tragedien i Tour de Ski-bakken
Dødens gondol: Skituristene hadde ikke en sjanse
Da de 19 skituristene og heisføreren steg om bord i gondolen, hadde de ingen anelse om hva hva som ventet dem. Vi advarer mot sterke bilder i saken.
Flybesetningen på fire mann fra det amerikanske marineinfanteriet hadde bare ti dager igjen av et halvt års utstasjonering på den italienske Aviano-basen der de fløy krigstokt over Bosnia.
Turen i lav høyde gjennom dalene i alpemassivet skulle være en belønning for god tjeneste og et minne for livet.
Det ble den da vingen på EA-6B Prowler-flyet skar seg gjennom den tykke bærekabelen til en gondolbane i Val di Fiemme.
Ombygd jagerbombefly
EA-6B Prowler med kallesignal Easy 01 tok av fra Aviano med kurs nordover mot Alpene midt på dagen 3. februar 1998. Flyet tilhørte en skvadron for taktisk elektronisk krigføring, og hadde deltatt i luftoperasjonen Deliberate Guard i Bosnia.
Prowler var et ombygd jagerbombefly og hadde som oppgave å forstyrre fiendens radarsystemer og skape en trygg trase for bombeflyene som kom etter. De to bakerste setene ble benyttet av systemoperatørene.
Jobben om bord ikke var direkte glamorøs. Toktene var krevende nok for pilotene når man skulle manøvrere rundt i høy hastighet i lav høyde for å utnytte dekningen terrenget ga.
Prowler-flyene var allerede begynt å bli foreldet, noe som kallenavnet Double Ugly vitnet om.
En av de beste
Foran iEasy 01 denne februardagen for 25 år siden satt navigatøren, kaptein Joseph Schweizer (30) og piloten, kaptein Richard Ashby (31).
Ashby var nettopp blitt dekorert for innsatsen på krigstoktene. Han var også vurdert som en av de beste pilotene i skvadronen og skulle starte opplæring på F/A- 18 jagerfly når han kom hjem.
Samtidig var han ikke kjent som en risikosøker med cowboytendenser.
Schweizer hadde lagt opp en sightseeing-rute som tok dem på en rundtur vestover til Gardasjøen før kursen gikk nordøstover gjennom Dolomittene.
I fanget hadde Schweizer et videokamera til å forevige turen gjennom det vakre fjellandskapet som er godt kjent blant norske langrennsentusiaster med navn som Cavalese, Canazei og Seiser Alm.
Vill flyging
Piloten hadde fløyet Easy 01 over Bosnia samme morgen og hadde rapportert om problemer med radarhøydemåleren som advarer når høyden er for lav. Nå var instrumentet byttet ut og skulle fungere som normalt. Bestemmelsene sa at flyet aldri skulle være nærmere bakken enn 600 meter som sikkerhetsmargin.
Ashby, som aldri tidligere hadde drevet lavflyging i Italia, syntes tydeligvis at den bestemmelsen var vel konservativ. Etter passering av Gardasjøen mistet kontrollsentralen radioforbindelse med flyet da det fløy ned i radioskyggen i dalførene.
Området var en populær treningsarena for militær lavflyging. Den nye bestemmelsen om å doble minstehøyden fra 330 til 660 meter var både satt av sikkerhetshensyn og av hensyn til innbyggerne.
Men etter ulykken dukket det opp mange vitner som fortalte om flyet som passerte i 100 meters høyde over landsbyene og skremte folk og bilister. Hastigheten på 870 km/t var også det maksimale av det flyet kunne prestere og langt over tillatt fart.
Været var perfekt
Klokken 1310 ble gondolen som går fra fjellet Cermis ned til byen Cavalese fylt opp da 19 skiturister foruten heisføreren gikk om bord.
Det var flest tyskere og belgiere, men også noen italienere, østerrikere, en nederlender og en polsk mor med sin 14 år gamle sønn.
Fra gondolen så passasjerene ned på det som senere ble kjent som Monsterbakken i Tour de Ski. Været var perfekt og de som ikke var plaget av høydeskrekk kunne kikke fascinert ned på landskapet.
Snart var det bare et par minutter igjen til de kunne sette beina trygt på bakken.
Hadde ikke en sjanse
Omtrent samtidig om bord i Prowler-en gjenkjente navigatør Schweitzer det majestetiske fjellet Maramalata som markerte slutten på lavflygingsløypa før Easy 01 skulle dukke ned i dalen med kurs nordover.
Høyden var på bare 80–100 meter over terrenget. Ashby konsentrerte seg om alt utenfor flyet i den lave høyden, mens navigatøren fulgte med på kart og instrumenter.
– Jeg kikket ned for å finne innsjøen som skulle være i dalbunnen. Da jeg kikket opp igjen, rakk jeg så vidt å se kabelen som raste mot oss, fortalte Schweizer senere.
På dette tidspunktet var flyet lavere enn kabelspennet. Ashby registrerer noe gult til høyre i øyekroken. Det var solen som ble reflektert fra gondolen. Instinktivt trakk han oppover mot venstre.
Brøkdelen av et sekund senere traff flyet kabelspennet nedenfra. Selv med fem centimeters diameter hadde ikke stålkabelen en sjanse mot flyet.
Høyrevingen traff både bære- og trekkabelen i voldsom hastighet. Straks falt gondolen med de skrekkslagne passasjerene mot dalbunnen 80 meter under.
Sammenstøtet ble like brutalt som en flystyrt. Kun de forvridde gule restene av gondolskroget var gjenkjennbare i den blodige snøen. Resten var et virvar av stålkabler, knust skiutstyr og likrester.
Top Gun-massakre
Om bord i flyet hadde marerittet bare så vidt begynt. Mens Ashby klatret rett til værs for å få nok katapultsetehøyde kikket Schweitzer skrekkslagen ut på vingen.
– Den så ut som om noen hadde klart å skjære seg en tredel igjennom med motorsag, fortalte han senere.
Også halen hadde fått skader da kabelen traff den som en piskesnert. Men fortsatt holdt vingen – helt til flyet landet med drivstoff flommende fra vingen 15 minutter senere.
For besetningen var lettelsen enorm over å ha sluppet unna med livet i behold – helt til de fikk den knusende beskjeden om at 20 mennesker hadde omkommet i ulykken.
Alvoret ble ikke mindre etter hvert som vitnene til lavflygingen meldte seg. Snart var italienske medier fulle av overskrifter som "Top Gun-massakre i snøen" og "Lekte seg med uansvarlig cowboyflyging".
Ordren var ukjent
Etter hvert ble den politiske opinionen mot å ha amerikanske militærbaser i landet så stor at president Bill Clinton måtte rykke ut med en personlig unnskyldning.
USA insisterte på at saken skulle behandles i en krigsrett i hjemlandet. Tiltalen lød på 20 tilfeller av uaktsomt drap, noe som kunne bety fengsel på livstid for de fire tiltalte.
Ashby hevdet at de nye ordrene om doblingen av den gamle 300 meters grensen for lavflyging i området var ukjente for pilotene på skvadronen.
Han hadde handlet i god tro, og at høyden hadde vært såpass lav skyldtes feil på radarhøydemåleren.
Slettet bevis
I Marinekorpsets egen hemmeligstemplede rapport som den italienske avisen La Stampa fikk frigjort i 2011 står det at konvolutten med de nye lavflygingsbestemmelsene ble funnet uåpnet i flyet.
Kartet som de amerikanske pilotene brukte viste seg også å være fullstendig uegnet til lavflyging. På et vanlig veikart over Dolomittene er det nesten umulig å plassere fingeren uten å berøre et skitrekk eller luftspenn. På det amerikanske flykartet var ingen markert.
Den militære domstolen plasserte såpass mye av skylden på systemsvikt at den endte med å frikjenne besetningen.
Senere skulle Ashby og Schweitzer bli avskjediget for å ha ødelagt bevismateriale.
Det viste seg at videokassetten med opptakene fra turen som sannsynligvis viste mye lavflyging var blitt fjernet fra kameraet og brent.
– Det var for å skjule at vi satt og smilte under turen før ulykken. Det ville fått oss til å fremstå feil, hevdet Schweitzer senere.
Rammet tidligere
Ulykken i 1998 var ikke første gang Alpe Cermis-banen var involvert i en dødstragedie.
Den samme gondolbanen ble rammet av katastrofe i 1976 da kabelen røk. 9.mars var den ene gondolen på vei ned fra 2200 meter høye Alpe Cermis da tragedien inntraff. Gondolen med 44 personer om bord falt først 200 meter før den traff dalsiden og skled 100 meter videre nedover. Deretter ble den truffet og knust av det tre tonn tunge kabelopphenget. Halvparten av de omkomne var barn. Kun 14 år gamle Alessandra Piovesana overlevde ulykken. Årsaken til ulykken var en overlapp mellom bære- og støttekabelen. Ulykken i 1976 er omtalt som tidenes dødeligste kabelbane-ulykke.
