H. H. Holmes
Sjekket du inn på Henrys hotell, sjekket du aldri ut igjen
Skrekkens gründer fikk en dødelig forretningsidé. Men det var ikke drapene som til slutt felte ham.
Han kan ha drept så mange som 200 mennesker.
De har alle blitt torturert. Noen av ofrene har i tillegg blitt seksuelt misbrukt.
Etter torturen blir noen drept i syrebad, andre blir gasset i hjel.
Felles for dem alle er at de har blitt ofre for Herman Webster Mudgett, alias doktor Henry Howard Holmes.
Men det er ikke drap som til slutt skal felle Holmes.
En av de første seriemorderne
Historien om en av USAs aller første og verste seriemordere begynner i 1861, da Herman Webster Mudgett blir født i delstaten New Hampshire.
Hans far, Levi Mudgett, var en voldelig alkoholiker som likte å denge løs på Herman i tide og utide.
Hans mor, Theodate, var en dedikert metodist som leste bibelen for Herman hver eneste dag.
Men det var verken farens voldelige atferd eller morens påtvungne kristne tro som skulle forme den kommende seriemorderens blodtørst.
Ifølge boken «The Devil In White City» av Erik Larson, var det et besøk hos den lokale legen som vekket Hermans morbide fascinasjon for døden. De eldre guttene på skolen hadde tatt med unggutten for å skremme ham, men lite viste de at skjelettet på benken hos legen skulle få en helt annen effekt på den unge gutten.
Kilder skal ha det til at Herman i etterkant av besøket utviklet en sykelig besittelse for døden. Han skal blant annet ha begynt å utføre kirurgiske operasjoner på levende og døde dyr.
Men det var ikke mord som var starten på Mudgetts kriminelle løpebane, men svindel.
Unge Mudgett ble i etterkant omtalt som en sjarmerende og intelligent gutt, og oppdaget raskt at han var populær hos det motsatte kjønn. Dette utnyttet han til det fulle da han ville søke seg inn på medisinstudier ved University of Michigan. Han giftet seg nemlig med den bemidlede Clara Lovering for å få dekket skolepengene.
Og det var under studiene at den kommende seriemorderen skjønte at svindel var veien for å tjene til livets opphold.
Solgte lik
For til tross for konas velfylte lommebok, var Mudgett alltid blakk. Skolepengene tyngde og den grådige medisinstudenten var alltid på jakt etter raske penger.
Og det var gjennom legestudiets skitne, mørke hemmelighet at Mudgett skulle begynne med svindel i stor stil.
Sjarmøren oppdaget nemlig raskt at universitetet manglet lik for dissekering, og øynet en mulighet for penger under bordet. Ved å slå seg sammen med universitets vaktmester, og mannen som var ansvarlig for å få inn lik til studentene, begynte Mudgett å skaffe lik på mildt sagt tvilsomme metoder.
– Om universitetet bare skulle anskaffet seg lik på den lovlige måten, ville de nok bare klart å ha mettet 20 prosent av etterspørselen, forteller Brian Williams ved universitet i Michigan i dokumentaren «Serial Killers - H.H. Holmes».
Med gravrøving og en mann på innsiden, begynte pengene å rulle inn, og det tok ikke lang tid før den oppfinnsomme svindleren oppdaget en annen mulighet for å tjene penger på disse likene - forsikringssvindel.
Mudgett ville ta ut en stor forsikringspremie på avdøde personer, samtidig som han gjorde seg selv til mottaker av utbetalingen.
Etter han hadde hevet forsikringspengene, ville han så selge likene til medisinsk forskning.
Vinn - vinn.
Medisinstudenten så raskt hvilke muligheter som lå i slik forsikringssvindel, og ved å kombinere dette med sin største interesse, døden, skulle det ikke gå mange år før han var en beryktet mann.
Drapsborgen
I 1886 hadde Mudgett rotet seg bort i dameproblemer og diverse svindelforsøk som ikke hadde gått helt etter planen. Hans eneste utvei var å forsvinne. Han bosatte seg i den gryende storbyen, Chicago.
Det var her han endret navn fra Mudgett til det snart famøse aliaset, doktor. H.H. Holmes.
Han fant raskt arbeid i et apotek som tilhørte et gammelt ektepar, men det tok ikke lange tiden før han var eier av butikken.
Hva som skjedde med ekteparet er det ingen som vet.
Etter en forsikringssvindel som innebar å ta livet av sin nærmeste venn for å heve forsikringspremien på 20.000 dollar, begynte Holmes byggingen av hva som skulle bli kjent som «Borgen» i Chicago.
«Borgen» var et tre etasjer høyt hus som hadde forretninger på bakkeplan, mens i andre etasje eksisterte det rom til leie, samt kontorer.
Det skulle dog snart vise seg at «Borgen» egentlig var en drapsfabrikk uten sidestykke i historien.
For skjult i den store bygningen eksisterte det også over 100 vindusløse og lydtette rom, utallige labyrinter, samt fallemmer som førte ned til kjelleren, hvor seriemorderen i fred kunne torturere, myrde og klargjøre lik for salg og diverse svindler.
Holmes passet nøye på å bytte ut arbeiderne under oppføringen av bygget, slik at han var den eneste som hadde full oversikt over den massive drapsborgen.
Hvor mange som ble drept av svindleren og morderen de første årene er usikkert, men det hele toppet seg under verdensutstillingen i Chicago i 1893.
Med besøk av flere hundre tusen mennesker, øynet doktoren muligheten for å tjene store penger - og få bukt med sin tørst for blod.
Holmes åpnet dørene for publikum og begynte å leie ut rom.
«Dødens hotell» var et faktum.
Les også: (+) I nesten 80 år hadde søsknene fått være i fred i sin egen lille verden på gården øverst i dalen. Så skjedde det ufattelige
Verdensutstilling
Holmes hotell lå kun kilometer fra begivenhetenes sentrum, og flere hundre sjekket inn, men aldri ut igjen.
Doktoren siktet seg som oftest inn på unge damer som kom alene til Chicago på jakt etter arbeid og billig husly.
Etter innsjekking, lot Holmes gjesten få låse seg trygt inn på rommet sitt for natten, før han så snek seg inn og uskadeliggjorde offeret.
Deretter kunne han uforstyrret frakte gjesten til kjelleren via de hemmelige gangene som eksisterte i veggene i «Borgen».
I kjelleren ville morderen så gjøre som han selv ønsket med kveldens offer, før han tok gjesten av dage på bestialsk vis. Noen ganger klargjorde han liket for medisinsk salg, andre ganger benyttet han seg av de to fyrovnene han hadde installert for å kvitte seg med alle spor.
Holmes var heller ikke fremmed for å bruke dødelig gass.
Doktoren hadde nemlig vært så utspekulert og visjonær ved byggingen av «Dødens hotell» at han hadde fått installert rør med gass inn på flere av rommene som han leide ut.
Hovedbryteren var på Holmes kontor i annen etasje. Etter at bryteren var skrudd på, var det bare for legen å observere gjennom kikkehullene og vente til offeret lå død på gulvet.
De lydtette rommene gjorde at ingen kunne høre ofrenes desperate rop om hjelp.
Men det var ikke bare hotellets gjester som fikk unngjelde.
Holmes hadde en stor appetitt på kvinner, og ansatte som oftest unge, vakre jenter til å arbeide på «Dødens hotell».
Dessverre for mange av de forsvarsløse kvinnene hadde doktoren ingen skrupler mot å låse dem inne på et rom og misbruke dem seksuelt, før han tok livet av dem og solgte likene deres.
Les også: (+) Sigrid (21) ble voldtatt og drept. Tilståelsen kom 29 år senere
Slutten
Dessverre for legen, er det ingenting som varer evig.
Holmes hadde tjent store penger på svindel (noen eksperter har i etterkant spekulert i summer opp mot en kvart million dollar), men tok seg aldri bryet med å betale sine kreditorer.
Hans sjarm hadde lenge holdt han flytende, men til slutt ble presset for stort. I 1894 så han ingen annen utvei enn å flykte fra de økonomiske problemene, og Holmes forlot Chicago.
Valget om å reise fra storbyen var også begynnelsen på slutten for seriemorderen.
Holmes ble etterhvert arrestert for hestetyveri i St. Louis, men ble senere sluppet fri på kausjon. Drapsmannen hadde dog benyttet den korte tiden han satt inne i påvente av løslatelsen godt, og hadde allerede planlagt en ny svindel med banditten Marion Hedgepeth så fort han var en fri mann.
I bytte mot navnet på en advokat som var til å stole på, hadde Holmes lovet Hedgepeth 500 dollar i betaling. Men da Holmes ikke betalte belønningen etter at han slapp ut, tipset Hedgepeth politiet om svindleren.
Dessverre var ikke politiet raskt nok ute til å hindre Holmes i å begå sine siste drap, dette fordi Hedgepeth kjente Holmes under navnet H. M. Howard - et av seriemorderens mange aliaser.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Legen var nemlig i gang med en ny forsikringssvindel, der hans partner, Benjamin Pitzel, skulle forfalske sin egen død. Holmes skulle så heve premien og dele den med Pitzel. Legen syntes tydeligvis ikke at det var tilstrekkelig nok å late som Pitzel var død, og tok derfor livet av kompanjongen.
Uheldigvis for Holmes var agenter fra etterretningsbyrået, Pinkerton, blitt hentet inn i jakten på hva man kun trodde var en dyktig svindler. Agentene fant Holmes i Boston, hvor han ble arrestert av lokalt politi og siktet for forsikringssvindel.
Da tok det ikke lang tid før legens korthus av løgner falt sammen.
Etter arrestasjonen ble kjent, begynte politiet i Chicago å etterforske den siktedes tidligere opphold i byen, samtidig som politi over hele landet og Canada rettet mistanke mot Holmes for drap begått i deres byer.
Da undersøkelser konkluderte med at Pitzel hadde blitt utsatt for en overdose med kloroform etter sin død i et forsøk på å få drapet til å se ut som selvmord, innså Holmes at spillet var over.
Rapporter fra politiet i Chicago om hva de hadde funnet i «Borgen» var den endelige spikeren i kisten for Holmes drapsorgie.
Han la alle kortene på bordet og avslørte hva han bedrevet tiden med de siste femten årene.
Historiene som kom ut var vanskelig for politiet å tro på, og skulle vise seg å være enda vanskeligere å få bekreftet. Flere av personene legen hevdet å ha tatt av dage, viste seg nemlig å være i live og omvendt.
Til slutt satt politiet igjen med tilståelser fra legen på 27 drap, men flere historikere og krimeksperter har i etterkant spekulert i at Holmes kan ha begått nærmere 200 drap.
7. mai 1896 ble Herman Webster Mudgett, alias doktor Henry Howard Holmes, hengt i Philadelphia for drapet på Benjamin Pitzel.
Hvor mange drap legen egentlig sto bak vil man nok aldri få bekreftet.
Denne saken ble første gang publisert 01/05 2013, og sist oppdatert 31/10 2022.