Kastners tog
Han reddet 1670 mennesker fra Auschwitz, men ble beskyldt for kun å tenke på seg selv
Lagde en Noahs ark til friheten. Selv måtte han bøte med livet.
27. januar er det 75 år siden russiske soldater rykket inn i nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau i Polen og befridde de gjenlevende fangene.
Det anslås at minst 1,1 millioner mennesker ble drept i utryddelsesleiren mellom mai 1940 og januar 1945. Blant historiene om de ufattelige lidelsene, finnes det også fortellinger om noen få som slapp unna.
LES OGSÅ: (+) Slik lever Arnfinn Nesset i dag
Kastnertoget
I sentrum for én av disse solskinnshistoriene finner vi journalisten, advokaten og aktivisten Rudolf Kastner.
Han er mannen bak Kastnertoget, en dristig operasjon som reddet 1670 ungarske liv fra gasskamrene i Auschwitz.
Det er våren 1944, og ryktene om hva som foregår i de tyske krigsleirene har for lengst skremt vannet av jøder og andre utsatte grupper i Europa.
I Ungarn var det den tyske SS-offiseren Adolf Eichmann som var ansvarlig for deportasjonen av jøder til Auschwitz. Men Eichmann og tyskerne holdt på å tape krigen, og trengte penger.
Les også: Nazistene feiget ut
Politisk talent
Dette visste Rudolf Kastner å utnytte seg av. Han hadde vist seg som et politisk talent, og hadde startet en hjelpegruppe for jøder som på folkemunne ble kalt "Vaada". Gjennom Vaada forhandlet Kastner med Eichmann om å la 1670 jøder få flykte til Sveits i bytte mot gull, diamanter og kontanter.
Kastnertoget bestod av 35 kvegvogner som forlot Budapest 30. juni 1944. For passasjerene var toget en Noahs ark til frihet. Til sammen 437.000 ungarske jøder var sendt til Auschwitz, tre fjerdeler rett i gasskammeret.
De rikeste betalte
Passasjerene var nøye utvalgt fra et bredt spekter av samfunnet. Blant dem rundt 270 barn, mange foreldreløse. De rikeste 150 passasjerene betalte 1000 dollar hver, og dekket dermed kostnadene for de fattigere om bord.
Les også: FBI-rapport hevder Adolf Hitler og Eva Braun overlevde Førerbunkeren
Panikk om bord
Vi kan levende forestille oss lettelsen det var da toget sakte ség ut fra jernbanestasjonen i Budapest, men helt sikre ville ikke passasjerene være før de var framme i Sveits.
Allerede ved grensen til Østerrike skar det seg. Toget ble uventet stanset ved et kritisk veiskille. Enten kunne toget ta mot vest til friheten, eller øst til Auschwitz.
Panikk brøt ut i vognene.
Tok omvei
Men toget ble ikke sent mot Auschwitz. Fremdeles uvisst av hvilken grunn, bestemte Eichmann at toget skulle sendes mot konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen nær Hannover nordvest i Tyskland.
Ikke som en endestasjon, men en omvei på turen.
Les også: Hitlers supertanks var de alliertes verste mareritt
På veien stoppet toget ved en militærleir. "Alle ut, inspeksjon!". Passasjerene ble kledt naken og måtte vente slik i timesvis på svært intime undersøkelser.
Kvinnene fikk både hodet og underlivet barbert, etter sigende for å hindre lus.
Enorm usikkerhet
Deretter ble de ført videre for å dusje. Mange fryktet dusjene skulle vise seg å være gasskamre. Dusjene var imidlertid vanlige dusjer, og toget fikk etter hvert fortsatte mot Bergen-Belsen.
Igjen skulle passasjeren bli utsatt for enorm usikkerhet. De ble holdt innesperret i et eget område i leiren i ukesvis - noen i måneder - med minimalt med mat.
Berget 1670
Men, til slutt fikk fangene fortsette reisen. De første 318 personene ankom Sveits i august 1944. Resten fulgte etter i desember. Det var imidlertid ikke den nøyaktige sammen gruppen som forlot Ungarn som endte opp i Sveits.
Flere døde på veien, en del barn ble født og 17 personer skal ha blitt holdt igjen i Bergen-Belsen. Totalt berget 1670 mennesker seg.
Les også: Mannen selv Stalin fryktet
Henrettet
For Rudolf Kastner skulle det imidlertid gå riktig ille.
Han emigrerte til Israel i 1947, men folk begynte snart å stille spørsmål rundt Kastners forhandlinger med Eichmann. Om Kastners visste hva som foregikk i Auschwitz, hvorfor hadde han ikke advart alle istedenfor å redde relativt få?
Det hjalp ikke på kritikken at familien hans og 388 jøder fra hjembyen til Kastner hadde fått plass på toget. Kastner ble beskyldt for å først og fremst ha tenkt på seg og sine.
Til slutt blir han beskyldt for å samarbeide med nazistene. Da får myndighetene nok og saksøker for injurie på vegne av Kastner.
Les også: Soldaten som nektet å dø
Dommeren hevder imidlertid at Kastner "solgte sin sjel til djevelen" ved å samarbeide med Eichmann. Og selv om han hadde reddet mange jøder, hadde han samtidig bevisst unnlatt å advare andre jøder om at nasjonalsosialistene «omplassering» faktisk gikk ut på at de ville bli deportert til gasskamrene.
På denne måten, mente dommeren, hadde Kastner ofret mange flere jøder enn han hadde reddet.
Kastner ble skutt av drapsmenn i Tel Aviv i 3. mars 1957 og dør tolv dager senere av skuddskadene.
Ni måneder senere omgjorde den israelske høyesteretten dommene i de lavere rettsinstansene og slo fast at dommeren hadde gjort "grove feil".
Denne saken ble første gang publisert på SIDE3 27. januar 2015-