Pablo Picasso
Geniet var livløst etter fødsel – så fikk legen et lurt innfall
En sky av sigarrøyk var alt som skulle til for å redde et av verdens fremste kunstgenier fra å dø samtidig som han ble født. Ett resultat kan snart sees i det nye regjeringskvartalet i Oslo.
Guttebarnet overlevde som ved et under. Fødselen i den spanske byen Malaga 25. oktober 1881, hadde vært både langvarig og dramatisk. Samtlige som var til stede i huset ved Plaza de la Merced, regnet barnet som dødfødt.
Men ikke fødselslegen. Han blåste sigarrøyk inn i den nyfødtes nesebor. Barnet gjorde som de fleste ville gjort; han begynte å hoste, ble ildrød i ansiktet og skrek i raseri.
Det skulle bli siste gang Pablo Picasso ble tatt ved nesen.
Tidlig talent
Faren tilhørte middelklassen. Han malte naturalistiske bilder, og var den første som underviste gutten. Pablo la tidlig for dagen stor tegnebegavelse. Ifølge moren maste han alltid om «piz, piz», en forkortelse for lápiz, det spanske ordet for blyant.
Fra syvårsalderen underviste faren ham i figurtegning og oljemaleri. Pablo ble så oppslukt av å fremstille bilder at han ga blaffen i skolearbeidet. Den talentfulle gutten begynte i 1891 å signere sine malerier med morens pikenavn.
Fra 1895 studerte han kunst i Barcelona, dit familien hadde flyttet etter at Pablos søster Conchita var død av difteri. Senere studerte han i Madrid. Picasso foretok regelmessige reiser til Paris der han ble påvirket av stilartene postimpresjonisme og jugend. Selv tegnet og malte han i en spartansk, enkel stil.
Produktiv
Slik innledet han den første perioden i sin kunst – den såkalte blå perioden (1901-04). De melankolske bildene er malt i blått og blågrønt, bare av og til varmet av andre farger. Prostituerte og tiggere er hyppige motiver.
Hans første separatutstilling var i 1902, og fra 1904 var Picasso bofast i Frankrike. Et blå periode-eksempel er maleriet «Den gamle gitaristen» (1903) i Chicago Art Museum. Et annet er «De fattiges måltid» fra 1903 i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Den rosa perioden (1904–06) preges av en muntrere stil med oransje og rosa farger. Her ser man akrobater, harlekiner og sirkusfolk. Picasso ble tidlig opptatt av kvinner, og hans første elskerinne Fernande Olivier finnes på mange av maleriene. Picassos afrikansk-påvirkede periode (1907–09) var inspirert av afrikansk og iberisk kunst, og kunsten til Paul Cézanne.
I 1907 malte Picasso det som regnes som det første kubistiske maleriet: «Pikene i Avignon». Sammen med Georges Braque nådde kubismen høydepunktet mellom 1907 og 1914. I 1912 gjorde Picasso et nytt grep ved å lage sin første collage: han limte papir og en klut på et lerret og kombinerte det med malte felt.
Malte krigens raseri
Da 1. verdenskrig sluttet i 1918 ble Picasso etter hvert stadig mer opptatt av det ekstreme og rå. Noe av det han ble mest kjent for, var den politiske protesten og det pro-republikanske bildet «Guernica» fra 1937.
Bildet av den tyske flybombingen av den spanske landsbyen Guernica, historiens første bombeangrep fra luften mot et sivilt mål i Europa, gjør fortsatt inntrykk med sin legemliggjørelse av umenneskelighet, brutalitet og håpløshet. Siden 1992 har bildet hengt i Reina Sofia-museet i Madrid.
Under 2. verdenskrig bodde nazihateren Picasso fremdeles i Paris mens tyskerne okkuperte byen. Picasso ble ofte plaget av tyskerne, og droppet utstillinger under krigen. Men fortsatte å male, gjorde han.
Picassos frustrasjon fikk utløp i en annen syssel han engasjerte seg i – han skrev dikt. Mellom 1935 og 1959 skrev maleren mer enn 300 dikt og faktisk også to skuespill.
Picasso og kvinnene
Da Paris ble frigjort i 1944, var Picasso 63 år gammel. Han innledet et romantisk forhold til den unge kunststudenten Francoise Gilot. Med henne fikk han barna Claude (født 1947) og Paloma (født 1949). I sin bestselgende bok «Livet med Picasso» fra 1964 skildret Gilot Picassos utålelige oppførsel og myriader av erotiske sidesprang.
I 1961 ble modellen og elskerinnen Jacqueline Roque hans andre hustru. Ekteskapet varte ut Picassos liv.
Da han var i 70-årene, og opptatt av å male bilder av en grotesk utseende dverg som kurtiserer en vakker ung kvinnelig modell, var Picasso en svært anerkjent og rik kunstner. Picasso var en internasjonal kjendis. Han drev verdens fremste fotografer til vanvidd med ablegøyer og påfunn.
Fotografier av ham, tatt av legender som krigsfotografen Robert Capa og portrett-giganten Arnold Newman, ble selv salgsvarer som har oppnådd ekstreme priser i auksjoner hos verdens fremste auksjonshus. Publikum var like opptatt av hans levevis i utkanten av byen Mougins eller i Provence-Alpes-Côte d’Azur syd i Frankrike, som i hans kunst.
Mindre begeistret for den energiske mannen med de ildfulle øynene, var hans to barn. Forholdet mellom dem var anstrengt til det siste. Kanskje var det fordi Picasso var mer opptatt av å unnfange kunst enn å følge opp sine håpefulle.
Picasso arbeidet intenst, helt frem til sin død i Mougins 8. april 1973. Den spanskfødte maleren, billedhuggeren, keramikeren, kulissedesigneren, poeten og skuespillforfatteren ble 91 år gammel. Pablo Picasso ble gravlagt i Chateau Vauvenargues nær Aix-en-Provence i Frankrike.
Kona Jacqueline Roque nektet barna hans å gå i begravelsen.
Fortvilet og ensom etter Picassos død, tok hun livet av seg med et geværskudd i 1986, 59 år gammel.
Navnet skjemmer ingen
Under den katolske dåp i 1881 fikk presten en solid jobb med å holde orden på barnets navn:
Om foreldrene slet med å bli enige, skal være usagt. Men barnet skulle døpes Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Martyr Patricio Clito Ruiz y Picasso.
Navnerekken var til ære for katolske helgener og slektninger.
Senere i livet ble Picasso ateist. I dag er alt dette forkortet til Pablo Picasso.
