Norske hotellperler
Hvis veggene kunne snakke: Historiene om Norges mest kjente høyfjellshoteller er mange
De har vært hyppig besøkt av kongelige, besatt av tyske soldater og rammet av flammenes rov. Historiene om noen av Norges mest kjente høyfjellshoteller er mange. En gang måtte selveste Max Manus hjelpe hotellvertskapet med å skyte en bjørn.
Rundt forrige århundreskifte tok tuberkulose livet av tusenvis av nordmenn hvert år. Myndighetens svar på den epidemiske folkesykdommen var sanatorier i fjellheimen. Det tørre klimaet og den tynne fjelluften skulle være resepten på folkepesten.
På et fjellplatå 820 meter over havet, der Skarvheimen møter Sognefjorden i det vestnorske fjordlandskapet, ville legen Håkon Philip Fretheim bygge et sanatorium for tuberkuløse.
Men slik ble det ikke.
Byggingen av Bergensbanen pågikk for fullt og direksjonen trengte standsmessig innkvartering. Vatnahalsen ble dermed hotell i stedet.
Da toglinjen åpnet, økte trafikken og Vatnahalsen ble utvidet i 1909. Strøm fikk hotellet fra kraftverket i mektige Kjosfossen, og Vatnahalsen var trolig blant de første hotellene som fikk innlagt elektrisitet i Norge.
Hotellet ble okkupert av tyskerne under krigen, noe som ble skjebnesvangert.
Sankthansaften 1940 hadde de tyske soldatene fest. De var uforsiktige med ilden eller varmen og Vatnahalsen brant ned til grunnen. Det var lagret ammunisjon i kjelleren, så brannen ble voldsom.
Hotellet i tre var sjanseløst. Røyken kunne ses på lang avstand.
Et nytt hotellbygg ble reist på samme sted som det gamle og åpnet dørene sommeren 1954 som Vatnahalsen Høyfjellshotell. Turiststrømmen økte helt til også Vatnahalsen fikk kjenne på at interessen for høyfjellshotellene var dalende.
I 1978 fikk hotellet et lite skitrekk som ble populært blant innbyggerne i Flåm og hytteeierne rundt Reinungavatnet. Det ble senere stengt fordi det ikke ble godkjent av Det Norske Veritas.
I mange år var det familien Aksnes som drev og eide hotellet etter at Kjell Arne og Rigmor Aksnes tok over driften i 1983 og senere kjøpte hotellet. Jannet Aksnes drev hotellet frem til 2018.
I 2017 ble en investorgruppe majoritetseier i Vatnahalsen. Det satses på skiturisme, med toppturer og frikjøring, om vinteren.
Les også: (+) Kjell-Harald Myrseth overlevde dramatisk uvær
Brann, brann og atter brann
Et sted som definitivt oser av både rik og dramatisk historie er Stalheim Hotel. Hotellet ligger langs Nærøydalsveien i Stalheimskleiva.
Det startet opp 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom og en fenomenal utsikt utover hele den vakre Nærøydalen.
Keiser Vilhelm 2 av Tyskland var glad i å feriere i Norge og var flere ganger gjest på Stalheim. Etter 55 års drift, to branner og to gjenoppbygginger, kom andre verdenskrig og tyskerne på døren. Da tyskerne så Stalheim bare få dager etter invasjonen 9. april 1940, visste de at de hadde funnet sitt norske Ørnerede.
De okkuperte hotellet og bygde bunkere på eiendommen hvorfra de kontrollerte hele dalføret. I dag er bunkerne blitt turistattraksjoner for hotellgjester og forbifarende bilturister.
Det går en trapp fra hotellhagen ned til bunkeren som har fått det velklingende navnet Lorelei.
De første par årene av krigen ble hotellet flittig benyttet til ferieopphold for høyere tyske offiserer.
I 1943 ble hotellet gjort om til et Lebensborn-hjem med plass til 100 barn og mødrene deres. Dette var et fødehjem som skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn.
Barnehjemmet fikk navnet Kinderheim Stalheim. For at barna skulle trives, ble spisesalen blant annet dekorert med motiver fra den tyske tegneserien Brødrene Grimms Eventyr.
Slutten på krigen ble ikke slutten på drama for det historiske hotellet på det 380 meter høye platået.
Natt til 22. juni 1959 brant hotellet ned for tredje gang på 74 år. Men denne gangen gikk det riktig ille. 23 mennesker omkom i den eksplosive brannen som er gått inn i norgeshistorien som Stalheim-brannen.
Dagens utgave av hotellet ble bygd opp igjen straks etter brannen, ble utvidet i 1966 og har i dag 124 rom og sengeplass til 218 gjester.
Les også: (+) Fornebu flyplass: – Fortsatt kjenner jeg vemod. Det tok 25 år å komme over sjokket
Kjendisbjørner og brann
Veien over Filefjell mellom Valdres og Lærdal har vært en viktig transportåre i uminnelige tider, og i mange år var Nystoga et viktig møte- og hvilestedet på høyfjellet.
Nystoga startet trolig som sælebu – vertshus for folk på vei over fjellet med hest. Med økning i turismen ble Nystoga bygget på og ble etter hvert til Nystuen Hotell på 1800-tallet.
Det utviklet seg til et av de virkelig store og mest populære høyfjellshotellene i Norge.
Fra 1950-tallet trakk bjørnene Lisa og Pekka mye folk til Nystuen. Bjørnene ble hentet til Nystuen fra Finland av Knut Nystuen i 1952 og holdt til i en betonginnhegning ved hotellet. Det var gjerne en nasjonal begivenhet hver gang bjørnene våknet fra vinterdvalen.
Men heller ikke Nystuen ble skånet for flammens rov. Natt til lørdag 8. november 1958 brant nesten hele hotellkomplekset ned, også den 102 år gamle peisestua med uerstattelige gjenstander, blant annet et stort trebord fra Tomaskirken på Filefjell.
I Oppland Arbeiderblad kunne man mandagen etter brannen lese:
«Det var en dyster stemning som rådet blant de menneskene som var samlet omkring de fire rykende branntomtene ved Nystuen Høgfjellshotell lørdag. Røyk og damp fra ruinene gjorde sitt beste for å stenge for lyset fra novembersola, som seig etter fjellranda på vestsiden av Utrovatn, som kruset seg i sakte bris. Hotelleier Knut Nystuen gikk rastløst frem og tilbake mellom ruinene med solbriller for øynene. Jeg er lite opplagt til å snakke med deg etter det som har hendt her i natt, sa han til vår medarbeider»
Oppland Arbeiderblads medarbeider ble henvist til onkelen, Ola Nystuen, som var den som først oppdaget brannen. Han våknet litt over klokken to om natten av at det trommet på taket til den gamle peisestua. Han trodde først det var regn, men oppdaget raskt at hovedbygget sto i full fyr og at trommingen var gnistregn.
Sterk sørøstlig vind gjorde slukningsarbeidet vanskelig og kun restaurantbygningen sto igjen noenlunde uskadet etter at brannen var slukket.
Lisa og Pekka hadde gått i hi for vinteren og sov søtt i bjørnegården gjennom hele dramaet.
Hva som forårsaket brannen ble aldri oppklart og etterforskningen ble avsluttet i 1959. Det ble imidlertid fastslått at brannen startet i kjøkkenavdelingen.
Et nytt hotellbygg sto klart i 1964 med Bergliot Kjær som eier. Hun drev også Fosheim Turisthotell i Vestre Slidre. Hun eide Nystuen til 1970 da Fagernes Hotell overtok.
Storhetstiden til de klassiske høyfjellshotellene var imidlertid forbi. Eiere kom og gikk til hotellet ble stengt i 1996 etter krav fra offentlige myndigheter. Hotellet skal ikke ha hatt godkjent avløpsløsning.
Nystuen ble åpnet igjen som hotell i 2001, men kun for en kort periode. I løpet av 2005 startet ombyggingen til ferieleiligheter.
Les også (+) Slik får du solgt hytta i et elendig marked
Max Manus måtte trå til
Hva med Lisa og Pekka? Pekka våknet fra vinterdvalen i 1962 og kom seg ut av bjørnegården. Han fikk en 40 centimeter bred flenge buken da han hoppet ut av innhegningen fra en snøhaug han hadde bygget.
Det var mye folk i området og risikoen ved å forsøke å fange Pekka ble vurdert som for høy. Selveste Max Manus oppholdt seg på en hytte i nærheten og ble bedt om å avlive Pekka.
Siden krigshelten bare hadde en HV-rifle med mantlet kule, slapp han Pekka inn på fem-seks meters hold før han skjøt bjørnen i hjertet da den gikk opp på to ben.
– Jeg ville aldri ha skutt en bjørn under andre forhold, sa Max Manus til NTB.
Pekka ble stoppet ut og sto i mange år på Nystuen før den ble flyttet til Tyinkrysset Fjellstue.
I mai 1962, kort tid etter at Pekka var skutt, fødte Lisa en unge. Lisa måtte imidlertid også bøte med livet da hun kom seg ut av bjørnegården i april 1969 og skadet en turist etter å ha klappet vedkommende på skulderen.
Vesle-Pekka mistrivdes sterkt etter at moren var borte, og i juni 1969 greide også han å rømme. Det lyktes ikke å lokke ham tilbake og han ble skutt.
Kongelig på Filefjell
Litt lenger ned i dalen for Nystuen ligger Maristuen, som lenge var et praktbygg i sveitserstil med tårn.
Maristuen skal ha vært nevnt som vertshus i kirkebøker allerede på 1300-tallet da den trolig ble kalt «Helge Ivarsons salostova på Borgund», ifølge en artikkel i Sogn og Fjordane i 1947.
En ny fjellstue ble reist i 1791 da Kongeveien kom over Filefjell. Det første hotellbygget sto ferdig i 1888. Det var moderne med innlagt vann. Kongefamilien med Olav, Maud og Håkon bodde på Maristuen i 1913, 1916 og 1923, ifølge Oppland Arbeiderblad.
Maristuen var kun åpent om sommeren helt til fjerde generasjon Maristuen tok over – Kari og Knut Maristuen. Hotellet ble modernisert og fikk elektrisk strøm fra eget elektrisitetsverk i 1939. Under andre verdenskrig ble hotellet i en periode okkupert av tyskerne.
Natt til 4. mai 1976 rammet tragedien for fullt. Det var eieren av hotellet, Kari Maristuen, som oppdaget brannen ved 2.30-tiden, ifølge avisen Sogn og Fjordane, Da sto hele bygget i lys lue.
Brannen skal allerede ha ødelagt så mye at Kari måtte til nærmeste nabo en halv mil unna for å få ringt brannvesenet. Da de kom frem rundt 3.30, var mesteparten av bygningsmassen brent ned.
Allerede i 1977 kom de første planene om et nytt hotell. I november 1978 ble Maristuen Høyfjellsenter med hytter, kro, leilighetshotell, svømmebasseng og skianlegg innviet. Et eget selskap var skilt ut til hyttedrift.
Femte generasjon Maristuen var blant drivere og eiere. Det var klart for å videreføre en nesten 700 års tradisjon. Men dette var tunge tider for høyfjellshotellene og allerede i 1982 var sportellet konkurs.
Nye eiere kom inn, men det ble ny konkurs i 1985. Maristuen ble aldri det samme igjen til tross for flere forsøk på drift.
I 1998 var det planer om å bygge et nytt hotell inspirert av den opprinnelige bygningen, men det ble aldri noe fart på hotellvirksomheten. Bygningen står nå uten virksomhet.
Maristuen-familien, sjette generasjon, driver imidlertid fortsatt campingplass og hytteutleie på tomta. Margretestuen fra 1791, forløperen til Maristuen, står fortsatt. Det samme gjør den gamle kårboligen.
Les også: (+) Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk
Truet av vann, så brann
Da høyfjellsturismen skjøt fart på 1800-tallet begynte en ny tid for mange av stølene ved Tyin, som innlosjerte de første reisende. Kost og losji ble etter hvert en profesjon ved Tyin.
I 1870 åpnet DNT Tyinhytten ved Tvindehaugen, den første betjente DNT-hytta i Jotunheimen.
Ved Vassenden i sør startet Gjartrud Sveji overnattingsstedet Jotunseter i 1887. Bare noen år senere fikk hun konkurranse av Framnes, som ble satt opp rett foran Jotunseter. Gjartrud måtte gi opp og solgte hotellet til konkurrenten. De to byggene ble Tyin Hotel.
I januar 1928 kunne avisen Halden melde at hotellet hadde brent ned på grunn av uforsiktige jegere. Hotellet føyde seg dermed inn i rekken av mange hotellbranner i Norge på 20-tallet.
Blant de som brant ned var høyfjellshotellene Glomsrud på Golsfjellet og Ustaoset på Hardangervidda. Etter brannen på Tyin ble det reist et nytt hotell, men så truet vannet på grunn av reguleringen av Tyin.
Da hotellet stengte for sesongen i 1959 var det dermed usikkert hva som ville skje med hotellet. Vannet kunne komme til å stå en omkring en halv meter over gulvet i festsalen.
Hotellet ble delvis kondemnert, men i 1961 kjøpte Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB) hotellet av Årdal og Sunndal Verk i 1961. JVB drev blant annet weaselene som gikk i påsketrafikk mellom Eidsbugarden, Tyinholmen og Tyin.
Litt senere på 60-tallet ble hotellet utvidet med en blokk for å øke kapasiteten. Blokken ble kalt «amerikanerfløyen». Ytterligere påbygg kom på tampen av 70-tallet, men hotellet hadde da gått med underskudd i flere år.
Det ble overtatt av Fagernes Turisthotell AS i 1978, men de gode tidene var forbi for Tyin Høyfjellshotell. I september 1985 skrev Oppland Arbeiderblad at Tyin Høyfjellshotell var konkurs.
Det ble deretter omtalt som «folkehotellet», fordi det ble overtatt av 156 aksjonærer, primært fra Vang, med sambygdingen Steinar Kjærstein som hotelldirektør.
Hotellet ble deretter benyttet som asylmottak i et par år, og denne virksomheten hadde nettopp opphørt da brannalarmen gikk klokken 18.15 den 9. juni 1989. Hotellet var stengt og uten gjester. Den eldste bygningsmassen fra slutten av 30-tallet ble totalskadd, mens «amerikanerfløyen» ble delvis skadd.
De nyeste betongpåbyggene fikk røyk- og vannskader. I flere år var tomten en brannruin før arbeidet med et nytt bygg ble påbegynt i 1994. Men ni år etter brannen uttalte Kjærstein at han ikke lenger hadde tro på Tyin som høyfjellshotell.
– Det finnes knapt et høyfjellshotell som tjener penger lenger, uttalte Kjærstein.
Nybygget sto da fortsatt uinnredet. Det en gang så populære hotellet er overtatt av Tyin Jotunheimen Høyfjellshotell AS som har startet salget av ferieleiligheter på den gamle hotelltomten.
Tindebestigernes hjem
Ønsker man å omtale seg selv om tindebestiger, er det nærmest tvingende nødvendig å ha vært innom hotellet som ligger på 884 meters høyde i Vest-Jotunheimen: Turtagrø – fjellklatresportens vugge i Norge.
Det har tradisjoner tilbake til 1880-årene da William Cecil Slingsby kom til Hurrungane og forsmedelig nok ble førstemann til å bestige Store Skagastølstind. Det første hotellbygget ble reist i 1888 for å betjene turistene, og siden har Turtagrø vært et naturlig utgangspunkt for Skagastølstinden og de andre tindene i området. Dessuten et samlingspunkt for fjellklatrere og tindebestigere.
heim. Foto: Mittet & Co. AS
Johannes Drægni overtok hotellet av sin tante i 1952 da han var 24 år gammel. Han drev hotellet til 1997 da yngstesønnen Ole overtok.
Men så ble også Turtagrø rammet av flammenes rov: 24. januar 2001 brant det nyoppussede hotellet ned under mystiske omstendigheter. Den flotte Sveitservillaen bak hotellet ble ikke rammet. Hotellet var vinterstengt og tomt for folk.
Politiet etterforsket brannen, men avsluttet saken i mars 2001 uten at noen brannårsak var avdekket.
Ole Berge Drægni bestemte seg for å gjenreise hotellet, og allerede i 2002 sto et nytt og moderne hotellbygg ferdig. Han fikk ikke regjere det nye hotellet lenge.
Andre juledag 2004 ble han et av ofrene for tsunamien i Thailand. Hans da fire år gamle datter Sofie Hybertsen arvet hotellet.
