Derfor er det sommer- og vintertid

Hvorfor har vi sommertid og vintertid? Hver vår kommer den merkelige dagen hvor et nesten samlet Europa bestemmer seg for at innbyggerne har behov for én time mer lys.

I noen måneder har vi derfor sommertid, før vi finner ut at vi heller vil ha én time mer søvn, og stiller klokka tilbake igjen om høsten.

Stilling av klokken kan føre til søvnforstyrrelse, og forskning tyder på at stilling av klokken fører til en økning i antall trafikkulykker rett etter at klokken stilles.

Så hva er vitsen med sommertid og vintertid?

Tanken var bedre utnyttelse av dagen

Ifølge Forskning.no har vi sommertid for å "oppnå en bedre utnyttelse av døgnets lyse timer - både arbeidsmessig og helsemessig".

Men hvorfor betyr det at vi må ha det kaldere og mørkere på morgenen - og sol til nær midnatt midt på sommeren?

En innføring av sommertid var noe en faktisk snakket om i flere hundre år, og det er Benjamin Franklin som har fått æren av å introdusere ideen i 1784. Men det var langt derifra og til at ideen faktisk ble innført.

Britene så lenge ut til å bli først - men det var den tyske keiser Vilhelm II som under 1. verdenskrig innførte sommertid i Tyskland - nærmere bestemt i april 1916.

Les også: De glemte krigerne

Tanken var å spare drivstoff ved å redusere bruken av kunstig lys på kvelden.

Dette viste seg snart å fungere, og i en krig som raskt utviklet seg til en ressurskrig, fulgte de andre krigende parter etter.

Ordningen ble innført og fjernet flere ganger

Rett etter krigen valgte mange land igjen å droppe den rare sommertiden. Enkelte land - blant annet Frankrike - hadde ingen nasjonal standard, så noen steder hadde man sommertid, mens andre steder hold man seg unna.

Under 2. verdenskrig tok tyskerne stort sett med seg sommertiden der de invaderte. Norge fikk blant annet igjen sommertid i krigsårene.

(England, på sin side, innførte "dobbel sommertid" under krigen.)

Så ble sommertid igjen innført på slutten av 50-tallet, før det så ble avviklet av Stortinget i 1965 etter stor uenighet.

Men i 1980 bestemte Norge seg for å følge resten av Europa, og siden har vi fulgt EU-standarden: Én time frem siste søndag i mars, og én time tilbake siste søndag i oktober.

I 2021 betyr det altså at klokken skal stilles én time frem natt til søndag 28. mars. Husk på at de fleste smarttelefoner stiller klokka for deg automatisk.

Tanken i EU var at 28. mars 2021 skulle være siste gang europeere måtte huske på å stille klokka. Dessverre har koronakrisen gjort at behandlingen av saken har havnet bak i køen og er utsatt på ubestemt tid.

Les også: (+) Julie Ege - sexsymbol, skuespiller og sykepleier

Men fungerer det?

Under krigen hadde sommertid en reell funksjon, men de siste tiårene har verdien av sommertid blitt stadig marginalisert. Mengden strøm som brukes til belysning er marginal sett opp mot annen bruk (det er derfor Earth Hour ikke har nevneverdig effekt).

I USA har en regnet på effekten av sommertid, og de har kommet frem til at landet som helhet sparer 0,03 prosent strøm på å stille klokka.

Enkelte steder har faktisk sommertid en beviselig negativ effekt: Da delstaten Indiana gikk over til sommertid i 2006, fant en ut at strømforbruket økte med én prosent. Rett nok gikk mengden strøm til lys noe ned, men folk brukte i stedet aircondition mer.

Da har en ikke sett på effekter av trøtte bilister med dertil påfølgende ulykker.

I Arizona droppet de sommertid i 1967 fordi en så at mer sol når folk var aktive, økte bruken av nettopp luftkjølere.

Eller som Forskning.no konkluderer med: "I senere tid har nok energisparingen hatt heller mindre betydning i de industrialiserte land."

Les også: (+) Dag (64) var i godt humør og koste seg på restaurant i Strømstad. Det var siste gang noen så ham

Husk dette

Derfor må du altså fortsatt huske at klokka skal stilles frem på våren, og tilbake på høsten.

Eller alltid "mot sommeren".

Eller som det også sies: "Spring forward, fall back."

PS! USA og Europa innfører for enkelthets skyld ikke sommertid på de samme dagene. Tidspunktet for når sommertid starter og slutter varierer nemlig kraftig over hele verden.

Kilder: Timeanddate, Wikipedia, Forskning.no, HBO

– Vi kommer til å få en motreaksjon etter karantenetiden

Nei, alt var ikke bedre før ...