokterne, SS-Oberaufseherin (overoppsynskvinne) Irma Grese. De hadde blitt igjen for å opprettholde ro og orden i leiren til det siste.
Den bryske ufølsomme holdningen til mannlige SS-soldater var som forventet for de allierte soldatene, men fremtoningen til Grese og de andre kvinnelige SS-offiserene var overraskende. At kvinner, som man tradisjonelt forbandt med omsorgsrollen, kunne være minst like brutale og rå som sine mannlige kollegaer, var noe nytt.
Opphisset av makt
Under den britiske militærrettssaken mot Belsen-fangevokterne sommeren 1945 skulle bildet av Grese bli mer uhyggelig for hvert vitnesbyrd fra de overlevende fangene.
Mens kommandant Kramer fikk tilnavnet Beistet fra Belsen, ble Grese snart kalt Det vakre beistet fra Belsen. En blond og blåøyd vakker ung jente som syklet rundt i leiren i svart SS-uniform, komplett med høye ridestøvler, pistol i beltet og en spesiallaget pisk av piggtråd og skarp cellofan. Pisken skar dypt og ble brukt flittig på de kvinnelige fangene, ofte etter innfallsmetoden.
Uten å fortrekke en mine fortalte hun at hun i tillegg brukte en stokk til å slå med, og at pisken var veldig lett, men sved godt.
Ifølge vitner likte Grese å bruke pisken, spesielt på kvinnelige fanger som fortsatt hadde klart å bevare restene av et vakkert utseende: Det virket som hun ble opphisset av makten den ga henne.
Selv om både pisk og pistol ble forbudt å bruke for aufseherinnen, fortalte hun i retten uten blygsel at hun hadde fortsatt å bære den. Flere fanger ble regelrett slått i hjel eller døde senere av skade hun påførte dem, noe som lett skjedde på grunn sårinfeksjonene de elendige hygieniske forholdene medførte.
Drømte om sykepleie
Irma Ilse Ida Grese vokste opp som den midterste av fem søsken i en vanlig arbeiderklassefamilie der faren Alfred jobbet på et meieri. I 1936, da Irma var 13, tok livet en brå vending for søskenflokken da moren begikk selvmord etter å funnet ut at faren var utro med datteren til den lokale vertshuseieren.
Irma ble beskrevet som litt konfliktsky, en som helst trakk seg unna når jentene kranglet. To år etter morens død sluttet hun på folkeskolen, dels på grunn av mobbing, og dels på grunn av dårlige skoleprestasjoner. Til gjengjeld hadde hun fått et fanatisk engasjement til den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonen Bund Deutscher Mädel på tross av misbilligelse fra den konservative faren.
Helst ville den unge Irma bli sykepleier, og fikk deltidsjobb som pleieassistent ved SS-sanatoriet i Hohenlychen. Her ble hun i to år mens hun flere ganger forgjeves søkte opptak til sykepleierutdannelsen. På tross av avslagene skulle hun gjøre en rask karriere i SS-systemet.
19 år gammel ble hun sendt til kvinneleiren Ravensbrück der hun ble utdannet til SS-Aufseherin – oppsynskvinne for konsentrasjonsleirer. Mentoren hennes het Theodora Binz, som fikk den tvilsomme æren av å trene opp de som ble de mest sadistiske kvinnelige fangevokterne.
Mengeles elskerinne
Grese fant seg langt bedre til rette i rollen som sadist enn sykepleier. I 1943, etter å ha blitt forfremmet til overoppsynskvinne, ble hun overført til Auschwitz og gjort til sjef for Underleir BII/c Birkenau med ansvar for 30 000 kvinnelige fanger, for det meste polske og ungarske jøder.
Snart ble hun så beryktet at fangene stivnet av frykt når hun syklet rundt i leiren. Grese fant alltid en grunn til å skamslå, skyte, eller slippe løs hundene på noen.
En periode var hun elskerinnen til beryktede Josef Mengele, legen som torturerte fanger med medisinske eksperimenter.
Ved flere anledninger bisto hun i seleksjon av fanger som skulle sendes til gasskamrene. Ifølge vitner gjorde hun jobben ekstra grundig og plukket ut fanger som allerede var godkjente som arbeidsdyktige, angivelig fordi de ikke gikk pent eller provoserte henne ved sitt utseende. Selv var Grese nøye med et velpleid ytre. Uniformen var skreddersydd, og hun brukte raust med parfyme for å markere makten hun hadde.
Andre ganger holdt hun appeller der fangene måtte stå oppstilt i timevis mens de holdt en stein over hodet. Mistet noen steinen eller falt sammen ble de utsatt for spark og pryl.
Mens hun ledet en straffekommando som jobbet i et sandtak fra 1942 til 1944 hadde hun for vane å beordre de jødiske fangene til å hente noe på utsiden av gjerdet. Når de gjorde som hun ba om, ble de skutt ned av vaktene på utsiden. På den måten tok hun livet av minst 30 personer daglig.
Sadistisk nytelse
Velskapte kvinner hadde mest å frykte fra Grese. Uten noen klar foranledning kunne hun slå dem over brystene. Under de rådende forholdene med underernæring og primitiv hygiene kunne det å bli skamslått være en dødsdom, selv om man overlevde selve mishandlingen.
Den eneste legen i kvinneleiren var selv jødisk fange. Gisella Perl hadde vært en dyktig gynekolog i Romania før hun ble deportert til Auschwitz i 1944. Uten medisinsk utstyr måtte hun gjøre det beste hun kunne når hun fikk pasienter med infiserte sår fra pisken til Grese.
Dr. Perl var ikke til stede i rettssaken mot torturisten, men beskrev senere opplevelsene som lege i helvete.
Der fremkom det at Grese fikk en egen nytelse av å se lidelsen etter piskingen på nært hold:
Jeg kom til å se opp mens jeg behandlet pasienten og synet vil forfølge med resten av livet. Irma Grese nøt synet av den menneskelige lidelsen. Den anspente kroppen hennes svaiet frem og tilbake i en avslørende rytmisk bevegelse. Kinnene rødmet mens øynene stirret i komplett seksuell nytelse. Hvis pasientens skrik forstyrret nytelsen, ga hun henne noen spark før hun henga seg fullstendig til orgasmelignende spasmer som rystet hele kroppen mens sikkel rant fra munnviken.
Grese fikk tilnavnet Hyenen fra Auschwitz før hun i mars 1945 ble med på forflytningen av et stort antall fanger til Bergen-Belsen.
Hengt
Her ble hun stilt for retten sensommeren 1945. Sammen med to kvinnelige kollegaer og åtte mannlige ble hun kjent skyldig i brudd på Genèvekonvensjonen og dømt til døden.
Den 22 år gamle jenta erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen, men gjorde heller ikke noen forsøk på å unnskylde seg.
– (SS-general) Himmler er ansvarlig for alt som skjedde, men jeg antar at jeg er like skyldig som de over meg, sa hun til retten.
Irma Grese var nummer to i rekken da de dødsdømte ble hengt i Hameln fengsel 13. desember 1945. Hun viste ingen anger helt til det siste. Hennes siste ord da bøddelen tredde hetten på hodet hennes var "schnell!".
Hitlers iskalde kvinner
Maria Mandel
Mandel var 10 år eldre, et forbilde for Grese og forfremmet Grese til sjef for kvinneleiren i Birkenau. Selv var hun ansvarlig for å sende en halv million kvinner og barn til gasskamrene i Auschwitz. Hengt i 1948.
Ilse Koch
Gift med kommandant Karl Otto Koch i Buchenwald-leiren. Ble kalt "Heksen av Buchenwald". Foruten generell sadisme, ble hun anklaget for å ha flådd tatoverte fanger og laget lampeskjermer av huden. Begikk selvmord ved henging i fengselet i 1967.
Juana Bormann
Kalt "Veselen" og "Kvinnen med hundene". Kollega av Irma Grese i Auschwitz og Belsen. Personlig kristen og misjonær før krigen. Hengt 1945.
Denne saken ble første gang publisert 05/10 2019, og sist oppdatert 16/08 2022.
