verdens mest berømte og beryktede fyrtårn
Fyrvokterne kalte det bare «helvetes eget helvete»
På Frankrikes vestkyst ligger noen av Europas eldste og villest beliggende fyrtårn. Mange av dem kan besøkes. Andre vil du slettes ikke oppsøke. Et av dem ble omtalt som «helvetes eget helvete» av fyrvokterne.
Den voldsomme stormen slo inn vindusrutene nederst i fyrtårnet. TV, møbler og kjøleskap ble kastet rundt. Gjenstander ble dratt med ut gjennom de knuste vinduene og forsvant i havet. Fyrvokter Theodore Malgorn må ha fryktet for livet.
Da han dristet seg ned for å åpne døren og ta en kikk ut, var ikke formålet å beskue naturkreftene. Theodore kikket simpelthen opp på helikopteret som kom flygende inn. Han trodde redningen var nær.
Det var den ikke. I alle fall ikke med det første. For om bord i helikopteret satt en fotograf som var ute for å ta noe så sjeldent som et bilde av La Jument i full storm. Fotografens bilde av fyrvokter Theodore Malgorn som kikket ut, i ferd med å bli oppslukt av de gigantiske bølgene, er blitt verdensberømt med ikonisk status.
Les også: Tre mann passet på fyret på den forblåste øya. Én dag var alle borte
Dagevis i storm
Fyrtårnet La Jument er det som i fyrvokter-kretser kalles et «helvete», en betegnelse på et fyrtårn som ligger i åpent hav. La Jument ligger utenfor øya Ouessant to mil fra fastlandet og Bretagnes Finistere-distrikt, i den sørvestre enden av Den engelske kanal
Her ute er det ekstra værhardt. Det 47 meter høye fyrtårnet har siden 1911 stått imot Iroisehavet, og veiledet sjøfolk gjennom de travleste skipsleiene Frankrike har å by på.
Denne desemberformiddagen i 1989 hadde stormen herjet i dagevis utenfor kysten av Bretagne. Fyrvokter Theodore Malgorn gikk og ventet på redningshelikopteret. Da et helikopter nærmet seg, var det derfor ikke så rart han trodde redningen var kommet.
Malgorn var muligens ikke så avslappet som han kunne virke på bildet. En enorm bølge var på vei inn mot tårnet. I siste liten fikk han kastet seg inn i fyrtårnet og lukket døren. Sannsynligvis i siste sekund. Historien endte godt. Malgorn ble senere hentet ut.
– Man kan ikke leke med sjøen, sa han i et intervju.
– Hadde jeg vært litt lenger unna døren, ville jeg ikke kommet meg inn i tårnet igjen. Da ville jeg vært død, slo han fast.
I over 110 år har det 48 meter høye fyrtårnet La Jument stått i mot elementene i et av de mest lumske farvannene i Nord-Atlanteren. Lyset ble tent for første gang i oktober 1911. Siste fyrvokter forlot La Jument i 1991 da det ble automatisert. Det fikk status som historisk monument i 2017.
I likhet med flere andre værutsatte fyr i området ble La Jument bygget for å danne en sikker lei gjennom den forræderske skjærgården utenfor Bretagne. På 1800-tallet gikk myndighetene aktivt til verks for å få bygget flere fyrtårn for å redusere risikoen for forlis og tap av menneskeliv og gods. Fyrene skulle være ledestjerner for sjøfolk gjennom de lunefulle farvannene fulle av rev og klipper. I dag har Bretagne rundt 50 fyrtårn. Dette er noen av de mest kjente - og beryktede:
Enorm rekkevidde
Øya Ouessant regnes som inngangsporten til Den engelske kanal og er Frankrikes vestligste punkt. Øya har rundt 900 innbyggere er kjent for sine svarte sauer, som stammer fra øya – og for sine fyrtårn. Ett av dem er 55 meter høye Créac’h malt i svart og hvitt.
Det ble tent i 1863, elektrifisert i 1888. Fyrtårnet markerer grensen mellom Den engelske kanal og Atlanteren. Créac’h regnes som ett av de kraftigste fyrtårnene i Europa: lysstrålen har en rekkevidde på 59 kilometer. Ifølge turistmyndigheten på Ouessant er fyrets bygningsmassen under renovasjon, men skal åpne for publikum i 2026.
Ouessant har også Bretagnes eldste fortsatt operative fyrtårn, Stiff. Det har vært i drift siden 1700. Fyret kan besøkes og byr på storslagen utsikt over Ouessant og Molène-skjærgården. Rett ved Stiff ligger også det 72 meter høye observasjonstårnet Vigie d'observation du rail d'Ouessant. Det ble reist i 1982 etter «Olympic Bravery»-forliset i 1976 og «Amoco Cadiz»-katastrofen to å senere (se egen ramme). Tårnet benyttes til å overvåke skipstrafikken utenfor øya der det passerer opptil 50 000 skip i året.
Les også: Les om Amoco Cadiz-katastrofen i denne saken om de verste maritime miljøkatastrofene
Belemret med ulykker
Le Four ble bygget på en 12 meter høy klippe på 25 meter i diameter, ved inngangen til Den engelske kanal nordøst for Ouessant. Byggingen ble påbegynt i 1869, men ble forsinket av røff sjø og måtte utsettes over vinteren.
Flere ulykker skjedde under byggingen av fyret. I april 1873 omkom tre menn da servicebåten kantret. Så sent som i desember 1978 druknet to voktere da en forsyningsbåt forliste. 15. mars 1874 sto fyrtårnet klart til tjeneste. Le Four ble automatisert i 1993.
Høyest i Europa
Nord i departementet Finistère, nordøst for La Jument, Créac’h og Le Four, står 82 meter høye L'Île Vierge, som er Europas høyeste fyrtårn. Lyset ble tent i 1902 og var bemannet til 2010. Tårnet er ikke bare høyt, lyset på toppen har også solid rekkevidde. Det er tale om rundt 52 kilometer.
Fyrtårnet på Vierge kan besøkes fra mars til oktober og det går ferge ut til øya. Om man tar de 397 trinnene til toppen, får man en storslått panoramautsikt over Bretagne-kysten og Abers- regionen.
Palasset
Det 41 meter høye Kéréon-fyret omtales ofte som «Palasset» eller «Palasset i helvete» på grunn av interiøret og beliggenheten i den utsatte Fromveur-korridoren sørøst for Ouessant. Ifølge turistmyndighetene på Ouessant er Kéréon det siste monumentale fyret som ble reist til sjøs i Frankrike.
Innvendig har det ungarske eikepaneler og gulv bygget i intarsia-teknikk. Byggingen av fyret startet i 1907 og det sto ferdig i 1916. Nå er det automatisert og strømforsynt av en vindturbin.
Til ære for faren
Sør i Finistère finner man dette 65 meter høye, landfaste fyrtårnet, Eckmühl. Navnet er hentet fra en bayersk landsby. Under Napoleonskrigene i 1809 ledet marskalk Louis-Nicolas Davout de franske troppene til seier i slaget ved Eckmühl (i dagens Tyskland).
Etter Davouts død, donerte datteren hans en større pengesum for å bygge et fyrtårn til sin fars ære. Fyrtårnet sto ferdig i 1897 og våker over den lumske skjærgården utenfor sørvestkysten av Bretagne.
Fyret kan besøkes, og tar du de 307 trappetrinnene opp til toppen av tårnet, får du storslagen utsikt over Audierne-bukten.
Ved verdens ende
Øya Île de Sein ligger ute i havet utenfor sørvestkysten av Bretagne og er bare 0,58 kvadratmeter stor. Øya har sitt navn fra et gammel sagn om ni prestinner – Cènes – som kunne få bølgene til å stige og synke.
Det mest prominente bygget på øya er det 51 meter høye Goulenez-fyret. Det er åpent for publikum i sommermånedene, og orker du å ta de 360 trappetrinnene til toppen, er belønningen en spektakulær 360-graders utsikt.
Det ligger flere legendariske og svært eksponerte fyrtårn i farvannet rundt den vesle øya. Ikke minst i Raz de Sein-stredet mellom Sein og det bretonske fastlandet. Stredet er beryktet for sine farlige strømforhold.
På Gorlebella-klippen ligger Vieille-fyret. Det ble bygget i 1887 for å lose sjøfarere gjennom Raz de Sein. Det var blant de siste fyrlyktene som ble elektrifisert og automatisert, noe som skjedde i 1995.
Gjorde vokterne gale
På en ugjestmild holme nord i Raz de Sein-stredet ligger det gåtefulle Tévennec-fyret. Det ble innviet i 1875 og skulle redusere alle forlisene i farvannet som angivelig skyldtes Ankou, en dødens tjener i bretonsk mytologi.
Tévennec-fyret ble raskt beryktet for å være hjemsøkt. Den første vokteren, Henri Porsmoguer, ga opp etter tre måneder og ble sinnssyk. I løpet av 35 år trettet Tévennec ut 23 voktere.
Noen av dem snakket om det uutholdelige ekkoet fra stemmene til skipbrudne sjømenn som gjallet gjennom det vesle bygget og gjorde en gal. Til slutt ville ingen ville ha jobben som fyrvokter i «dødens tårn».
Tévennec ble som Frankrikes første fyrtårn automatisert i 1910. Senere ble det avdekket at den angivelig uutholdelige støyen fra stemmene til døde sjømenn skyldes en undersjøisk hule som kunne skape en ubehagelig resonans.
«Helvetes helvete»
På Île de Sein kan man virkelig få følelsen av å være på verdens ende. Vest for øya er det bare åpent hav. Neste fastland er Newfoundland, bortsett fra et par klipper der noen svært eksponerte fyrtårn klamrer seg fast.
Ytterst står fyret som trolig har status som Frankrikes mest legendariske fyrtårn: Ar-Men. Omtalt som «helvetes eget helvete» av fyrvokterne. Det 37 meter høye fyrtårnet ligger i vestenden av revene Chaussée de l'Île de Sein. Fyrtårnet ble reist av sjømenn på en klippe ved samme navn (Ar-Men) mellom 1867 og 1881. De kunne bare jobbe ved lavvann grunnet den utfordrende beliggenheten.
Livet som fyrvokter på Ar-Men var som konstruksjonen selv: Krevende , særlig om vinteren. Slagene fra de enorme dønningene som opptrer hyppig i farvannet fikk hele tårnet til å riste. To voktere oppholdt seg på fyret i to uker av gangen, men det var ikke uvanlig at oppholdene ble forlenget siden været gjorde vaktskifte umulig. Ar-Men ble automatisert 10. april 1990.
– Ar-Men er selve symbolet på et fyrtårn, selve kongen, uttalte tidligere fyrvokter Louis Cozan til France24.
Det arrangeres utflukter til Ar-Men fra Île de Sein, men det kommer neppe som noen overraskelse at utfluktene har værforbehold.
