Nei, alt var ikke bedre før ...

Det er mye som har blitt enklere i våre dager, med nyvunnen teknologi og enorme framskritt. Vi lever lenger, har gjort mange sykdommer ufarlige, og de fleste av oss lever med langt bedre velstand enn generasjonene før oss. Likevel hører du stadig vekk folk sukke og stønne over at alt var så mye bedre før. At teknologien, kunnskapen og sikkerheten vi omgir oss med gjør at vi lever mindre lykkelige liv, at framskrittene har gått på bekostning av livskvaliteten.

Vi har tatt en nærmere titt på noen viktige områder som tilsynelatende skal være til det bedre, og stiller spørsmålet: Var det egentlig bedre før?

Teknologi

Dagens teknologi gjør det enklere å holde kontakt med venner og familie som bor langt unna, men har den endeløse tilgangen på digitalt samvær gått på bekostning av ekte møter, ansikt til ansikt?

Det å møte folk fysisk og bli kjent med nye mennesker, er vanskeligere i dag, viser forskning. En undersøkelse gjennomført av magasinet The Economist i 2018 viste at hele 22 prosent av USAs voksne befolkning føler seg ensomme, tilsidesatt og isolerte. I Storbritannia svarte 23 prosent det samme. Mange føler altså ingen positiv effekt av dagens teknologi og sosiale medier, snarere tvert imot.

Forskere har også funnet at bruken av sosiale medier kan gjøre oss regelrett avhengige av gledeshormonet dopamin, som frigjøres i hjernen som en slags belønning for «likes» og antall følgere i sosiale medier. Dette er samme reaksjon som oppstår i hjernen til rusmisbrukere når de inntar narkotika. Og på samme måte som hos rusmisbrukere, skaper hjernen nye «belønnings-
hjernebaner» som gjør at man higer etter flere likes, og mer interaksjon i sosiale medier.

Man blir rett og slett en SoMe-junkie. Dette gjør at man til stadighet sjekker telefonen etter nye varsel – selv når man faktisk er sammen med noen fysisk. I tillegg gjør vår avhengighet til det blå skjermlyset at hjernen ikke produserer nok melatonin, noe som gjør at søvnen blir dårligere.

Les også: Spådde fremtiden i 1990 – slik traff han

Konklusjon: Shopping på nett, og videooverførte møter, legetimer og undervisning over skjerm har vist seg å fungere ypperlig. Dette ble spesielt tydelig da alle måtte holde seg hjemme for å unngå spredning av koronaviruset.

På den sosiale siden er svaret mer sammensatt. Dagens håndholdte kommunikasjonsteknologi kan knytte oss alle tettere sammen, men for mange ser den altså ut til å ha motsatt effekt. Her må vi uansett si at fordelene veier opp for ulempene, men man bør være bevisst i bruken av sosiale medier og apper.

Oppvekst

På sosiale medier sirkulerer det til enhver tid minst én post som starter med «Da jeg var liten, syklet vi uten hjelm, klatret i trær, skjøt med sprettert, hadde ikke sikkerhetsbelter i bilen ...» og så videre. Konklusjonen er alltid den samme: «... men vi overlevde, og det ble folk av oss også».

Det er da også riktig, vi som deler og liker slike innlegg overlevde, og det ble til en viss grad folk av oss. Men det var slettes ikke alle som overlevde. Tar man sykkelhjelm som et konkret eksempel, er hodeskader blant de mest typiske skadene blant syklister som blir drept i trafikken.

Ifølge forskning.no reduserer bruk av sykkelhjelm risikoen for alvorlige hodeskader med 60 prosent, og det totale antall døde og hardt skadde syklister er redusert med 34 prosent de siste årene, etter at sykkelhjelm har blitt vanligere.

I tillegg var grov mobbing mye mer utbredt for noen tiår siden enn i dag. Fysiske avstraffelser og vold i hjemmet har også minket. Heldigvis er det ikke lenger greit å dele ut en kraftig ørefik eller en omgang ris til en unge som har blitt tatt i å ringe på og stikke av. I dag hører det også til sjeldenhetene at unger er tvunget til å sitte i bil i timevis, mens far irritert kjederøyker i kø hjem fra hytta.

Konklusjon: Det å vokse opp innebar nok litt færre regler og sikkerhetsforanstaltninger før i tiden. Men så var det også langt flere som ble skadet, lemlestet eller mistet livet. Vi foretrekker heller at barn får sydd puter under armene enn at de mister et øye eller får en alvorlig hjerneskade, men de har nok veldig godt av å rive seg løs fra datamaskinen i ny og ne, og klatre opp i et tre eller spikke seg et sverd.

Arbeidsliv

Selv om vi har fått ting som HMS og ordnede arbeidsforhold, har bedre verktøy å jobbe med og det er mulig å utføre de fleste arbeidsoppgaver fra hjemmekontor, er det en del ting som har forverret seg også.

Arbeidslivet har blitt langt mindre personlig. Det er ikke lenger vanlig å være på samme arbeidsplass en hel karriere, og vi er blitt helt avhengige av teknologien: Er nettet nede i fem minutter, lammes de fleste bedrifter.

Jobbsikkerheten er heller ikke lenger hva den var. I disse omskiftelige tider er det ingen som er trygge på å ha en jobb lenger, og der man for 40 år siden nærmest kunne spasere inn på en hvilken som helst arbeidsplass og jobbe seg opp i bedriften, er kravene til spesialisering i dag så store at det er vanskelig å få seg en jobb uten spesialkompetanse.

Kravene til effektivitet har også blitt langt større. Stemplingsurene fra gamle dager er blitt erstattet med systemer der man nærmest må loggføre hvert minutt av arbeidsdagen. Om man ser på land som er gode på effektivitet, som Japan og Sør-Korea, vet man at det ofte er en bakside av medaljen i form av stress, depresjoner og selvmord.

Konklusjon: Selv om våre rettigheter som arbeidstakere i dag er bedre sikret enn før, og vi har systemer som sikrer deg enten du skader deg eller mister jobben, så er det nok grunnlag for å si at det er en del ved arbeidslivet som var bedre før. Det var mer sosialt, man tok seg gjerne en lønnings-
pils med gode kolleger, og man kunne legge igjen jobben på kontoret.

Helse

Tidligere var alt medisin. Hostesaft kunne inneholde både heroin, kokain og alkohol, og gjerne alt på en gang. Selv det som ikke var medisin, var såpass spennende at det var lovlig, det også – for eksempel LSD.

Om dette var en bra ting, er det nok delte meninger om. Samtidig var folk friskere mentalt og emosjonelt før i tiden. Teknologi har gjort at langt flere føler stress, angst og depresjoner. Mange er avhengig av likes og å bli sett, og du kan måle deg opp mot alle andre og se at folk faktisk (tilsynelatende) har det bedre enn deg.

På den annen side utvikler legevitenskapen seg i stadig raskere fart med nye og effektive medisiner og behandlinger mot lidelser som for bare noen tiår siden var ensbetydende med en dødsdom. Vi lever lenger, og har innsikt som gjør at vi kan ta sunnere valg.

Konklusjon: Med mindre du tror at en gjeng reptiler holder oss i sjakk ved hjelp av stoffer som blir sluppet ut av jetfly og små roboter som blir sprøytet inn i oss under dekke av å være såkalte vaksiner, så er svaret soleklart nei på spørsmålet om ting var bedre før rent helsemessig.

Mat

Ett ord: Aspik. Finnes det noe verre enn kabaret? Grå asparges og erter, skiver av kokte egg, inne i en klump av buljong-gelé. Det var noe av det fineste du kunne få servert før. Og det finnes en rekke andre brekningsfremkallende retter som i fjern fortid var svært populære: Rekecocktail.

Fondue (fonduesettet ble stående og støve ned i et skap etter å ha blitt brukt to-tre ganger). Flesk og duppe. Blodpudding. Noen vil selvsagt få et drømmende blikk når de hører stekt torskerogn eller lungemos, men det handler mer om melankoli enn om at det faktisk er det beste du kan få.

Vi lever heldigvis i en tid da pepper og piffikrydder ikke lenger er det mest eksotiske tilbehøret til enhver rett, og skal vi prøve noe nytt, har vi flere muligheter enn å lage pizza eller spise på «kinaen».

Det skal samtidig sies at det var mindre hysteri rundt kosthold og dietter. Ingenting var usunt, det var ingenting som het karbohydrater, og ingen brydde seg om kalorier. Den eneste grunnen til at ikke alle var bælfeite, var at ingen hadde god nok råd.

Konklusjon: Det er ingenting feil med tradisjonell, velsmakende mat, som for eksempel norsk husmannskost. Men det er heller absolutt ingenting feil med litt nye impulser og spennende nye smaker. Norge har utviklet seg voldsomt på matfronten de siste tiårene, og det er absolutt en bra ting. Man kan jo bare velge norsk husmannskost dersom man foretrekker det – poenget er at man i dag faktisk har et valg.

Trafikk

Det har selvsagt blitt langt flere som ferdes i trafikken. I 1950 fantes det 100 000 biler i Norge, mens bare 23 år senere rundet vi millionen. I 2019 var det registrert 2,8 millioner biler i Norge. Mens man tidligere bygde biler som skulle vare livet ut, er det nå blitt en forbruksvare man helst bytter hvert femte år.

Sikkerhetsmessig har det kommet noen utfordringer med ny teknologi i kombinasjon med bilkjøring, men heldigvis har man også i dag integrerte telefonsystemer som minsker sjansene for at man tukler med telefonen når man kjører. Sikkerhetsbelter, hjelm, fartsgrenser, promillegrense og generell veisikkerhet mer enn oppveier den kraftige økningen i bilparken, og bilene er også langt mer sikre i dag.

Når det gjelder flytrafikk, var det langt mer eksklusivt å reise tidligere. Man betalte mer, og hadde ting som benplass og en viss grad av luksus. I dag har vi kastet dette på sjøen til fordel for lave priser og rasende flyvertinner som straffer deg med promp i ansiktet når de passerer gjennom midtgangen. Den eneste trafikken som ikke har forandret seg er vel strengt tatt togtrafikken: Alle tog er fortsatt forsinket, selv om det har skiftet navn fra NSB til VY.

Konklusjon: Her er det ikke noe å lure på. Norge har de siste årene vært det tryggeste landet i verden når det kommer til trafikkulykker og dødsfall. I 2018 hadde Norge 20 drepte per million innbyggere, og det jobbes for å få tallet ned mot null. I Europa samme år lå gjennomsnittet på 49 drepte per million innbyggere. Vi vil heller føle oss trygge på veien, enn å kjøre uten setebelte mens vi snakker i telefonen.

Framtidsutsikter

Før i tiden virket fremtiden så fantastisk. Innen år 2000 skulle alle suse rundt i flyvende biler, maten kom i pilleform, og vi ville være godt i gang med kolonialisering av verdensrommet. Så kom år 2000, og det eneste som skjedde var egentlig at folk sluttet å lese papiraviser.

I dag handler de fleste framtidsvisjoner om at vi alle kommer til å dø. Global oppvarming, terror, krig og pandemier, om ikke en stor asteroide kommer og gjør slutt på oss først.

Konklusjon: Framtidsvisjonene før vinner overlegent over dommedagsprofetiene vi sitter med i dag.

Noen få ting var bedre før

I det store og det hele var altså ikke ting bedre før enn de er i dag. Noen ting kan vi selvsagt savne, som den lokale kjøpmannen som visste hva du skulle ha før du visste det selv, og det at man bygde ting som skulle vare – ikke ting som går ut på dato hvert tredje år.

Med en stadig bedre økonomi, har vi fått en usunn bruk og kast-mentalitet som har gjort at de fleste har glemt hvordan man reparerer ting og holder dem ved like.

Samtidig har vi sluttet med ting som blymaling og asbest fordi det faktisk tok livet av folk. Vi lever snart til vi blir 100, og det finnes piller og medisiner mot ting man døde av før.